Og antallet av alle menn som ble omskåret, var seks hundre og førtifem menn, og to hundre og førtiseks barn.

Men Chiddekem, sønn av Pered, far til Hamor, og hans seks brødre, ville ikke høre på Shechem og hans far Hamor, og de ville ikke bli omskåret, for forslaget fra Jakobs sønner var avskyelig for dem, og deres sinne ble sterkt hevet over at byens folk ikke hadde hørt på dem.

Og på kvelden den andre dagen fant de åtte små barn som ikke var blitt omskåret, for deres mødre hadde skjult dem for Shechem og hans far Hamor, og for mennene i byen.

Og Shechem og hans far Hamor sendte bud etter dem for å få dem brakt til seg for å bli omskåret, da sprang Chiddekem og hans seks brødre mot dem med sverdene sine og søkte å drepe dem.

Og de søkte også å drepe Shechem og hans far Hamor, og de søkte å drepe Dina sammen med dem på grunn av denne saken.

Og de sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Er det ingen kvinner blant døtrene til deres brødre cananeerne, at dere ønsker å ta til dere døtre av hebreerne, som dere ikke kjente før, og vil gjøre dette som deres fedre aldri befalte dere?

Tror dere at dere vil lykkes med dette som dere har gjort? Og hva vil dere svare i denne saken til deres brødre cananeerne, som vil komme i morgen og spørre dere om dette?

Og hvis deres handling ikke vil framstå som rett og god i deres øyne, hva vil dere gjøre for livet deres, og hva vil dere gjøre for våre liv, dersom dere ikke har hørt på våre stemmer?

Og hvis innbyggerne i landet og alle deres brødre, barna av Ham, skulle høre om deres handling, og si:

På grunn av en hebraisk kvinne gjorde Shechem og hans far Hamor, og alle innbyggerne i deres by, det de ikke hadde vært kjent med og som deres forfedre aldri befalte dem. Hvor vil dere da fly, eller hvor vil dere skjule skammen deres, alle deres dager foran deres brødre, innbyggerne i Kanaan?

Nå kan vi derfor ikke tåle dette som dere har gjort, heller ikke kan vi bære denne åk over oss, som våre forfedre ikke befalte oss.

Se, i morgen vil vi gå og samle alle våre brødre, de cananeiske brødrene som bor i landet, og vi vil alle komme og slå dere og alle som stoler på dere, så det ikke skal bli igjen noe rester fra dere eller dem.

Og da Hamor og hans sønn Shechem og alle byens folk hørte Chiddekem og hans brødres ord, ble de fryktelig redde for sine liv på grunn av ordene deres, og de angret på det de hadde gjort.

Og Shechem og hans far Hamor svarte faren Chiddekem og hans brødre og sa til dem: Alle ordene som dere talte til oss er sanne.

Si nå ikke, og gjør dere ikke innbillinger i hjertene deres om at vi gjorde dette på grunn av kjærligheten til hebreerne, for våre forfedre befalte oss det ikke.

Men fordi vi så at det ikke var deres intensjon og ønske å innvilge våre ønsker angående deres datter, med mindre på denne betingelsen, hørte vi på deres stemmer og gjorde denne handlingen som dere så, for å oppnå vårt ønske fra dem.

Og når vi har oppnådd vår forespørsel fra dem, vil vi da gå tilbake til dem og gjøre mot dem det som dere sier til oss.

Vi ber dere derfor om å vente og bli i ro til vårt kjøtt er helbredet og vi igjen blir sterke, og så vil vi sammen gå mot dem og gjøre mot dem det som ligger i hjertene deres og i våre.

Og Dina, datteren til Jakob, hørte alle disse ordene som Chiddekem og hans brødre hadde sagt, og hva Hamor og hans sønn Shechem og folket i byen deres hadde svart dem.

Og hun skyndte seg og sendte en av hennes tjenestepiker, som hennes far hadde sendt for å ta seg av henne i huset til Shechem, til Jakob, hennes far og til hennes brødre, og sa:

Slik rådet Chiddekem og hans brødre om dere, og slik svarte Hamor og Shechem og folkene i byen dem.

Og da Jakob hørte disse ordene ble han fylt med vrede, og han ble indignert på dem, og hans sinne brant mot dem.

Og Simeon og Levi svor og sa: Så sant Herren lever, jordens Gud, ved denne tiden i morgen skal det ikke bli igjen noen rester i hele byen.

Og tjue unge menn hadde skjult seg som ikke var omskåret, og disse unge mennene kjempet mot Simeon og Levi, og Simeon og Levi drepte atten av dem, og to flyktet fra dem og kom seg unna til noen kalkgruver som befant seg i byen, og Simeon og Levi lette etter dem, men fant dem ikke.

Og Simeon og Levi fortsatte å gå rundt i byen, og de drepte alle byens folk med sverdets egg, og de etterlot seg ingen.

Og det var stor forferdelse midt i byen, og ropet fra byens folk steg opp til himmelen, og alle kvinner og barn ropte høyt.

Og Simeon og Levi drepte hele byen; de etterlot seg ikke en eneste mann som var igjen i hele byen.

Og de drepte Hamor og hans sønn Shechem med sverdets egg, og de tok med seg Dina fra huset til Shechem og dro derfra.

Og Jakobs sønner gikk og kom tilbake, og de traff de drepte, og plyndret all eiendommen som var i byen og på marken.

Og mens de tok byttet, reiste tre hundre menn seg og kastet støv på dem og slo dem med steiner, da vendte Simeon seg mot dem og drepte dem alle med sverdets egg, og Simeon snudde seg mot Levi og kom inn i byen.

Og de tok med seg deres sauer og okser og storfe, og også resten av kvinnene og småbarna, og de førte alt dette bort, og de åpnet en port og gikk ut og kom til sin far Jakob med kraft.

Og da Jakob så alt det de hadde gjort mot byen, og så plyndringen de tok fra dem, ble Jakob meget sint på dem, og Jakob sa til dem: Hva er dette dere har gjort mot meg? Se, jeg fikk hvile blant de kananeiske innbyggerne i landet, og ingen av dem blandet seg inn i mine saker.

Og nå har dere gjort meg til en som er avskyelig for innbyggerne i landet, blant kananeerne og perizzittene, og jeg er bare et lite antall, og de vil samle seg mot meg og drepe meg når de hører om deres verk med deres brødre, og jeg og min husstand vil bli ødelagt.

Og Simeon og Levi og alle deres brødre med dem svarte sin far Jakob og sa til ham: Se, vi lever i landet, og skal Shechem gjøre dette mot vår søster? Hvorfor er du stille over alt det Shechem har gjort? Skal han behandle vår søster som en skjøge på gatene?

Og antallet kvinner som Simeon og Levi tok til fanger fra byen Shechem, som de ikke drepte, var fem og åtti og hadde ikke kjent noen mann.

Og blant dem var det en ung pike av vakker utseende og velstående, som het Bunah, og Simeon tok henne som sin kone, og antallet av mennene som de tok til fanger og ikke drepte, var førti og syv, og resten drepte de.

Og alle de unge mennene og kvinnene som Simeon og Levi hadde tatt til fanger fra byen Shechem, var tjenere for Jakobs sønner og for deres barn etter dem, til den dagen Jakobs sønner gikk ut av Egypt.

Og da Simeon og Levi hadde gått ut av byen, reiste de to unge mennene som var blitt igjen, som hadde skjult seg i byen, og ikke døde blant byens folk, seg opp, og disse unge mennene gikk inn i byen og vandret omkring i den, og fant byen øde uten mennesker, og bare kvinner gråt, og disse unge mennene ropte ut og sa: Se, dette er det onde som Jakobs sønner, hebreerne, gjorde mot denne byen ved at de i dag ødela en av de kananeiske byene, og var ikke redde for sine liv i hele Kanaan.

Og disse mennene forlot byen og dro til byen Tapnach, og de kom dit og fortalte innbyggerne i Tapnach alt som hadde skjedd med dem, og alt som Jakobs sønner hadde gjort mot byen Shechem.

Og informasjonen nådde Jashub, kongen av Tapnach, og han sendte menn til byen Shechem for å se disse unge mennene, for kongen trodde dem ikke i denne beretningen, og sa: Hvordan kunne to menn legge waste en så stor by som Shechem?

Og budbringere fra Jashub kom tilbake og fortalte ham, og sa: Vi kom til byen, og den er ødelagt, det er ikke en mann der; bare gråtende kvinner; heller ikke er det noen flokk eller storfe der, for alt som var i byen tok Jakobs sønner bort.

Og Jashub undret seg over dette, og sa: Hvordan kunne to menn gjøre dette, å ødelegge en så stor by, og ingen mann kunne stå imot dem?

For noe lignende har ikke vært siden Nimrods dager, og ikke engang fra den fjerneste tid har noe lignende skjedd; og Jashub, kongen av Tapnach, sa til sitt folk: Vær modige, så skal vi gå og kjempe mot disse hebreerne, og gjøre mot dem som de gjorde mot byen, og vi skal hevne saken til byens folk.

Og Jashub, kongen av Tapnach, rådførte seg med sine rådgivere om denne saken, og rådgiverne hans sa til ham: Du vil ikke lykkes alene mot hebreerne, for de må være sterke for å gjøre dette mot hele byen.

Hvis to av dem la waste hele byen, og ingen sto imot dem, vil de sikkert reise seg imot oss og ødelegge oss også hvis du går mot dem.

Men hvis du vil sende bud til alle kongene som omgir oss, og la dem komme sammen, da vil vi gå med dem og kjempe mot Jakobs sønner; så vil du lykkes mot dem.

Og Jashub hørte ordene til sine rådgivere, og deres ord gledet ham og folket hans, og han gjorde slik; og Jashub, kongen av Tapnach, sendte til alle kongene av amorittene som omgir Shechem og Tapnach, og sa:

Gå opp med meg og hjelp meg, så skal vi slå Jakob, hebreeren, og alle hans sønner, og ødelegge dem fra jorden, for slik gjorde han med byen Shechem, og vet dere ikke om det?

Og alle kongene av amorittene hørte om det onde som Jakobs sønner hadde gjort mot byen Shechem, og de var sterkt forundret over dem.

Og de syv kongene av amorittene samlet seg med alle sine hærer, omtrent ti tusen menn med draget sverd, og de kom for å kjempe mot Jakobs sønner; og Jakob hørte at kongene av amorittene hadde samlet seg for å kjempe mot sine sønner, og Jakob ble meget redd, og det stresset ham.

Og Jakob utbrøt mot Simeon og Levi, og sa: Hva er dette for en handling dere gjorde? Hvorfor har dere skadet meg og brakt alle Kanaanittene mot meg for å ødelegge meg og min husstand? For jeg var i ro, jeg og min husstand, og dere har gjort dette mot meg, og provosert innbyggerne i landet mot meg med deres handlinger.

Og Juda svarte sin far, og sa: Var det for ingenting at mine brødre Simeon og Levi drepte alle innbyggerne i Shechem? Sannelig, det var fordi Shechem hadde ydmyket vår søster, og overtrådt Guds bud til Noah og hans barn, for Shechem tok vår søster bort med makt, og begikk utroskap med henne.

Og Shechem gjorde alt dette onde, og ikke en av innbyggerne i hans by blandet seg inn i saken for å si: Hvorfor vil du gjøre dette? Sannelig, for dette gikk mine brødre og slo byen, og Herren overgav den i deres hender, fordi innbyggerne hadde overtrådt Guds bud. Er det da for ingenting at de har gjort alt dette?

Og nå, hvorfor er du redd eller stresset, og hvorfor er du misfornøyd med mine brødre, og hvorfor er din vrede tent mot dem?

Sannelig, vår Gud som overgav byen Shechem og folket til dem, han vil også overgi alle de cananeiske kongene som kommer mot oss, og vi skal gjøre mot dem som mine brødre gjorde mot Shechem.

Nå vær rolig om dem og kast bort frykten din, men stol på Herren vår Gud, og be til ham om å hjelpe oss og redde oss, og overgi våre fiender i våre hender.

Og Juda kalte en av sine farers tjenere, og sa: Gå nå og se hvor de kongene som kommer mot oss, er plassert med sine hærer.

Og tjeneren gikk og så langt borte, og gikk opp mot Sihon-fjellet, og så alle leirene til kongene stående på markene, og han kom tilbake til Juda og sa: Se, kongene er plassert på marken med alle leirene sine, et folk uhyre tallrikt, som sanden ved havets bred.

Og Juda sa til Simeon og Levi, og til alle sine brødre: Styrk dere selv og vær menn av verdi, for Herren vår Gud er med oss, frykt dem ikke.

Stå opp, hver mann, belagt med sine krigsredskaper, sin bue og sitt sverd, og vi skal gå og kjempe mot disse uomskårne menn; Herren er vår Gud, han vil frelse oss.

Og de reiste seg, og hver belte seg med sine krigsredskaper, store og små, elleve sønner av Jakob, og alle Jakobs tjenere med dem.

Og alle tjenere av Isakk som var med Isakk i Hebron, kom til dem utstyrt med alle slags krigsmidler, og Jakobs sønner og deres tjenere, som var hundreogtolv menn, gikk mot disse kongene, og Jakob også gikk med dem.

Og Jakobs sønner sendte til sin far Isakk, Abrahams sønn, til Hebron, som er Kireat-arba, og sa:

Be vi ber deg til Herren vår Gud, om å beskytte oss fra hendene til Kanaanittene som kommer mot oss, og å overgi dem i våre hender.

Og Isakk, Abrahams sønn, ba til Herren for sine sønner, og sa: O Herre Gud, du lovet min far, og sa: Jeg vil multiplisere din ætt som stjernene på himmelen, og du lovet også meg, og bekreft ditt ord, nå som Kanaan-kongene kommer sammen for å krige mot mine barn, fordi de har ikke begått vold.

Nå ber jeg deg, Herre Gud, hele jordens Gud, forvrenk jeg ber deg rådene til disse kongene så de ikke må kjempe mot mine sønner.

Og imponer hjertene til disse kongene og deres folk med skrekk for mine sønner, og senk deres stolthet, så de kan avstå fra mine sønner.

Og med din sterke hånd og utstrakte arm frels mine sønner og deres tjenere fra dem, for makt og styrke er i dine hender til å gjøre alt dette.

Og Jakobs sønner og deres tjenere gikk mot disse kongene, og de stolte på Herren sin Gud, og mens de var på vei, bad Jakob, deres far, også til Herren og sa: O Herre Gud, mektige og opphøyde Gud, som har regjerte fra eldgamle dager, fra den gang og inntil nå og for alltid;

Du er den som vekker kriger og får dem til å opphøre, i din hånd er makt og styrke for å opphøye og for å senke; O må min bønn være akseptabel for deg, så du kan vende deg mot meg med din barmhjertighet, for å imponere hjertene til disse kongene og deres folk med skrekk for mine sønner, og skremme dem og deres leire, og med din store godhet frelse alle dem som stoler på deg, for det er du som kan underlegge folk for oss og redusere nasjoner under vår makt.