Nehemja 4:14
Så snart dere hører lyden av hornet, samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Så snart dere hører lyden av hornet, samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
Og jeg så, og reiste meg opp og sa til de høye menn, og til herrene, og til resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, som er stor og mektig, og kjemp for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hjem.
Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Wherever you hear the sound of the trumpet, gather to us there. Our God will fight for us.
Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg besaae (det) og gjorde mig rede, og sagde til de Ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Frygter ikke for deres Ansigt; tænker paa den store og den forfærdelige Herre, og strider for eders Brødre, eders Sønner og eders Døttre, eders Hustruer og eders Huse.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så meg rundt, reiste meg opp og sa til adelsmennene, lederne og folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, barn, døtre, koner og hjem.
And I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Do not be afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brethren, your sons, your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
And I looked,{H7200} and rose up,{H6965} and said{H559} unto the nobles,{H2715} and to the rulers,{H5461} and to the rest{H3499} of the people,{H5971} Be not ye afraid{H3372} of them:{H6440} remember{H2142} the Lord,{H136} who is great{H1419} and terrible,{H3372} and fight{H3898} for your brethren,{H251} your sons,{H1121} and your daughters,{H1323} your wives,{H802} and your houses.{H1004}
And I looked{H7200}{(H8799)}, and rose up{H6965}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto the nobles{H2715}, and to the rulers{H5461}, and to the rest{H3499} of the people{H5971}, Be not ye afraid{H3372}{(H8799)} of them{H6440}: remember{H2142}{(H8798)} the Lord{H136}, which is great{H1419} and terrible{H3372}{(H8737)}, and fight{H3898}{(H8734)} for your brethren{H251}, your sons{H1121}, and your daughters{H1323}, your wives{H802}, and your houses{H1004}.
& loked, and gat me vp, and sayde vnto the chefe men and rulers, & to the other people: Be not ye afrayed of them, thynke vpon ye greate LORDE which ought to be feared, & fighte for yor brethren, sonnes, daughters, wyues, & houses.
Then I behelde, and rose vp, and said vnto the Princes, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not afrayde of them: remember the great Lorde, and fearefull, and fight for your brethren, your sonnes, and your daughters, your wiues, and your houses.
And I loked, and gat me vp, and sayde vnto the chiefe men, to the rulers, and to the other people, Be not ye afrayde of them: but thinke rather vpon the great Lorde whiche ought to be feared, and fight for your brethre, your sonnes, your daughters, your wiues, & your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, [which is] great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Don't be you afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And I see, and rise up, and say unto the freemen, and unto the prefects, and unto the rest of the people, `Be not afraid of them; the Lord, the great and the fearful, remember ye, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.'
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, who is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, who is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And after looking, I got up and said to the great ones and to the chiefs and to the rest of the people, Have no fear of them: keep in mind the Lord who is great and greatly to be feared, and take up arms for your brothers, your sons, and your daughters, your wives and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, "Don't be afraid of them! Remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses."
When I had made an inspection, I stood up and said to the nobles, the officials, and the rest of the people,“Don’t be afraid of them. Remember the great and awesome Lord, and fight on behalf of your brothers, your sons, your daughters, your wives, and your families!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
12 Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
13 Jeg sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredte langs muren, langt fra hverandre.»
15 Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
16 Jeg sa også til folket: «La hver mann og hans tjener overnatte i Jerusalem, slik at de kan være vakter om natten og fortsette arbeidet om dagen.»
17 Verken jeg, mine brødre, mine menn eller vaktene som fulgte meg, fjernet klærne våre; hver hadde sitt våpen selv når vi hentet vann.
14 Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
4 Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi vil støtte deg i dette. Vær sterk og handle derfor."
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
16 Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
4 Men nå, vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær også sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
8 Deretter så jeg over situasjonen, reiste meg og sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.»
9 Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
20 Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
2 De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
9 De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
10 En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem kan gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.'
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
13 Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.
13 'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'
5 Da samlet lederne for familiene i Juda og Benjamin, sammen med prestene og levittene, alle som Gud hadde gitt en villig ånd, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
15 Slik har jeg nå besluttet i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
8 Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
17 Men du, gjør deg klar! Stå opp og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg la deg miste motet i deres nærvær.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'
9 Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'
3 Jeg sa til dem: 'Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vokterne fortsatt står på post, skal portene stenges og låses. Dere skal sette opp vakter fra Jerusalems innbyggere, hver mann på sin post og foran sitt eget hus.'
4 Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
22 Vær derfor på vakt og ikke vær sløv i denne saken, for det kan få alvorlige konsekvenser for kongens interesser.
15 Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
9 Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.
14 La derfor våre ledere bli igjen, og la alle i våre byer som har giftet seg med fremmede kvinner, komme til bestemte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, for å rense oss for denne synden og trekke Guds vrede bort fra oss."
16 Jeg arbeidet også på muren og kjøpte ingen jord, og alle mine tjenere samlet seg der for arbeidet.
4 De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
9 Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4 Og på levittenes plattform stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebya, Bani og Kenani, og de ropte høyt til Herren, sin Gud.
28 Malluk, Harim, og Baana er også signatarer.
12 Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.'