Og alle kongene av amorittene kom og stilte seg opp på marken for å rådføre seg med sine rådgivere om hva som skulle gjøres med Jakobs sønner, for de var fortsatt redde for dem, idet de sa: Se, to av dem drepte hele byen Sikhem.

Og Herren hørte bønnene til Isak og Jakob, og han fylte hjertene til alle disse kongenes rådgivere med stor frykt og skrekk, slik at de i enstemmighet utbrøt:

Er dere sinnsforvirrede denne dagen, eller har dere ingen forståelse, at dere vil kjempe mot hebreerne, og hvorfor vil dere glede dere over deres egen undergang denne dagen?

Se, to av dem kom til byen Sikhem uten frykt eller terror, og de drepte alle innbyggerne i byen, så ingen mann sto imot dem, og hvordan vil dere være i stand til å kjempe mot dem alle?

Visst vet dere at deres Gud er svært glad i dem, og har gjort mektige ting for dem, slike som ikke har blitt gjort fra eldgamle dager, og blant alle nasjonenes guder, er det ingen som kan gjøre som hans mektige gjerninger.

Visst leverte han deres far Abraham, hebréen, fra Nimrods hånd, og fra hånden til alt hans folk som mange ganger hadde søkt å drepe ham.

Han reddet ham også fra ilden som kong Nimrod hadde kastet ham i, og hans Gud befriede ham fra det.

Og hvem annet kan gjøre slikt? Visst var det Abraham som drepte de fem kongene av Elam, da de hadde rørt ved sønnen av hans bror som på den tiden bodde i Sodoma.

Og tok sin trofaste tjener fra huset sitt og noen av sine menn, og de forfulgte kongene av Elam på én natt og drepte dem, og gjenopprettet alt broren hans sønn hadde fått tatt fra seg.

Og visst vet dere at Guden til disse hebréerne er meget glad i dem, og de er også glade i ham, for de vet at han har reddet dem fra alle sine fiender.

Og se, gjennom sin kjærlighet til sin Gud, tok Abraham sin eneste og dyrebare sønn og hadde tenkt å ofre ham som et brennoffer til sin Gud, og hadde det ikke vært for Gud som forhindret ham fra å gjøre dette, ville han da ha gjort det på grunn av sin kjærlighet til sin Gud.

Og Gud så alle hans gjerninger, og svor til ham, og lovet ham at han ville redde hans sønner og hele hans ætt fra hver vanskelighet som kunne ramme dem, fordi han hadde gjort dette, og gjennom sin kjærlighet til sin Gud kvalte han sin medfølelse for sitt barn.

Og har dere ikke hørt hva deres Gud gjorde mot Farao, kongen av Egypt, og mot Abimelek, kongen av Gerar, da han tok Abrahams kone, som sa om seg selv: Hun er min søster, for at de ikke skulle drepe ham på grunn av henne, og tenke å ta henne til kone? Og Gud gjorde mot dem og deres folk alt det dere har hørt om.

Og se, vi så med våre egne øyne at Esau, broren til Jakob, kom mot ham med fire hundre menn, med hensikt å drepe ham, for han husket at han hadde tatt bort sin fars velsignelse fra ham.

Og han gikk for å møte ham da han kom fra Syria, for å slå moren med barna, og hvem reddet ham fra hans hender enn hans Gud som han hadde tillit til? Han reddet ham fra sin brors hånd og også fra hans fiender, og visst vil han igjen beskytte dem.

Hvem vet ikke at det var deres Gud som inspirerte dem med styrke til å gjøre det onde mot byen Sikhem, som dere har hørt om?

Kunne det så være med deres egen styrke at to menn kunne ødelegge en så stor by som Sikhem, hadde det ikke vært for deres Gud som de stolte på? Han sa og gjorde alt dette for å drepe innbyggerne i byen i deres by.

Og kan dere deretter seire over dem som har kommet sammen fra byen deres for å kjempe mot dem alle, selv om tusen ganger så mange flere skulle komme til deres hjelp?

Visst vet dere og forstår at dere ikke kommer for å kjempe mot dem, men dere kommer for å krige mot deres Gud som har utvalgt dem, og dere har derfor alle kommet i dag for å bli ødelagt.

Derfor, avstå nå fra det onde som dere prøver å bringe over dere selv, og det vil være bedre for dere å ikke gå til kamp mot dem, selv om de bare er få i antall, for deres Gud er med dem.

Og da kongene av amorittene hørte alle de ord deres rådgivere sa, ble deres hjerter fylt med frykt, og de var redde for Jakobs sønner og ville ikke kjempe mot dem.

Og de bøyd sine ører for ordene fra sine rådgivere, og de hørte på alle deres ord, og ordet fra rådgiverne gledet kongene meget, og de handlet etter det.

Og kongene snudde seg og avsto fra Jakobs sønner, for de våget ikke å gå mot dem for å krige, for de var svært redde for dem, og deres hjerter smeltet innenfor dem av frykten for dem.

For dette skjedde fra Herren mot dem, for han hørte bønnene til sine tjenere Isak og Jakob, for de stolte på ham; og alle disse kongene vendte tilbake med sine leire den dagen, hver til sin egen by, og de kjempet ikke på det tidspunktet mot Jakobs sønner.

Og Jakobs sønner holdt sin posisjon den dagen til kvelden motsatt Sihon-fjellet, og da de så at disse kongene ikke kom for å kjempe mot dem, vendte Jakobs sønner hjem.