Og i det femtiniende året av Isaks liv, var Rebekka, kona hans, fortsatt barnløs.

Rebekka sa til Isak: Jeg har hørt at din mor Sara var barnløs inntil din far Abraham bad for henne, og hun unnfanget.

Stå derfor opp og be til Gud, så han kan høre din bønn og huske oss i sin barmhjertighet.

Isak svarte sin kone Rebekka: Abraham har allerede bedt for meg til Gud om å mangedoble hans ætt; derfor må dette være en utfordring fra deg.

Rebekka sa til ham: Men reis deg opp og be, så Herren kan høre din bønn og gi meg barn. Isak lyttet til sin kones ord, og de dro til Morias land for å be der og søke Herren. Da de kom frem, stod Isak opp og bad til Herren for sin kone fordi hun var barnløs.

Isak sa: O Herre Gud i himmelen og på jorden, du som viser godhet og barmhjertighet, du som hentet min far fra sitt fars hus og oppvekststed, og bragte ham til dette landet og sa til ham: Til din ætt vil jeg gi dette landet; og du lovte ham: Jeg vil mangedoble din ætt, som himmelens stjerner og som havets sand. Må nå dine ord bli bekreftet slik du talte til min far.

For du er Herren vår Gud, og vi ser til deg for å gi oss barn, slik du lovet oss; vi vender blikket kun mot deg.

Herren hørte Isaks bønn, sønn av Abraham, og svarte ham, og Rebekka, hans hustru, ble med barn.

Og omtrent syv måneder senere, kjempet barna sammen i henne, og smertene gjorde henne så utmattet at hun klaget til kvinnene i landet: Har dere opplevd noe lignende som jeg? De svarte: Nei.

Hun sa til dem: Hvorfor er jeg alene i dette blant alle kvinner på jorden? Hun dro til Morias land for å søke Herren; hun gikk til Sem og Eber, hans sønn, for å spørre dem om dette, og for at de skulle be Herren om henne.

Og hun ba også Abraham om å søke og spørre Herren om alt som hadde skjedd henne.

De spurte Herren om denne saken, og de brakte henne svar fra Herren: To barn er i livmoren din, og to nasjoner vil oppstå fra dem; en nasjon skal bli sterkere enn den andre, og den større skal tjene den yngre.

Da dagene hennes var fullført for å føde, knelte hun ned, og se, der var tvillinger i magen hennes, slik Herren hadde sagt.

Den første kom ut rød over det hele, som en hårete kappe, og folket i landet kalte hans navn Esau og sa: Denne ble født fullkommen.

Deretter kom hans bror, og hans hånd grep tak i Esaus hæl; derfor kalte de hans navn Jakob.

Og Isak, Abrahams sønn, var seksti år gammel da han fikk dem.

Guttene vokste opp til sitt femtende år og kom blant menneskene. Esau var en styrende og krevende mann, en dyktig jeger på marken, mens Jakob var en enkel og klok mann som bodde i telt, tok seg av flokkene og lærte Herrens forskrifter samt sine foreldres påbud.

Isak og hele familien hans bodde hos sin far Abraham i Kanaans land, som Gud hadde befalt dem.

Og Ismael, Abrahams sønn, dro med sine barn og alt som hørte dem til, og de vendte tilbake til landet Havila, og de bodde der.

Og alle barna til Abrahams medhustruer dro østover for å bo, for Abraham hadde sendt dem bort fra sin sønn og gitt dem gaver.

Og Abraham ga alt han hadde til sin sønn Isak, og han ga ham også sine skatter.

Og han befalte ham og sa: Vet du ikke at Herren er Gud i himmelen og på jorden, og at det ikke finnes noen annen ved siden av ham?

Det var han som førte meg fra min fars hus og fra mitt fødested, og ga meg alle gledene på jorden; han som befridde meg fra de onde råd, for til ham satte jeg min lit.

Han førte meg til dette stedet og reddet meg fra Ur i Kasdim; han sa til meg: Til din ætt vil jeg gi dette landet, som de skal arve når de holder mine bud, forskrifter og lover som jeg har påbudt deg.

Nå derfor, min sønn, hør på min røst, og hold Herrens, din Guds bud, som jeg har påbudt deg, vend ikke av fra den rette vei, verken til høyre eller venstre, for at det må gå deg og dine barn vel etter deg i all evighet.

Og husk Herrens underfulle gjerninger og hans godhet som han har vist oss, i det han befridde oss fra fiendenes hender, og Herren vår Gud lot dem falle i våre hender; og nå derfor, hold alt hva jeg har påbudt deg, og vend deg ikke bort fra Herrens bud, og tjen ingen andre enn ham, for at det må gå deg og ditt ætt vel etter deg.

Og lær dine barn og din ætt Herrens forskrifter og hans bud, og lær dem den rette vei de skal gå, for at det må gå dem vel for alltid.

Isak svarte sin far og sa til ham: Det som min Herre har påbudt, det vil jeg gjøre, og jeg vil ikke vike fra Herrens, min Guds bud; jeg vil holde alt hva han har befalt meg. Abraham velsignet sin sønn Isak, og også hans barn; han lærte Jakob Herrens forskrifter og hans veier.

Og det var på den tiden at Abraham døde, i Jakobs og Esaus, Isaks sønner, femtende leveår, og alle Abrahams dager var hundre og syttifem år, og han døde og ble samlet til sitt folk i god alderdom, gammel og mettet av dager, og Isak og Ismael, hans sønner, gravla ham.

Og da innbyggerne i Kanaan hørte at Abraham var død, kom de alle med sine konger og fyrster og alle sine menn for å begrave Abraham.

Og alle innbyggerne i landet Harran, alle familiene i Abrahams hus, samt alle fyrster og de store menn, kom da de hørte om Abrahams død. De minnet om Abrahams vennlighet og trøstet hans sønn Isak, og gravla ham i hulen han hadde kjøpt fra hetitten Efron som eiendom for gravsted.

Alle innbyggerne i Kanaan og alle som kjente Abraham, gråt over ham i et helt år, og menn og kvinner sørget over ham.

Alle små barn, og innbyggerne i landet gråt over Abraham, for han hadde vært god mot dem alle og hederlig i sitt forhold til Gud og mennesker.

Og det reiste seg ingen mann som fryktet Gud som Abraham, for han hadde fryktet sin Gud fra sin ungdom, og hadde tjent Herren, og hadde gått i alle hans veier i sitt liv, fra sin barndom til dagen han døde.

Og Herren var med ham og befridde ham fra Nimrods og hans folks råd, og da han kjempet mot de fire kongene i Elam, seiret han over dem.

Han samlet alle jordens barn til å tjene Gud, og han lærte dem Herrens veier, og fikk dem til å kjenne Herren.

Han dannet en lund og plantet en vingård der, og hadde alltid noe klart i teltet sitt med mat og drikke til de som passerte gjennom landet, slik at de kunne føle seg hjemme hos ham.

Og Herrens Gud leverte hele jorden for Abrahams skyld.

Det var etter Abrahams død at Gud velsignet hans sønn Isak og hans barn; Herren var med Isak slik han hadde vært med sin far Abraham; for Isak holdt alle Herrens bud slik Abraham, hans far, hadde befalt ham; han vendte seg ikke til høyre eller venstre fra den rette veien.