Nehemja 5:6

GT, oversatt fra Hebraisk

Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 11:8 : 8 Alle dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra ut, både du og hele folket som følger deg!' Deretter skal jeg dra ut.' Og Moses forlot Farao i stor harm.
  • 4 Mos 16:15 : 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
  • Neh 13:8 : 8 Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Jeg overveide saken i mitt hjerte, og klandret de rike og myndighetene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av deres egne brødre!' Så samlet jeg en stor forsamling mot dem.

    8Jeg sa til dem: 'Vi, så langt vi har kunnet, har kjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Men dere selger til og med deres egne brødre—de blir solgt til oss?' Da ble de stille, for de hadde ingenting å svare.

    9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'

    10Jeg og mine nærmeste har også lånt dem penger og korn. La oss derfor slutte med denne utlåningen med renter!

    11Gi derfor tilbake til dem i dag deres marker, vingårder, oliventrær og hus, og også den hundreenden av penger, korn, ny vin og olje som dere har krevd av dem som renter.

    12De svarte: 'Vi skal gi det tilbake og kreve ingenting av dem. Vi skal gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre det de lovet.

  • Neh 5:1-5
    5 vers
    77%

    1Folket og deres koner ropte med høy stemme mot sine jødiske brødre.

    2Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre, og vi trenger korn for å overleve.'

    3Andre sa: 'Vi må pantsette våre åkrer, vingårder og hus for å få korn under denne hungersnøden.'

    4Andre igjen sa: 'Vi har lånt penger til kongens skatt med våre åkrer og vingårder som pant.'

    5Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er deres barn. Likevel må vi tvinge våre sønner og døtre til å bli tjenere. Noen av våre døtre er allerede blitt underkastet, men vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre åkrer og vingårder tilhører andre.'

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    74%

    3De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.

  • 15Og jeg er veldig vred på de arrogante nasjonene; for jeg var bare litt vred, men de har forsterket det onde.

  • 11Hør derfor på meg og send tilbake fangene dere har tatt fra deres brødre, for Herrens intense vrede hviler over dere.»

  • 6Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.

  • 1Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.

  • 6Jeg var sint på mitt folk; jeg vanhelliget min arv og overga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de gamle.

  • 11Så jeg irettesatte høvdingene og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forsømt?» Deretter samlet jeg dem og stilte dem tilbake i sine oppgaver.

  • 7Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.

  • 71%

    3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.

    4Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.

  • 70%

    23Min vrede skal brenne, og jeg vil straffe dere med sverd; deres koner vil bli enker, og deres barn vil bli foreldreløse.

    24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant dere, skal du ikke være som en långiver overfor ham, du skal ikke pålegge ham rente.

  • 8Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.

  • 17Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'

  • 6«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'

  • 34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 10Nå har jeg i hjertet som mål å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for å vende bort hans brennende vrede fra oss.

  • 11Men Herrens vrede fyller meg, og jeg er utmattet av å holde den tilbake. Jeg vil utøse den over barna i gatene og over de unge mennene som er samlet. For mange, inkludert kvinner, eldre og langlivede, skal falle.

  • 5Våre fiender sa: «De vet ikke om trusselen vår før vi er midt blant dem, dreper dem og stopper arbeidet.»

  • 18Derfor skal jeg også handle med min vrede. Jeg vil ikke spare mitt øye, og jeg vil ikke vise barmhjertighet. Selv om de roper med høy røst inn i mine ører, vil jeg ikke høre dem.

  • 17Jeg irettesatte høvdingene i Juda og sa til dem: «Hva er dette onde dere gjør? Dere vanhelliger sabbaten!»

  • 8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.

  • 20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.

  • 12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.

  • 5Da taler han til dem i sin vrede, og i sin raseri skremmer han dem.

  • 68%

    31For denne byen har vært til mitt raseri fra den dagen de bygde den og til denne dagen, for at jeg skal ta den bort fra mitt ansikt,

    32Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.

  • 6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'

  • 5Og jeg har hørt klagen fra Israels barn over at egypterne holder dem i slaveri, og jeg har husket min pakt.

  • 9Herrens ord kom til meg og lød:

  • 27Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.

  • 16Jeg arbeidet også på muren og kjøpte ingen jord, og alle mine tjenere samlet seg der for arbeidet.

  • 2Herren har vært sterkt sint på fedrene deres.