Nehemja 1:3
De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
They said to me, 'Those who survived the exile and are back in the province are in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burned with fire.'
De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
Og de sagde mig: De Overblevne, som ere overblevne af Fængslet, ere der i Landskabet udi stor Ulykke og i Forsmædelse, og Jerusalems Muur er nedreven, og dens Porte ere opbrændte med Ild.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burd with fire.
Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
And they said to me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
And they sayde vnto me: The remnaunt of the captiuyte are there in the londe in greate mysfortune & rebuke. The walles of Ierusalem are broken downe, and the portes ther of are brent with fyre.
And they sayde vnto me, The residue that are left of the captiuitie there in the prouince, are in great affliction and in reproche, & the wall of Ierusalem is broken downe, & the gates thereof are burnt with fire.
And they sayde vnto me: The remnaunt that are left of the captiuitie there in the lande, are in great affliction and rebuke: the wall of Hierusalem also is broken downe, and the gates thereof are burnt with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province [are] in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also [is] broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates of it are burned with fire.
and they say to me, `Those left, who have been left of the captivity there in the province, `are' in great evil, and in reproach, and the wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burnt with fire.'
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The small band of Jews now living there in the land are in great trouble and shame: the wall of Jerusalem has been broken down, and its doorways burned with fire.
They said to me, "The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach. The wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire."
They said to me,“The remnant that remains from the exile there in the province are experiencing considerable adversity and reproach. The wall of Jerusalem lies breached, and its gates have been burned down!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
16Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
20Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
1Disse er ordene fra Nehemja, Hakaljas sønn. Det hendte i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i byen Susa.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
2Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
3Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'
4Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten mot Dragekilden og til Møkkporten, og jeg inspiserte Jerusalems murer, som var nedbygget, og portene som var brent opp.
9For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.
12Vi informerer kongen om at jødene som har dratt opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De gjenoppbygger denne beryktede byen, preget av opprør og uroligheter. De ferdigstiller murene og reparerer fundamentene.
13Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
1Dette ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender: jeg har bygget muren rundt Jerusalem, men det gjenstår fortsatt ingen dører i portene.
1Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.
2De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
7Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
19De satte ild på Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dens palasser og ødela alt av verdi.
8Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
9Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
3I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
1Da muren var ferdigbygget og portene var satt på plass, ble portvaktene, sangerne og levittene utpekt til sine oppgaver.
10Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
1Dette er navnene på de som kom tilbake fra fangenskapet som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by:
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
15Slik at du kan undersøke de gamle dokumentene fra forfedrene dine. I dem kan du finne at denne byen har blitt kjent som en by med opprør og uroligheter fra gammel tid. Derfor ble denne byen ødelagt.
3Jeg sa til dem: 'Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vokterne fortsatt står på post, skal portene stenges og låses. Dere skal sette opp vakter fra Jerusalems innbyggere, hver mann på sin post og foran sitt eget hus.'
4Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
1Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
1Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
1Så sto ypperstepresten Eljasjib opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den, og de satte opp dører, låser og beslag.
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
8Kaldeerne brente kongens palass og husene til folket, og de rev ned Jerusalems murer.
15Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
12Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
7Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
8og et brev til Asaf, vokteren av kongens park, slik at han kan gi meg tømmer til portbommene på tempelens festning, bymuren, og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, for Guds gode hånd var over meg.
38Det andre sangkoret gikk den andre veien, og jeg fulgte etter dem sammen med halvparten av folket, oppover muren over Ovnene og til Den breie muren.
39Over Efraims port, over den gamle porten, Fiskeporen, Hananels tårn og til hundre-tårnet, ned til Saueporten, hvor de stanset ved Vaktporten.
14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær som var med kapteinen for livvakten.
4Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
6Det stod i brevet: 'Det sies blant folkene, og Gesjem sier også at du og jødene planlegger et opprør; derfor bygger du muren. Dessuten vil du bli kjent som konge i henhold til disse ryktene.'
3Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.