Sakarja 7:3
De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens hus, og til profetene, og sa: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i disse årene?
De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
They asked the priests of the house of the LORD of Hosts and the prophets, 'Should I weep in the fifth month and abstain, as I have done for so many years?'
og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
at de skulde sige til Præsterne, som vare hos den Herre Zebaoths Huus, og til Propheterne, sigende: Mon jeg skal græde i den femte Maaned, saa jeg skal fraskille mig, som jeg haver gjort nu saa mange Aar?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?
And to speak to the priests who were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these many years?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'
og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
[ and] to speak{H559} unto the priests{H3548} of the house{H1004} of Jehovah{H3068} of hosts,{H6635} and to the prophets,{H5030} saying,{H559} Should I weep{H1058} in the fifth{H2549} month,{H2320} separating{H5144} myself, as I have done{H6213} these so many years?{H8141}
And to speak{H559}{(H8800)} unto the priests{H3548} which were in the house{H1004} of the LORD{H3068} of hosts{H6635}, and to the prophets{H5030}, saying{H559}{(H8800)}, Should I weep{H1058}{(H8799)} in the fifth{H2549} month{H2320}, separating{H5144}{(H8736)} myself, as I have done{H6213}{(H8804)} these so many years{H8141}?
and that they shulde saye vnto the prestes, which were in the house of the LORDE of hoostes, and to the prophetes: Shulde I wepe in the fyfte moneth, and absteyne, as I haue done now certayne yeares?
And to speake vnto the Priests, which were in the House of the Lorde of hostes, and to the Prophets, saying, Should I weepe in the fift moneth, and separate my selfe as I haue done these so many yeeres?
And that they shoulde speake vnto the priestes which were in the house of the Lorde of hoastes, and to the prophetes, saying: should I wepe in the fifth moneth, & abstayne as I haue done nowe certaine yeres?
[And] to speak unto the priests which [were] in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Hosts, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
speaking unto the priests who `are' at the house of Jehovah of Hosts, and unto the prophets, saying, `Do I weep in the fifth month -- being separated -- as I have done these so many years?'
`and' to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
[ and] to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
And to say to the priests of the house of the Lord of armies and to the prophets, Am I to go on weeping in the fifth month, separating myself as I have done in past years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Armies, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
by asking both the priests of the temple of the LORD of Heaven’s Armies and the prophets,“Should we weep in the fifth month, fasting as we have done over the years?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da fikk jeg et budskap fra Herren over hærskarene som sa:
5 Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
1 I det fjerde året av kong Darius, den fjerde måneden, Kislev, kom Herrens ord til meg.
2 Betel sendte sine representanter, Sareser og Regem-Melek, sammen med mennene sine for å søke Herrens nåde.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og handlinger, og så vil jeg la dere bo på dette stedet.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
3 Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
18 Herren, Gud over hærskarene, kom til meg og sa:
19 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal bli til glede, fest og lykkelige dager for Judas hus; elsk derfor sannhet og fred.
17 De skal skynde seg og løfte en klagesang over oss, så våre øyne renner av tårer og våre øyelokk drypper vann.
18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
1 Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
1 I det sjuende året, den tiende dagen i den femte måneden, kom Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
9 Herrens ord kom til meg og lød:
16 Til prestene og hele folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på profetene som sier til dere: Se, Herrens hus' kar skal snart bli brakt tilbake fra Babylon, for de profeterer løgn.
17 Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
1 Og det skjedde i det året, i begynnelsen av kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, sa til meg i Herrens hus, i presteskapets og hele folkets nærvær:
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!
13 Kle dere i sekkestrie og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret. Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for matoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
18 Men hvis de virkelig er profeter, og Herrens ord er med dem, bør de be Herren over hærskarene om at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke må bli brakt til Babylon.
6 Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
7 Så proklamerte de i Juda og Jerusalem at alle som hadde vendt tilbake fra eksil, skulle samles i Jerusalem innen en viss tid.
6 Men mine ord og mine forskrifter, som jeg ga mine profeter, innhentet ikke fedrene deres? Da vendte de tilbake og sa: 'Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og handlinger, slik har han gjort med oss.'
7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden sjebat, i det andre året av Darius' regjering, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og sa:
7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8 Esra ankom Jerusalem i den femte måneden, i det sjuende året av kongens regjeringstid.
3 Kong Sidkia sendte da Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia, og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.»
3 Si til dem: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.'
9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
29 Presten Sefanja leste dette brevet for profeten Jeremia.
7 Er ikke disse meldingene som Herren sendte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var trygg, med folkerike byer rundt omkring, mens Negev og lavlandet var øde?
8 Herren ga meg et nytt budskap og sa:
7 For prestens lepper skal bevare kunnskap, og folket skal søke undervisning fra hans munn, for han er Herrens budbringer, hærskarenes Gud.
8 I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Zerubbabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, sammen med prestene, levittene og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet, å sette levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.
5 Profeten Jeremia svarte profeten Hananja i presteskapets og hele folkets nærvær, som stod i Herrens hus.
13 Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
1 På den tiden, i de dager, vil jeg gjenopprette Juda og Jerusalem.
9 I det femte året av kong Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måneden, ble det annonsert en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
13 Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
12 Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.
11 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene hva loven sier:
5 Han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Nå må dere hellige dere selv og hellige hus for Herren, deres fedres Gud. Fjern alt som er urent fra helligdommen.»
9 og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'
6 Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
16 Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.