På den tiden tok Abraham igjen en kvinne i sin alderdom, hun het Ketura, fra Kanaans land.

Hun fødte ham Zimran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Sjuah, seks sønner. Zimrans barn var Abihen, Molik og Narim.

Og sønnene til Joksjan var Saba og Dedan, og sønnene til Medan var Amida, Joab, Gochi, Elisha og Nothach; sønnene til Midjan var Efa, Efer, Enok, Abida og Elda.

Og sønnene til Jisbak var Makir, Beyodua og Tator.

Sønnene til Sjuah var Bildad, Mamdad, Munan og Meban; disse utgjør familien til Keturah, som hun fødte til Abraham, hebreeren.

Abraham sendte dem bort med gaver, og de reiste fra Isak, hans sønn, for å bosette seg hvor de kunne finne et sted.

De dro til fjellene i øst og bygde seks byer hvor de bodde helt til denne dag.

Men barna til Saba og Dedan, Joksjans barn, og deres etterkommere, bodde ikke sammen med sine brødre i byene deres; de dro i stedet og slo leir i avsides områder og i ørkener, noe som har vart inntil i dag.

Barna til Midjan, Abrahams sønn, dro østover fra Kush, hvor de fant en stor dal. De bygde en by der og bosatte seg; dette er landet Midian inntil i dag.

Og Midian bodde i byen han bygde, han og sine fem sønner og alle som var hans.

Og dette er navnene på Midians sønner, ifølge navnene deres i byene deres: Efah, Efer, Chanoch, Abida og Eldaa.

Efas sønner var Metak, Mesja, Avi og Tsanua; Efers sønner var Efron, Sur, Alirun og Medin; Hanoks sønner var Reuel, Rekem, Asi, Aljosjub og Alad.

Abidas sønner var Hur, Melud, Kerury og Molki; Eldaas sønner var Miker, Reba, Malkia og Gabal. Dette er navnene på midianittene ifølge deres stammer. Senere spredte familiene til midianittene seg utover landet.

Og dette er generasjonene til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, Saras tjenerinne, fødte til Abraham.

Og Ismael tok en kvinne fra Egypt, og hennes navn var Ribah, som også kalles Meribah.

Og Ribah fødte til Ismael Nebajot, Kedar, Adbeel, Mibsam og deres søster Bosmat.

Og Ismael skiltet seg fra sin kvinne Ribah, som gikk fra ham og returnerte til Egypt for å være hos sin far.

Senere tok Ismael en kvinne fra Kanaan, hun het Malkut, og hun fødte ham Nisma, Duma, Massa, Hadad, Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

Dette er Ismaels sønner, og deres navn, tolv fyrster for de ulike stammene; etter hvert spredte Ismaels familier seg, og han tar med seg sine barn, eiendom og hele husholdningen, og de dro for å bosette seg hvor de kunne finne et sted.

De dro og bosatte seg i nærheten av ørkenen Paran. Deres område strakk seg fra Havilah til Sur, som ligger foran Egypt når man reiser mot Assyria.

Og Ismael og hans sønner bodde i landet, og de fikk mange barn, og de var fruktbare og økte sterkt.

Og disse er navnene på sønnene til Nebajot, den førstefødte til Ismael: Mend, Send, Mayon; og sønnene til Kedar var Alyon, Kezem, Chamad og Eli.

Og sønnene til Adbeel var Chamad og Jabin; og sønnene til Mibsam var Obadja, Ebedmelek og Yeush; dette er familiene til Ribahs barn, Ismaels kone.

Og sønnene til Mishma, sønn av Ismael, var Shamua, Zecaryon og Obed; og sønnene til Dumah var Kezed, Eli, Machmad og Amed.

Og sønnene til Masa var Melon, Mula og Ebidadon; og sønnene til Chadad var Azur, Minzar og Ebedmelek; og sønnene til Tema var Seir, Sadon og Yakol.

Sønnene til Kedma var Calip, Tachti og Omir; dette var barna til Malkut, Ismaels kvinne, ifølge deres familier.

Alle disse er Ismaels familier etter deres slekter, og de bodde i de landene hvor de bygde byer inntil denne dagen.

Rebekka, datteren av Betuel, Isaks kone, var ufruktbar i de dagene; hun hadde ingen barn. Isak bodde hos sin far i Kanaans land, og Herren var med Isak. Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, døde i de dagene, det åttiførste året av Isaks liv. Alle dagene som Arpaksjad levde, var fire hundreogtrettifire år, før han døde.