Og Saras liv var hundre og tjuesju år. Sara døde, og Abraham reiste seg fra sin sorg for å finne et sted å begrave henne; han gikk til Hets barn, innbyggerne i landet, og sa:

Jeg er en fremmed og en vandrer blant dere i dette landet; gi meg en arv til en gravplass, så jeg kan begrave de døde mine.

Hets barn sa til Abraham: Se, landet er åpent for deg; velg et sted blant våre gravsteder for de døde; ingen skal hindre deg i å begrave den avdøde.

Abraham sa til dem: Hvis dere er enige, gå og be Efron, sønn av Zochar, om å gi meg Machpela-hulen som ligger i enden av marken hans. Jeg vil kjøpe den til det beløpet han ønsker.

Efron, som bodde blant Hets barn, ble kalt til dem. Han kom foran Abraham og sa: Se, alt du ber om, vil jeg gjøre; men Abraham svarte: Nei, jeg vil kjøpe hulen og marken til full pris, så det blir en eiendom til gravplass for alltid.

Efron svarte: Se, marken og hulen er foran deg; gi det du ønsker for dem. Abraham svarte: Jeg vil bare kjøpe den fra deg til full pris.

Efron og alle hans brødre hørte dette, og Abraham veide opp for Efron fire hundre sjekel sølv i nærvær av hans brødre. Abraham skrev denne avtalen og bekreftet den med fire vitner.

Og dette er navnene på vitnene: Amigal sønn av Abishna hetitten, Adichorom sønn av Ashunach hivitten, Abdon sønn av Achiram gomeritten, Bakdil sønn av Abudish zidonitten.

Og Abraham tok kjøpeboken og la den blant sine eiendeler; dette er ordene som Abraham skrev i boken:

At hulen og marken som Abraham kjøpte fra Efron hetitten, skal alltid være en eiendom til gravsted for Abraham og hans etterkommere. Han satte sitt segl på det og bekreftet det med vitner.

Og marken og hulen ble bekreftet som sikker eiendom for Abraham og hans avkom etter ham, fra Hets barn. Se, det ligger foran Mamre i Hebron, som er i Kanaans land.

Og etter dette begravde Abraham konen sin, Sara, der, og stedet og alle dets grenser ble Abrahams eiendom til gravplass for hans avkom.

Og Abraham begravde Sara med stor prakt, slik det er ved begravelser for konger; hun ble begravd med stor dignitet.

Og ved hennes kiste var Sem, hans sønner Eber og Abimelek, sammen med Anar, Ashkol og Mamre, og alle storfolk i landet fulgte hennes kiste.

Og Saras dager var hundre og tjuesju år, og hun døde. Abraham sørget dypt over henne; han fulgte sorgens skikker i sju dager.

Og alle innbyggerne i landet trøstet Abraham og Isak, sønnen hans, på grunn av Sara.

Etter at sorgen var over, sendte Abraham sin sønn Isak til Sems og Ebels hus for å lære om Herrens veier og hans lover; Abraham ble der i tre år.

På den tiden reiste Abraham seg opp med alle sine tjenere, og de gikk og vendte hjem til Beersheba; Abraham og alle hans tjenere ble i Beersheba.

Ved årets slutt døde Abimelek, kongen av filisterne, hundre og nitti-tre år gammel; Abraham reiste med sitt folk til filisternes land for å trøste hele husholdningen før han senere vendte tilbake.

Og etter Abimeleks død tok folket i Gerar Benmalich, hans sønn, som bare var tolv år gammel, og de gjorde ham til konge i stedet for sin far.

Og de kalte ham Abimelek etter hans fars navn, for slik var det deres skikk å gjøre i Gerar, og Abimelek regjerte i stedet for sin far Abimelek, og han satte seg på tronen.

Og Lot, Harans sønn, døde også i de dager, i det trettiniende år av Isaks liv; alle Lots dager var hundre og førti år, og han døde.

Og dette er Lots barn som ble født til ham av sine døtre: navnet på den førstefødte var Moab, og navnet på den andre var Benami.

Og Lots to sønner tok seg hustruer fra Kanaans land, og de fikk barn: Moabs barn var Ed, Mayon, Tarsus og Kanvil, fire sønner; disse er fedrene til Moabs barn inntil denne dag.

Og alle familiene til Lots barn dro for å bo der de ville, for de var fruktbare og økte rikelig.

Og de bygde opp byene i landet hvor de bodde, og de kalte byene etter sine egne navn.

Og Nahor, Terahs sønn og Abrahams bror, døde i de dager i det førtiende år av Isaks liv, og alle Nahors dager var hundre og syttito år, og han døde og ble begravet i Haran.

Og da Abraham hørte at hans bror var død, sørget han dypt, og han sørget over sin bror i mange dager.

Og Abraham kalte på Eliezer, sin hovedtjener, for å gi ham instruksjoner angående sitt hus, og han kom og sto for ham.

Abraham sa: Se, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død; stå derfor opp, gå ut og ta ikke en hustru til min sønn fra dette stedet eller fra dette landet, blant Kanaans døtre.

Men gå til mitt land og til mine forfedres hus, og hent en hustru til min sønn der; Herren, himmelens og jordens Gud, som tok meg fra min fars hus og førte meg til dette stedet, sa: Til din etterkommer vil jeg gi dette landet som arv for alltid; han vil sende sin engel foran deg og gjøre din vei vellykket, slik at du kan finne en hustru til min sønn fra min slekt.

Og tjeneren svarte sin herre Abraham: Se, jeg går til ditt fødested for å ta en hustru til din sønn, men hvis kvinnen ikke vil følge meg hit, må jeg da ta din sønn tilbake?

Og Abraham sa til ham: Pass på at du ikke tar min sønn dit igjen, for Herren, som jeg har vandret for, vil sende sin engel foran deg og gjøre din vei til lykke.

Og Eliezer gjorde som Abraham hadde befalt, og han sverget til Abraham angående dette; han tok ti kameler og ti menn av sin herres tjenere, og de reiste til Haran for å hente en hustru for Isak, Abrahams sønn.

Og Isak kom hjem til sin fars hus i Beersheba, mens Eliezer og hans menn kom til Haran; de stanset i byen ved vanningsstedet, og han fikk kamelene sine til å knele ved vannet og de forble der.

Eliezer, Abrahams tjener, ba: Å Gud, min herre Abrahams Gud; gi meg derfor suksess i dag og vis godhet mot min herre, at du må utpeke en kone for min herres sønn fra hans familie.

Og Herren hørte på Eliezers bønn, for sin tjener Abrahams skyld, og han møtte datteren til Betuel, sønnen til Milka, Nahors kone, Abrahams bror, og Eliezer kom til hennes hus.

Og Eliezer fortalte dem om alle sine anliggender, og at han var Abrahams tjener, og de gledet seg stort over ham.

Og de velsignet Herren som hadde brakt dette til veie, og de ga ham Rebekka, Betuels datter, som kone for Isak.

Den unge kvinnen var svært vakker; hun var jomfru, og Rebekka var seksten år gammel på den tiden.

Bethuel og Laban, sammen med hans barn, holdt en fest den natten; Eliezer og hans menn kom og spiste og drakk og gledet seg der den natten.

Eliezer sto opp om morgenen og sa til hele Betuels husstand: Send meg bort slik at jeg kan dra til min herre; de sendte med ham Rebekka og hennes amme Debora, sammen med sølv, gull og tjenestefolk, og de velsignet henne.

De sendte Eliezer bort med hans menn; og tjenerne tok Rebekka, og han dro tilbake til sin herre i Kanaans land.

Og Isak tok Rebekka, og hun ble hans kone, og han førte henne inn i teltet.

Og Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datteren til sin onkel Betuel, til ekte.