Og byene i Sodoma hadde fire dommere for fire byer, og disse var deres navn: Serak i byen Sodoma, Sharkad i Gomorra, Zabnac i Admah, og Menon i Zeboyim.

Og Eliezer, Abrahams tjener, ga dem forskjellige navn, og han omdøpte Serak til Shakra, Sharkad til Shakrura, Zebnac til Kezobim, og Menon til Matzlodin.

Og etter krav fra deres fire dommere fikk folkene i Sodoma og Gomorra reist senger i gatene i byene, og hvis en mann kom til disse stedene, grep de ham og brakte ham til en av sine senger, og med makt fikk de ham til å ligge i dem.

Og mens han la seg ned, ville tre menn stå ved hans hode og tre ved hans føtter, og måle ham etter sengens lengde, og hvis mannen var kortere enn sengen, ville disse seks menn strekke ham ved hver ende, og når han ropte til dem, ville de ikke svare ham.

Og hvis han var lengre enn sengen, ville de trekke sammen de to sidene av sengen i hver ende, inntil mannen kom til døden.

Og hvis han fortsatte å rope til dem, ville de svare ham og si, Slik skal det gjøres med en mann som kommer til vårt land.

Og når menn hørte alt dette som folket i Sodom gjorde, holdt de seg unna å komme dit.

Og når en fattig mann kom til deres land, ville de gi ham sølv og gull, og kunngjøre i hele byen at ingen skulle gi ham en munnfull brød å spise, og hvis den fremmede ble der noen dager og døde av sult, uten å ha fått en munnfull brød, ville alle folket i byen komme ved hans død og ta tilbake sitt sølv og gull som de hadde gitt ham.

Og de som kunne gjenkjenne sølvet eller gull de hadde gitt ham, tok det tilbake, og ved hans død strippet de ham også for hans klær, og de ville kjempe om dem, og han som seiret over sin nabo tok dem.

Og de ville etterpå bære ham og begrave ham under buskene i ørkenen; slik gjorde de hver gang med dem som kom til dem og døde i deres land.

Og etter en tid sendte Sara Eliezer til Sodom for å se etter Lot og spørre om hans velvære.

Og Eliezer dro til Sodom, og han møtte en mann fra Sodom som kjempet med en fremmed, og mannen fra Sodom strippet den fattige mannen for alle hans klær og gikk sin vei.

Og denne fattige mannen ropte til Eliezer og ba ham om hjelp på grunn av hva mannen fra Sodom hadde gjort mot ham.

Og han sa til ham, Hvorfor handler du slik mot den fattige mannen som kom til ditt land?

Og mannen fra Sodom svarte Eliezer og sa, Er denne mannen din bror, eller har folkene i Sodom utnevnt deg som dommer i dag, siden du snakker om denne mannen?

Og Eliezer kjempet med mannen fra Sodom på grunn av den fattige mannen, og da Eliezer nærmet seg for å ta tilbake den fattige mannens klær fra mannen fra Sodom, skyndte han seg og slo Eliezer i pannen med en stein.

Og blodet strømmet rikelig fra Eliezers panne, og da mannen så blodet, grep han tak i Eliezer og sa, Gi meg min lønn for å ha kvittet deg med dette dårlige blodet som var i din panne, for slik er skikken og loven i vårt land.

Og Eliezer sa til ham, Du har såret meg og ber meg om å betale deg for det; og Eliezer ville ikke høre på ordene fra mannen fra Sodom.

Og mannen grep tak i Eliezer og førte ham til Shakra, dommeren i Sodom, for dom.

Og mannen talte til dommeren og sa: Jeg ber deg, min herre, slik har denne mannen gjort, for jeg slo ham med en stein slik at blodet fløt fra hans panne, og han er uvillig til å gi meg min lønn.

Og dommeren sa til Eliezer: Denne mannen taler sannheten, gi ham hans betaling, for dette er skikken i vårt land; og Eliezer hørte dommerens ord, og han lyftet opp en stein og slo dommeren, og steinen traff hans panne, og blodet fløt fra dommerens panne. Eliezer sa: Hvis dette er skikken i ditt land, så gi denne mannen det jeg skulle ha gitt ham, for dette har vært din beslutning, dette lovet du.

Og Eliezer forlot Sodoms mann med dommeren, og han dro bort.

Og da kongene i Elam hadde gjort krig med kongene i Sodom, erobret kongene i Elam all eiendommen til Sodom, og de tok Lot til fange med hans eiendom, og da det ble fortalt til Abraham, dro han og førte krig mot kongene i Elam, og han gjenvant fra deres hender all Lots eiendom så vel som Sodoms eiendom.

På den tiden fødte Lots hustru ham en datter, og han kalte henne Paltith, fordi Gud hadde frelst ham og hele hans husstand fra kongene i Elam; og Lots datter Paltith vokste opp, og en av mennene i Sodom tok henne til ekte.

Og en fattig mann kom inn i byen for å søke om underhold, og han ble værende der noen dager. Folkene i Sodom gjorde kjent sin skikk å ikke gi denne mannen en munnfull brød å spise, før han falt død om på jorden, og de handlet etter dette.

Og Paltith, Lots datter, så denne mannen ligge i gaten utsultet av sult, og ingen ville gi ham noe for å holde ham i live, og han var på grensen til døden.

Og hennes sjel var fylt av medlidenhet på grunn av mannen, og hun matet ham i hemmelighet med brød i mange dager, og denne mannens sjel ble gjenopplivet.

For når hun gikk ut for å hente vann, la hun brødet i vannkannen, og når hun kom til plassen der den fattige mannen var, tok hun brødet ut av kannen og ga det til ham for å spise; slik gjorde hun i mange dager.

Og alle folket i Sodom og Gomorra undret seg på hvordan denne mannen kunne bære sult i så mange dager.

Og de sa til hverandre: Dette kan bare være fordi han spiser og drikker, for ingen mann kan bære sult i så mange dager eller leve som denne mannen har gjort, uten at hans utseende endres; og tre menn gjemte seg på et sted der den fattige mannen var plassert, for å vite hvem det var som bragte ham brød å spise.

Og Paltith, Lots datter, gikk ut den dagen for å hente vann, og hun la brød i sin vannkanne, og hun gikk for å trekke vann ved den fattige mannens plass, og hun tok ut brødet fra kannen og ga det til den fattige mannen, og han spiste det.

Og de tre mennene så hva Paltith gjorde med den fattige mannen, og de sa til henne: Det er da deg som har forsørget ham, og derfor har han ikke sultet, eller endret utseende eller dødd som de andre.

Og de tre mennene så hva Paltith gjorde for den fattige mannen, og de sa til henne: Det er deg som har forsørget ham, og derfor har han ikke sultet, ikke endret utseende eller dødd som de andre.

Og de tok Paltith og førte henne frem for deres dommere, og de sa til dem: Slik gjorde hun, og det er hun som forsynte den fattige mannen med brød, derfor døde han ikke hele denne tiden; erklær nå straffen som tilkommer denne kvinnen for å ha overtrådt vår lov.

Og folket i Sodom og Gomorra samlet seg og tente en ild i byens gate, og de tok kvinnen og kastet henne i ilden, og hun ble brent til aske.

Og i byen Adma var det en kvinne som de behandlet på samme måte.

For en reisende kom inn i byen Adma for å bli der hele natten, med den hensikt å dra hjem om morgenen, og han satte seg mot døren til huset til den unge kvinnens far, for å bli der, ettersom solen hadde gått ned da han nådde stedet; og den unge kvinnen så ham sitte ved døren til huset.

Og han ba henne om en drink med vann og hun sa til ham, Hvem er du? og han sa til henne, Jeg var i dag på veien, og kom hit da solen gikk ned, så jeg vil bli her hele natten, og om morgenen vil jeg stå opp tidlig og fortsette min reise.

Og den unge kvinnen gikk inn i huset og hentet mannen brød og vann for å spise og drikke.

Og denne hendelsen ble kjent for folket i Adma, og de samlet seg og brakte den unge kvinnen for dommerne, for at de skulle dømme henne for denne gjerningen.

Og dommeren sa: Dødsdom må dømmes over denne kvinnen fordi hun har overtrådt vår lov, og dette er derfor avgjørelsen om henne.

Og folket i de byene samlet seg og brakte ut den unge kvinnen, og salvet henne med honning fra hode til fot, som dommeren hadde bestemt, og de plasserte henne foran en sverm av bier som da var i sine bikuber, og biene fløy på henne og stakk henne slik at hele kroppen hennes svulmet.

Og den unge kvinnen ropte på grunn av biene, men ingen brydde seg om henne eller syntes synd på henne, og hennes skrik steg opp til himmelen.

Og Herren ble provosert av dette og av alle verkene til byene i Sodoma, for de hadde overflod av mat, og hadde ro blant dem, og likevel ville de ikke opprettholde de fattige og de trengende, og i de dager ble deres onde gjerninger og synder store for Herren.

Og Herren sendte etter to av englene som hadde kommet til Abrahams hus, for å ødelegge Sodoma og dens byer.

Og englene reiste seg fra døren til Abrahams telt, etter at de hadde spist og drukket, og de kom til Sodom om kvelden, og Lot satt da ved porten til Sodom; da han så dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg til jorden.

Og han presset dem sterkt og brakte dem inn i sitt hus, og han ga dem mat som de spiste, og de ble der hele natten i hans hus.

Og englene sa til Lot, Stå opp, gå ut fra dette stedet, du og alt som tilhører deg, for at du ikke skal fortapes i denne byens misgjerning, for Herren vil ødelegge dette stedet.

Og englene grep Lot ved hånden og hans hustru ved hånden, og hans barns hender, og alt som tilhørte ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byene.

Og de sa til Lot: Redd ditt liv, og han flyktet og alt som tilhørte ham.

Så lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra og over alle disse byene fra Herren ut av himmelen.

Så lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra og over alle disse byene fra Herren ut av himmelen.

Og da hun så seg tilbake, ble hun til en saltstøtte, og den står enda der på dette sted til denne dag.

Og oksene som sto der daglig slikket opp saltet til føttenes ytterkanter, og om morgenen sprang det frem på ny, og de slikket det opp igjen til denne dag.

Og Lot og to av hans døtre som ble med ham flyktet og unnslapp til hulen i Adullam, og de ble der for en tid.

Og Abraham sto tidlig opp om morgenen for å se hva som hadde blitt gjort med byene i Sodoma; han så og så røyken stige opp fra byene som røyken fra en ovn.

Og Lot og hans to døtre ble værende i hulen, og de lot sin far drikke vin, og de lå med ham, for de sa at det ikke var noen mann på jorden som kunne reise opp ætter fra dem, for de trodde at hele jorden var ødelagt.

Og Lot og hans to døtre ble værende i hulen; de fikk sin far til å drikke vin, og de lå med ham, for de sa at det ikke var noen mann på jorden som kunne føre opp ætter fra dem, for de trodde at hele jorden var ødelagt.

Og den yngre kalte også sin sønn Benami; han er Ammonittenes far til denne dag.

Og etter dette dro Lot og hans to døtre bort derfra, og han bodde på den andre siden av Jordan med sine to døtre og deres sønner, og Lots sønner vokste opp, og de gikk og tok seg koner fra Kanaan, og de fikk barn og var fruktbare og ble mange.