Esra 9:3
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine i sorg, lot håret mitt og skjegget falle ut, og satt forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kledningen min, og jeg rev av meg håret fra hodet og skjegget, og jeg satt helt lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
When I heard this, I tore my garment and my robe, pulled out some of the hair from my head and beard, and sat down appalled.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.
Og der jeg hørte dette Ord, sønderrev jeg mit Klædebon og min Kappe, og jeg rev Haar af mit Hoved og mit Skjæg, og sad forskrækket.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
And when I heard this thing, I tore my garment and my mantle, and pulled out the hair of my head and of my beard, and sat down astonished.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen min, rev av håret på hodet og skjegget mitt, og satte meg lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, riftet av håret i hodet og skjegget, og satt målløs.
Da jeg hørte dette, med tegn på sorg og rev håret fra hodet og skjegget, satte jeg meg dypt bedrøvet på bakken.
And when I heard{H8085} this thing,{H1697} I tore{H7167} my garment{H899} and my robe,{H4598} and plucked off{H4803} the hair{H8181} of my head{H7218} and of my beard,{H2206} and sat down{H3427} confounded.{H8074}
And when I heard{H8085}{(H8800)} this thing{H1697}, I rent{H7167}{(H8804)} my garment{H899} and my mantle{H4598}, and plucked off{H4803}{(H8799)} the hair{H8181} of my head{H7218} and of my beard{H2206}, and sat down{H3427}{(H8799)} astonied{H8074}{(H8789)}.
Whan I herde this, I rente my clothes and my rayment, and plucte out the heer of my heade and of my beerd, and sat mournynge.
But when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, and pluckt off the heare of mine head, and of my beard, and sate downe astonied.
And when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, & pluckt of the heere of my head & of my beard, and sate mourning.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And at my hearing this word, I have rent my garment and my upper robe, and pluck out of the hair of my head, and of my beard, and sit astonished,
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And hearing this, with signs of grief and pulling out the hair of my head and my chin, I took my seat on the earth deeply troubled.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
When I heard this report, I tore my tunic and my robe and ripped out some of the hair from my head and beard. Then I sat down, quite devastated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.
6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld fram til i dag. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i de omkringliggende landene, til sverd, fangenskap, plyndring og ydmykelse, som vi ser nå.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
11 Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han klærne sine i sorg.
19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.
3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han sorgens klær i stykker, kledde seg i sørgeklær og gikk inn i Herrens hus.
1 Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
6 Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
31 Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
20 Da reiste Job seg, rev sitt kappeflik og barberte hodet sitt. Så falt han til jorden og tilba.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
11 David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
18 De skal kle seg i sekk, og frykten skal overvinne dem. Skam skal dekke alle ansikter, og alle hoder vil være barberte.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.
1 Da disse tingene var fullført, kom lederne til meg og sa: Folkene i Israel, prestene og levittene har ikke holdt seg atskilt fra de omkringliggende nasjonene med deres avskyelige skikker, fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 For de har tatt sine døtre til ekte for sine sønner, og blandet den hellige ætt med disse folkene. Og lederne og de fremste i folket har vært de første til å begå dette sviket.
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
1 Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.
15 Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.
19 Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
8 Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'
29 Klipp av ditt hår og kast det bort; løft opp en klage på høydedragene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
13 Jeg ristet også foldene på min kjortel og sa: 'Måtte Gud på samme måte riste ut av sin hus og eiendom enhver som ikke holder dette løftet! Måtte han bli utstøtt og tom!' Hele forsamlingen svarte 'Amen' og priste Herren. Folket handlet som de hadde lovet.
3 I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene. De fastet, gråt og klaget, og mange la seg i sekkestrie og aske.
27 'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
15 Mens han talte med meg slike ord, bøyde jeg ansiktet mot jorden og var stille.
8 Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?
6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
12 Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen, og brast i gråt. De rev klærne sine og kastet støv over hodet.
9 Om profetene: Hjertet mitt er knust i meg, alle bein skjelver av frykt. Jeg er som en beruset mann, som en som er overveldet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.
9 Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
24 I stedet for duft av parfyme skal det være stank, i stedet for et belte skal det være tau, i stedet for en vakker frisyre, skallethet, i stedet for fine klær, sekkefrakten, og i stedet for skjønnhet, merke av skam.
24 Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
3 De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
8 Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
18 Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.