Nehemja 13:8
Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.
Dette såret meg sterkt, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret.
Og jeg ble dypt bekymret; derfor kastet jeg ut alt som tilhørte Tobiah fra rommet.
Dette gjorde meg meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias ting ut av kammeret.
Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet; derfor fjernede jeg alt Tobias husholdningsartikler fra kammeret.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
I was greatly displeased, and I threw all of Tobiah’s household belongings out of the room.
Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.
Og det gjorde mig meget ondt, og jeg kastede alle Redskaber af Tobias Huus hen udenfor af Kammeret.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Og jeg ble svært bedrøvet og kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
This upset me very much; so I threw all of Tobiah’s household goods out of the room.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
Det var svært ubehagelig for meg, og jeg kastet alle Tobias’ eiendeler ut av kammeret.
Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.
Og det var ondt i mine øyne; så jeg kastet alle Tobias ting ut av rommet.
and it greued me sore, and I cast forth all the vessels of Tobias house out of the chest,
And it grieued me sore: therefore I cast forth all the vessels of the house of Tobiah out of the chamber.
And it greeued me sore: therefore I cast foorth all the vessels of the house of Tobia out of the chamber:
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
It grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
and it is very displeasing to me, and I cast all the vessels of the house of Tobiah without, out of the chamber,
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it was evil in my eyes: so I had all Tobiah's things put out of the room.
It grieved me severely: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the room.
I was very upset, and I threw all of Tobiah’s household possessions out of the storeroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.
9Da befalte jeg at rommet skulle renses, og jeg satte tilbake karene til Guds hus, kornofrene og røkelsen.
10Jeg fikk også vite at levittene ikke mottok sine andeler, og at hver av dem og sangerne som gjorde tjeneste, hadde flyktet til sine egne åkre fordi de ikke fikk det de skulle.
11Så jeg irettesatte høvdingene og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forsømt?» Deretter samlet jeg dem og stilte dem tilbake i sine oppgaver.
4Før dette hadde presten Eliashib gjort plass i Guds hus for Tobia, en slektning av ham, noe som førte til stor illevarsel.
5Det rommet var stort, og der hadde de tidligere lagt kornoffrene, røkelsen, karene, og tiendedelene av korn, vin og olje som var bestemt for levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene.
11Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem kan gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.'
12Men jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham; han talte profetisk mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.
13De betalte ham for å skremme meg, så jeg skulle synde ved å handle på denne måten; da kunne de bruke dette mot meg for å gi meg et dårlig rykte.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
19De snakket også vel om ham i mitt nærvær og videreformidlet mine ord til ham. Tobia sendte videre brev for å skremme meg.
28En av sønnene til Jojada, sønn av ypperstepresten Elisjib, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.
29Husk dem, min Gud, fordi de har besudlet prestedømmet og pakten med prestene og levittene.
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg satte avdelinger for prestene og levittene, hver til sitt arbeid.
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
7Jeg overveide saken i mitt hjerte, og klandret de rike og myndighetene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av deres egne brødre!' Så samlet jeg en stor forsamling mot dem.
3De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
20En eller to ganger overnattet kjøpmenn og selgere av alle slags varer utenfor Jerusalem.
21Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen.
22Jeg befalte levittene å rense seg selv og komme for å vokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis meg nåde i henhold til din store kjærlighet.
17I de dagene sendte også adelsmenn i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom også tilbake til dem.
13Jeg ristet også foldene på min kjortel og sa: 'Måtte Gud på samme måte riste ut av sin hus og eiendom enhver som ikke holder dette løftet! Måtte han bli utstøtt og tom!' Hele forsamlingen svarte 'Amen' og priste Herren. Folket handlet som de hadde lovet.
13Og Herren sa til meg: «Kast det til pottemakeren, den verdifulle summen som jeg ble vurdert til av dem.» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
8Herrens ord kom til meg:
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
4Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
7Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
7Jeg gjorde som jeg ble befalt. Tok ut mine saker som byrder på dagen som om de skulle være for eksil, og gravde en åpning i veggen om kvelden med mine hender. Jeg bar dem ut i mørket, og bar dem på skulderen foran øynene deres.
8Herrens ord kom til meg om morgenen, og han sa:
17Jeg irettesatte høvdingene i Juda og sa til dem: «Hva er dette onde dere gjør? Dere vanhelliger sabbaten!»
15Og jeg er veldig vred på de arrogante nasjonene; for jeg var bare litt vred, men de har forsterket det onde.
24Jeg valgte ledere blant prestene, tolv menn, nemlig Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre.
25Jeg veide ut til dem sølvet og gullet og karene, som var ofret til vår Guds hus av kongen, hans rådgivere, ledere og hele Israel som var til stede.
4Juda sa: «Arbeidernes krefter svikter, det er mye rusk; vi klarer ikke å bygge muren.»
4'Jeg skal slippe den løs,' sier Herren, Allhærs Gud. 'Den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære både tre og stein.'
14Husk meg, min Gud, for dette, og glem ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for Guds hus og dets tjenester.
17Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
3Og fordi jeg har glede i min Guds hus, gir jeg min egen personlige formue av gull og sølv til min Guds hus, i tillegg til alt det jeg har forberedt til det hellige huset.
16Prestene gikk inn i det innerste delene av Herrens hus for å rense det, og de førte ut alle urenhetene de fant i Herrens tempel forgården. Levittene tok imot det for å føre det ut til Kedron-dalen.
18Alle redskapene i Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans lederes skatter, tok han med seg til Babel.
19De satte ild på Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dens palasser og ødela alt av verdi.
20da vil jeg fjerne dere fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til et ordtak og en hån blant alle folk.
19Karene som ble gitt til deg for tjenesten i din Guds hus, skal du sette foran Gud i Jerusalem.
1Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.
8Når de setter sin terskel ved siden av min terskel og sin dørstolpe ved siden av min dørstolpe, så er det bare en vegg mellom meg og dem. Ved sine avskyeligheter har de gjort mitt hellige navn urent, derfor straffet jeg dem i min vrede.
3På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han drev dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
13Han førte ut alle skattene fra Herrens hus og fra kongens hus. Han fjernet alle gullgjenstandene som Salomo, Israels konge, hadde laget for templet, slik Herren hadde sagt.