Og ved årets begynnelse drog Jakobs sønner fra Sikem, og de kom til Hebron, til sin far Isak, og de bodde der, men flokken og husdyrene deres beitet de daglig i Sikem, for det var godt og rikt beite der i de dager, og Jakob og hans sønner og hele husstanden deres bodde i Hebron-dalen.

Og det var i de dager, i det året, det hundreogtredje året av Jakobs liv, i det tiende året etter at Jakob kom fra Padan-Aram, at Lea, Jakobs kone, døde; hun var femtifire år gammel da hun døde i Hebron.

Og Jakob og hans sønner begravde henne i hulen på marken i Makpela, som ligger i Hebron, som Abraham hadde kjøpt fra hetittene for å bruke som gravsted.

Og Jakobs sønner bodde sammen med sin far i Hebron-dalen, og alle innbyggerne i landet kjente deres styrke, og deres berømmelse nådde over hele landet.

Og Josef, Jakobs sønn, og hans bror Benjamin, sønnene av Rakel, Jakobs kone, var ennå unge i de dager, og deltok ikke i kampene med sine brødre i alle amorittenes byer.

Og da Josef så styrken til sine brødre, og deres storhet, berømmet han dem og lovpriste dem, men han anså seg selv som større enn dem, og hevet seg over dem; og Jakob, hans far, elsket ham også mer enn noen av sine sønner, for han var en sønn av hans høye alder, og gjennom sin kjærlighet til ham, laget han ham en fargerik kappe.

Og da Josef så at hans far elsket ham mer enn sine brødre, fortsatte han å heve seg over dem, og han brakte sin far onde beretninger om dem.

Og Jakobs sønner, som så hele Josefs oppførsel mot dem, og at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet ham, og de kunne ikke snakke fredelig til ham i alle dager.

Og Josef var sytten år gammel, og han fremhevet seg fortsatt over sine brødre, og tenkte på å heve seg over dem.

På den tiden drømte han en drøm, og han kom til sine brødre og fortalte dem drømmen, og han sa til dem: Jeg drømte en drøm, og se, vi var alle bånd som samlet seg i marken, og min bunt reiste seg og plasserte seg på bakken, og deres bunter omringet den og bøyde seg for den.

Og hans brødre svarte ham og sa til ham: Hva betyr denne drømmen som du har drømt? Forestiller du deg i ditt hjerte å regjere eller herske over oss?

Og han kom fortsatt til sin far Jakob, og Jakob kysset Josef da han hørte disse ordene fra hans munn, og Jakob velsignet Josef.

Og da Jakobs sønner så at deres far hadde velsignet Josef og kysset ham, og at han elsket ham veldig mye, ble de misunnelige på ham og hatet ham mer.

Og etter dette drømte Josef en annen drøm og fortalte drømmen til sin far i nærvær av sine brødre, og Josef sa til sin far og sine brødre: Se, jeg har nok en gang drømt en drøm, og se, solen og månen og de elleve stjernene bøyde seg for meg.

Og hans far hørte ordene fra Josef og hans drøm, og da han så at hans brødre hatet Josef på grunn av dette, irettesatte Jakob derfor Josef foran sine brødre angående denne saken, og sa: Hva betyr denne drømmen som du har drømt, og dette å heve deg over dine brødre som er eldre enn deg?

Forestillte du deg i ditt hjerte at jeg og din mor og dine elleve brødre vil komme og bøye oss for deg, at du taler disse tingene?

Og hans brødre ble misunnelige på ham på grunn av hans ord og drømmer, og de fortsatte å hate ham, og Jakob oppbevarte drømmene i sitt hjerte.

Og Jakobs sønner gikk en dag for å beite sin fars flokk i Sikem, for de var fortsatt gjetere i de dager; og mens Jakobs sønner beitet i Sikem, forsinket de seg, og tiden for å samle inn dyrene var passert, og de hadde ikke kommet tilbake.

Og Jakob så at sønnen hans var forsinket i Sikem, og Jakob sa til seg selv: Kanskje folket i Sikem har reist seg for å kjempe mot dem, derfor har de forsinket tilbakevendingen i dag.

Og Jakob kalte sin sønn Josef og befalte ham, og sa: Se, dine brødre beiter i Sikem i dag, og se, de har ennå ikke kommet tilbake; gå nå derfor og se hvor de er, og gi meg beskjed om velferden til dine brødre og velferden til flokken.

Og Jakob sendte sin sønn Josef til Hebron-dalen, og Josef kom til sine brødre i Sikem, men kunne ikke finne dem, og Josef gikk rundt i marken nær Sikem for å se hvor hans brødre hadde gått, og han mistet veien i ødemarken, og visste ikke hvilken vei han skulle gå.

Og en engel fra Herren fant ham vandrende på veien mot marken, og Josef sa til Herrens engel: Jeg søker mine brødre; har du ikke hørt hvor de beiter? og engelen fra Herren sa til Josef: Jeg så dine brødre beite her, og jeg hørte dem si at de ville dra for å beite i Dotan.

Og Josef hørte engelen fra Herren, og han gikk til sine brødre i Dotan og fant dem i Dotan som beitet flokken.

Og Josef nærmet seg sine brødre, og før han kom nær dem, hadde de bestemt seg for å drepe ham.

Og Simeon sa til sine brødre: Se, drømmetytteren kommer til oss i dag, kom nå derfor, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene i ødemarken, og når vår far spør etter ham, skal vi si at et ondsinnet dyr har ødelagt ham.

Og Ruben hørte ordene til brødrene sine angående Josef, og han sa til dem: Dere bør ikke gjøre dette, for hvordan kan vi se vår far Jakob i ansiktet? Kast ham i denne brønnen for å dø der, men strek ikke ut en hånd på ham for å spille hans blod; og Ruben sa dette for å redde ham fra deres hender, for å bringe ham tilbake til sin far.

Og da Josef kom til sine brødre, satte han seg foran dem, og de reiste seg mot ham og grep ham og slo ham til jorden, og de rev av den fargerike kappe han hadde på.

Og de tok ham og kastet ham i en brønn, og i brønnen var det ikke vann, men slanger og skorpioner. Og Josef var redd for slangene og skorpionene som var i brønnen. Og Josef ropte høyt, og Herren skjulte slangene og skorpionene i veggene av brønnen, og de gjorde ham ikke noe ondt.

Og Josef ropte fra brønnen til sine brødre og sa til dem: Hva har jeg gjort mot dere, og hva har jeg syndet? hvorfor frykter dere ikke Herren angående meg? Er jeg ikke av deres ben og kjøtt, og er ikke Jakob deres far, min far? hvorfor gjør dere dette mot meg i dag, og hvordan vil dere kunne se vår far Jakob i ansiktet?

Og han fortsatte å rope og kalle på sine brødre fra brønnen, og han sa: O Juda, Simeon, og Levi, mine brødre, løft meg opp fra mørkets sted som dere har plassert meg i, og kom i dag og ha medfølelse med meg, dere Guds barn og sønner av Jakob min far. Og hvis jeg har syndet mot dere, er dere ikke sønnene av Abraham, Isak, og Jakob? Hvis de så en foreldreløs, ville de ha medfølelse med ham, eller en som var sulten, ville de gi ham brød å spise, eller en som var tørst, ville de gi ham vann å drikke, eller en som var naken, ville de gi ham klær!

Og hvordan vil dere da holde tilbake deres medfølelse fra deres bror, for jeg er av deres kjøtt og ben, og hvis jeg har syndet mot dere, vil dere sikkert gjøre dette for min fars skyld!

Og Josef talte disse ordene fra brønnen, og hans brødre kunne ikke høre ham, eller bøye sine ører for ordene fra Josef, og Josef gjemte seg og gråt i brønnen.

Og Josef sa: O at min far visste, i dag, hva mine brødre har gjort mot meg, og ordene som de i dag har talt til meg.

Og alle hans brødre hørte hans rop og gråt i brønnen, og hans brødre gikk bort fra brønnen, slik at de ikke skulle høre ropene fra Josef og hans gråt i brønnen.