Og Jakob levde i landet Egypt i sytten år, og Jakob sine dager og årene av hans liv var hundre og førtisju år.

På den tiden ble Jakob rammet av den sykdommen som han døde av, og han sendte bud etter sin sønn Josef fra Egypt, og Josef kom fra Egypt og gikk til sin far.

Og Jakob sa til Josef og til sine sønner: Se, jeg dør, og Gud av deres forfedre skal besøke dere og føre dere tilbake til landet som Herren svor å gi dere og deres barn etter dere; nå, når jeg er død, begrav meg i hulen som er i Makpela i Hebron i Kanaan, nær mine forfedre.

Og Jakob fikk sine sønner til å sverge å begrave ham i Makpela, i Hebron, og hans sønner sverget ham angående dette.

Og han befalte dem og sa: Tjen Herren deres Gud, for han som utfriede deres fedre, vil også utfri dere fra all nød.

Og Jakob sa: Kall alle deres barn til meg, og alle barna til Jakobs sønner kom og satte seg foran ham, og Jakob velsignet dem, og han sa til dem: Herren deres forfedres Gud skal gi dere tusen ganger så mye og velsigne dere, og måtte han gi dere velsignelsen fra deres far Abraham; og alle barna til Jakobs sønner gikk ut den dagen etter at han hadde velsignet dem.

Og neste dag kalte Jakob igjen på sine sønner, og de samlet seg alle og kom til ham og satte seg foran ham, og Jakob velsignet sine sønner den dagen før sin død, hver enkelt velsignet han i henhold til sin velsignelse; se, det er skrevet i lovboken som tilhører Herren og Israel.

Og Jakob sa til Juda: Jeg vet, min sønn, at du er en mektig mann blant dine brødre; hersk over dem, og dine sønner skal herske over sine sønner for alltid.

Bare lær dine sønner buen og alle krigsredskapene, så de kan kjempe kampene til sin bror som skal herske over sine fiender.

Og Jakob befalte igjen sine sønner denne dagen og sa: Se, jeg skal i dag samles til mitt folk; bær meg opp fra Egypt, og begrav meg i hulen i Makpela som jeg har befalt dere.

Men ta dere i vare, jeg ber dere, så ingen av deres sønner bærer meg, bare dere selv, og slik skal dere gjøre mot meg når dere bærer min kropp for å ta den med til Kanaan for å begrave meg.

Juda, Issakar og Sebulon skal bære min bår på østsiden; Ruben, Simeon og Gad mot sør, Efraim, Manasse og Benjamin mot vest, Dan, Asher og Naftali mot nord.

La ikke Levi bære sammen med dere, for han og hans sønner skal bære paktsarken til Herren blant israelittene i leiren, la heller ikke min sønn Josef bære, for som en konge, så la hans herlighet være; likevel skal Efraim og Manasse ta hans plass.

Slik skal dere gjøre mot meg når dere bærer meg bort; forsøm ikke noe av alt jeg befaler dere; og det skal skje at når dere gjør dette mot meg, så vil Herren minnes dere gunstig og deres barn etter dere for alltid.

Og dere, mine sønner, ær hverandre og deres slektninger, og befal deres barn og barnebarn etter dere å tjene Herren deres Guds alle dager.

For at dere skal forlenge deres dager i landet, dere og deres barn og barnebarn for alltid, når dere gjør det som er godt og rett i Herrens, deres Guds, øyne, så dere går i alle hans veier.

Og du, Josef, min sønn, tilgi jeg ber deg, uretten fra dine brødre og alle deres misgjerninger i den skade de påførte deg, for Gud mente det til din og dine barns fordel.

Og, min sønn, forlat ikke dine brødre til innbyggerne i Egypt, hverken sår deres følelser, for se, jeg overlater dem til Guds hånd og din hånd for å beskytte dem mot egypterne; og Jakobs sønner svarte sin far og sa: Å, vår far, alt det du har befalt oss, det skal vi gjøre; måtte Gud bare være med oss.

Og Jakob sa til sine sønner: Så må Gud være med dere når dere holder alle hans veier; vend ikke fra hans veier, verken til høyre eller venstre, når dere gjør hva som er godt og rett i hans øyne.

For jeg vet at mange og grusomme plager vil ramme dere i de siste dager i landet, ja, deres barn og barnebarn; bare tjen Herren, så vil han frelse dere fra all nød.

Og det skal skje at når dere går etter Gud for å tjene ham og lærer deres barn etter dere, og deres barnebarn, å kjenne Herren, da vil Herren reise opp for dere og deres barn en tjener fra blant deres barn, og Herren vil frelse dere gjennom hans hånd fra all nød, og føre dere ut av Egypt og tilbake til fedrenes land for å arve det trygt.

Og Jakob sluttet å befale sine sønner, og han trakk føttene sine inn i sengen, han døde og ble samlet til sitt folk.

Og Josef falt over sin far, og han ropte og gråt over ham og kysset ham, og han ropte med bitter stemme og sa: Å, min far, min far.

Og sønnenes kvinner og hele husstanden hans kom og falt over Jakob, og de gråt over ham, og skrek med høy stemme om Jakob.

Og alle Jakobs sønner reiste seg sammen, og de rev sine klær, og de satte sekk på hoftene, og de falt på ansiktet og kastet støv på hodet mot himmelen.

Og nyheten ble fortalt til Osnath, Josefs kone, og hun reiste seg og tok på seg sekk, og hun sammen med alle de egyptiske kvinnene med henne kom og sørget og gråt for Jakob.

Og også alle folkene i Egypt som kjente Jakob kom den dagen da de hørte dette, og hele Egypt gråt i mange dager.

Og også fra Kanaan kom kvinnene til Egypt da de hørte at Jakob var død, og de gråt for ham i Egypt i sytti dager.

Og det skjedde etter dette at Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere sin far med myrra og røkelse og all slags innsmurt olje og parfyme, og legene balsamerte Jakob som Josef hadde befalt dem.

Og hele Egypts folk og de eldste og alle innbyggerne i Gosen sørget og gråt over Jakob, og alle hans sønner og barnebarna hans sørget og gråt over sin far Jakob i mange dager.

Og etter at sorgens dager var over, ved slutten av sytti dager, sa Josef til Farao: Jeg vil dra opp og begrave min far i Kanaan, som han fikk meg til å sverge, og deretter vil jeg komme tilbake.

Og Farao sendte Josef og sa: Dra opp og begrav din far som han sa, og som han fikk deg til å sverge; og Josef reiste seg med alle sine brødre for å dra til Kanaan for å begrave sin far Jakob som han hadde befalt dem.

Og Farao befalte at det skulle bli kunngjort over hele Egypt, og sa: Den som ikke drar opp med Josef og hans brødre til Kanaan for å begrave Jakob, skal dø.

Og hele Egypt hørte om Faraos kunngjøring, og de reiste seg alle sammen, og alle Faraos tjenere, og de eldste av hans hus, og alle eldste av Egypts land gikk opp med Josef, og alle officerene og adelsmennene av Farao gikk opp som Josef sine tjenere, og de dro for å begrave Jakob i Kanaan.

Og Jakobs sønner bar båren han lå på; i henhold til alt det deres far befalte dem, så gjorde hans sønner mot ham.

Og båren var av rent gull, og den var innlagt rundt omkring med onyxsteiner og bdellium; og dekselet på båren var av gull vevd arbeid, forbundet med tråder, og over dem var kroker av onyxsteiner og bdellium.

Og Josef la en stor gylden krone på hodet til sin far Jakob, og han satte en gylden septer i hånden hans, og de omga båren slik som det var skikken for kongene mens de levde.

Og alle troppene fra Egypt gikk foran ham i denne ordningen, først alle de mektige fra Farao, og de mektige fra Josef, og etter dem de andre innbyggerne i Egypt, og de var alle beltelede med sverd og utstyrte med brynjer, og krigsutstyr var over dem.

Og alle som gråt og sørget gikk på avstand i motsetning til båren, og de gikk og gråt og jamret, og resten av folket fulgte båren.

Og Josef og hans husstand gikk sammen nær båren barfot og gråt, og resten av Josefs tjenere gikk rundt ham; hver mann hadde sine smykker på seg, og de var alle bevæpnet med sine krigsredskaper.

Og femti av Jakobs tjenere gikk foran båren, og de strødde myrra og aloer og all slags parfyme langs veien, og alle Jakobs sønner som bar båren gikk over parfymeriet, og Jakobs tjenere gikk foran dem og strødde parfymen langs veien.

Og Josef gikk opp med en tung følge, og de gjorde dette hver dag inntil de kom til Kanaan, og de kom til treskeplassen i Atad, som var på den andre siden av Jordan, og de sørget med en meget stor og tung sorg på det stedet.

Og alle kongene i Kanaan hørte om dette, og de kom alle ut, hver mann fra sitt hus, trettifire konger i Kanaan, og de kom alle med sine menn for å sørge og gråte over Jakob.

Og alle disse kongene så Jakobs bår, og se, Josefs krone var på den, og de satte også sine kroner på båren, og de omga den med kroner.

Og alle disse kongene sørget der på stedet med Jakobs sønner og Egypt over Jakob, for alle kongene i Kanaan visste om Jakobs og hans sønners mot.

Og rapporten nådde Esaus ører og sa: Jakob døde i Egypt, og hans sønner og hele Egypt fører ham til Kanaan for å begrave ham.

Og Esau hørte dette, og han bodde i Seir-fjellene, og han reiste seg med sine sønner og hele sitt folk og hele sin husstand, et meget stort folk, og de kom for å sørge og gråte over Jakob.

Og det skjedde da Esau kom, at han sørget for sin bror Jakob, og hele Egypt og hele Kanaan reiste seg igjen og sørget i stor sørg over Jakob på det stedet.

Og Josef og hans brødre bragte sin far Jakob fra det stedet, og de gikk til Hebron for å begrave Jakob i hulen ved sine fedre.

Og de kom til Kireat-Arba, til hulen, og da de kom, sto Esau med sine sønner mot Josef og hans brødre som en hindring i hulen, og sa: Jakob skal ikke begraves der, for dette tilhører oss og vår far.

Og Josef og hans brødre hørte ordene fra Esaus sønner, og de ble meget vrede, og Josef nærmet seg Esau og sa: Hva er dette de har sagt? Sannelig, min far Jakob kjøpte det fra deg for store rikdommer etter Isaacs død, for fem og tjue år siden, og også hele Kanaan kjøpte han fra deg og dine sønner, og din avkom etter deg.

Og Jakob kjøpte det for sine sønner og deres avkom etter ham som en arv for alltid, og hvorfor taler du disse tingene denne dagen?

Og Esau svarte og sa: Du taler falskt og forkynner løgner, for jeg solgte ikke noe som tilhørte meg i hele dette landet, slik du sier, og heller ikke kjøpte min bror Jakob noe som tilhørte meg i dette landet.

Og Esau sa disse tingene for å forføre Josef med sine ord, for Esau visste at Josef ikke var til stede de dagene da Esau solgte alt som tilhørte ham i Kanaan til Jakob.

Og Josef sa til Esau: Sannelig, min far la inn disse tingene hos deg i kjøpsskriftet og vitnet om dokumentet med vitner, og se, det er hos oss i Egypt.

Og Esau svarte og sa til ham: Bring dokumentet, alt du vil finne i dokumentet, så vil vi gjøre.

Og Josef kalte på sin bror Naftali og sa: Skynd deg raskt, ikke bli værende, og løp, jeg ber deg, til Egypt og hent alle dokumentene; kjøpsskriftet, det forseglede dokumentet og det åpne dokumentet, og også alle de første dokumentene hvor alle transaksjonene av det førstefødte er skrevet, hent dem.

Og du skal bringe dem hit til oss, slik at vi kan lære fra dem alle ordene fra Esau og hans sønner som de talte denne dagen.

Og Naftali hørte på stemmen til Josef, og han skyndte seg og løp ned til Egypt, og Naftali var lettere til fot enn noen av hindene som var i ørkenen, for han gikk på kornaks uten å knuse dem.

Og da Esau så at Naftali var gått for å hente dokumentene, økte han og hans sønner motstanden mot hulen, og Esau og hele hans folk reiste seg mot Josef og hans brødre for å strid.

Og alle Jakobs sønner og folket i Egypt kjempet mot Esau og hans menn, og Esaus sønner og folket hans ble slått for Jakobs sønner, og Jakobs sønner drepte av Esaus folk førti menn.

Og Chushim, sønnen av Dan, Jakobs sønn, var på den tiden sammen med Jakobs sønner, men han var omtrent hundre alen unna kampplassen, for han ble tilbake med Jakobs sønner ved Jakobs bår for å beskytte den.

Og Chushim var døv og stum, men han forsto likevel stemmen av forvirring blant menneskene.

Og han spurte og sa: Hvorfor begraver dere ikke de døde, og hva er denne store forvirringen? Og de svarte ham wordene fra Esau og hans sønner; og han løp til Esau midt i kampen, og han slo Esau med sverdet, og han kuttet av hodet hans, og det spratt bort, og Esau falt blandt folkene i striden.

Og da Chushim gjorde dette, vant Jakobs sønner over Esau sine sønner, og Jakobs sønner begravde sin far Jakob med makt i hulen, og Esaus sønner så det.

Og Jakob ble begravet i Hebron, i hulen i Makpela som Abraham hadde kjøpt av hetittenes sønner for eiendommens begravelsesplass, og han ble begravet i meget kostbare klær.

Og ingen konge fikk æresbehandling av den type som Josef ga sin far ved hans død, for han begravde ham med stor ære som kongenes begravelse.

Og Josef og hans brødre sørget i syv dager for sin far.