Nehemja 1:4

GT, oversatt fra Hebraisk

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 2:4 : 4 Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,
  • Sal 137:1 : 1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt, for vi husket Sion med dyp sorg.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.
  • Dan 2:18 : 18 Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
  • Dan 9:3 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte: 'Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
  • Sef 3:18 : 18 Se, på den tid vil jeg samle de som sørger over de tapte festene; de som bærer byrden av skam.
  • Sal 69:9-9 : 9 Jeg har blitt ukjent for mine brødre, en som er fremmed for min mors sønner. 10 Gud, jeg står overfor krav om det jeg ikke har stjålet.
  • Sal 102:13-14 : 13 Men Du, Herre, troner for alltid, Ditt navn varer i all evighet. 14 Men Du, Herre, vil stå opp for å ha medfølelse med Sion, for tiden er inne for å vise nåde.
  • 1 Sam 4:17-22 : 17 Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filistrene, og folket har lidd et stort tap. Dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde, og Guds ark er tatt.» 18 Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år. 19 Hans svigerdatter, Pinhas' kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, sank hun sammen og fødte, da smertene ble for sterke. 20 Da hun var døden nær, sa kvinnene som stod omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la ikke merke til dem. 21 Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Æren er borte fra Israel,» fordi Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og ektemann. 22 Hun sa: «Æren er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.»
  • Esra 5:11-12 : 11 Dette var svaret de ga oss: 'Vi er tjenere for Gud, himmelens og jordens skaper, og vi bygger opp igjen det huset som ble bygd for mange år siden, av en stor konge i Israel.' 12 Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
  • Esra 9:3 : 3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 1:1-3
    3 vers
    83%

    1 Disse er ordene fra Nehemja, Hakaljas sønn. Det hendte i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i byen Susa.

    2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.

    3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."

  • Neh 1:5-6
    2 vers
    80%

    5 Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

    6 La ditt øre være åpent og dine øyne se, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber dag og natt for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner deres synder, som vi, Israels barn, har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.

  • 80%

    3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.

    4 Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.

    5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.

    6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.

  • Neh 2:1-4
    4 vers
    80%

    1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året av kong Artaxerxes' regjering, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, for jeg hadde aldri vært trist foran ham tidligere.

    2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.

    3 Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'

    4 Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,

  • Dan 9:2-4
    3 vers
    79%

    2 I det første året av hans regjeringstid la jeg, Daniel, merke til i skriftene antallet år som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia, angående fullførelsen av Jerusalems ødeleggelse – sytti år.

    3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.

    4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 78%

    21 Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.

    22 For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'

    23 Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.

  • 1 Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.

  • 3 I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene. De fastet, gråt og klaget, og mange la seg i sekkestrie og aske.

  • 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker.

  • 11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.

  • 20 Mens jeg fortsatt talte og ba, og bekjente syndene mine og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herren min Gud på hans hellige fjell,

  • 74%

    17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'

    18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.

  • 74%

    10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.

    11 Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

  • 6 Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.

  • 6 Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.

  • 9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.

  • 1 Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.

  • Sak 7:3-4
    2 vers
    73%

    3 De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'

    4 Da fikk jeg et budskap fra Herren over hærskarene som sa:

  • 9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.

  • 9 Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.

  • 1 Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.

  • 18 Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.

  • 19 Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'

  • 28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.

  • 27 'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.

  • 9 For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.

  • 1 Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.

  • 7 Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.

  • 9 I det femte året av kong Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måneden, ble det annonsert en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

  • 25 Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.