Og Enok levde i sekstifem år og fikk sønnen Metusalem; og Enok vandret med Gud etter at han fikk Metusalem, og han tjente Herren, og foraktet de onde veier blant menneskene.

Og Enoks sjel var hengitt til Herrens undervisning, i kunnskap og forståelse; og han trakk seg viselig tilbake fra menneskene og skjulte seg fra dem i mange dager.

Og det var etter mange år, mens han tjente Herren og ba til ham i sitt hus, at en Herrens engel ropte på ham fra himmelen, og han svarte: Her er jeg.

Og han sa: Reis deg, gå ut fra ditt hus og fra stedet hvor du skjuler deg, og vis deg for menneskene, slik at du kan lære dem veien de skal gå og arbeidet de må utføre for å komme inn i Guds rike.

Og Enok reiste seg i henhold til Herrens ord, og gikk ut fra sitt hus, fra sitt sted og fra rommet hvor han hadde vært skjult; og han gikk til menneskene og lærte dem Herrens veier, og på den tiden samlet han menneskene og gjorde dem kjent med Herrens instruksjon.

Og han befalte det å bli kunngjort overalt hvor menneskene bodde, og sa, Hvor er mannen som ønsker å kjenne Herrens veier og gode gjerninger? La ham komme til Enok.

Og alle menneskene samlet seg til ham, for alle som ønsket dette kom til Enok, og Enok hersket over menneskene i henhold til Herrens ord; de kom og bøyde seg for ham, og hørte hans ord.

Og Guds ånd var over Enok, og han lærte menneskene Guds visdom og hans veier. Menneskene tjente Herren trofast alle Enoks dager, og de kom for å høre på hans visdom.

Og alle kongene av menneskene, både de eldste og de yngre, sammen med sine fyrster og dommere, kom til Enok når de hørte om hans visdom. De bøyde seg for ham, og ba Enok om å herske over dem, noe han samtykket til.

Og de samlet i alt ett hundre og tretti konger og fyrster, og de utnevnte Enok til konge over seg. De var alle under hans myndighet og ledelse.

Og Enok lærte dem visdom, kunnskap og Herrens veier; og han skapte fred blant dem, og det var fred over hele jorden i Enoks livstid.

Og Enok hersket over menneskene to hundre og førtitre år, og han utøvde rettferdighet og rett med alle sine folk, og han ledet dem i Herrens veier.

Og dette er etterkommerne etter Enok: Metusalem, Elisha, og Elimelek, tre sønner, og deres søstre som het Melka og Nahmah. Metusalem levde åttisju år og fikk sønnen Lamek.

Og det var i det femtisjette året av Lameks liv at Adam døde; han var ni hundre og tretti år gammel ved sin død, og hans to sønner, sammen med Enok og hans sønn Metusalem, begravde ham med stor prakt, som ved kongelige begravelser, i hulen som Gud hadde sagt til ham.

Og på det stedet følte menneskene stor sorg og gråt på grunn av Adam; det har derfor blitt en tradisjon blant menneskene til denne dag.

Og Adam døde fordi han spiste av kunnskapens tre; han og hans barn etter ham, som Herren Gud hadde sagt.

Og det var i året for Adams død, det to hundre og førtitre året av Enoks regjeringstid, at Enok bestemte seg for å trekke seg tilbake fra menneskene og skjule seg, som i begynnelsen, for å tjene Herren.

Og Enok gjorde slik, men skjulte seg ikke helt fra dem, men trakk seg vekk fra menneskene i tre dager og gikk så til dem for én dag.

Og i de tre dagene han var i sitt kammer, ba han til og priste Herren sin Gud. Den dagen han gikk for å vise seg for sine folk, lærte han dem Herrens veier, og alt de spurte ham om Herren, fortalte han dem.

Og han gjorde slik i mange år, og senere skjulte han seg i seks dager, og viste seg for sitt folk en dag i uken; deretter en gang i måneden, og så en gang i året, til alle kongene, fyrstene og menneskene søkte ham, og ønsket igjen å se Enoks ansikt og høre hans ord. Men de kunne ikke, ettersom de var svært redde for Enok, og fryktet å nærme seg ham på grunn av den guddommelige ærefrykten som hvilte over hans ansikt. Derfor kunne ingen se på ham, i frykt for at de kunne bli straffet og dø.

Og alle kongene og fyrstene bestemte seg for å samle menneskene og komme til Enok, i troen på at de kunne tale med ham når han kom ut blant dem.

Og dagen kom da Enok gikk ut, og de samlet seg alle og kom til ham. Enok talte til dem Herrens ord, og han lærte dem visdom og kunnskap. De bøyde seg foran ham og sa, Måtte kongen leve! Måtte kongen leve!

Og etter en tid, da kongene og fyrstene og menneskene snakket med Enok, og Enok lærte dem Guds veier, se, en Herrens engel ropte på Enok fra himmelen, for å hente ham opp til himmelen for å la ham herske der over Guds sønner, som han hadde hersket over menneskene på jorden.

Da Enok hørte dette, gikk han og samlet alle jordens innbyggere, lærte dem visdom og kunnskap, og ga dem guddommelige instruksjoner. Han sa til dem, 'Jeg har fått beskjed om å dra opp til himmelen, så jeg vet ikke dagen for min bortgang.'

Derfor skal jeg nå lære dere visdom og kunnskap, og gi dere instruksjoner før jeg forlater dere, så dere kan leve; og han gjorde slik.

Og han lærte dem visdom og kunnskap, ga dem instruksjoner og refset dem, han la frem lover og regler de skulle følge på jorden, og skapte fred blant dem. Han lærte dem også om evig liv, og bodde en tid med dem og lærte dem alle disse tingene.

Og på den tiden var menneskene med Enok, og Enok talte til dem. De løftet opp øynene og så likheten av en stor hest som steg ned fra himmelen; hesten bevægde seg i luften.

Og de fortalte Enok hva de hadde sett. Enok sa til dem, På grunn av meg kommer denne hesten ned på jorden; tiden er kommet da jeg må gå fra dere, og jeg skal ikke lenger bli sett av dere.

Og hesten steg ned på den tiden og sto foran Enok, og alle menneskene som var med Enok så ham.

Og Enoch befalte igjen at en røst skulle utlyses, og sa: Hvor er mennesket som ønsker å kjenne veiene til sin Herre Gud? La ham komme denne dagen til Enoch før han blir tatt fra oss.

Og alle menneskenes sønner samlet seg og kom til Enok den dagen; og alle jordens konger med sine fyrster og rådgivere ble hos ham den dagen. Enok lærte deretter menneskenes sønner visdom og kunnskap, ga dem guddommelig instruksjon, og ba dem tjene Herren og vandre i hans veier alle sine livsdager. Han fortsatte å opprettholde fred blant dem.

Og det var etter dette at han reiste seg og red på hesten; han gikk ut, og alle menneskesønnene fulgte etter ham, omtrent åtte hundre tusen menn, og de gikk med ham en dags reise.

Den andre dagen sa han til dem: Vend hjem til teltene deres, hvorfor vil dere gå? Kanskje dere vil dø! Noen av dem forlot ham, mens de som ble igjen gikk med ham seks dagsreiser. Enok sa til dem hver dag, Vend tilbake til teltene deres, så dere ikke skal dø, men de var ikke villige til å vende om, og de gikk med ham.

Og den sjette dagen ble noen av mennene igjen og klamret seg til ham, og de sa til ham: Vi vil gå med deg til stedet hvor du går; så lenge Herren lever, skal bare døden skille oss.

De presset så mye for å gå med ham, at han sluttet å tale til dem. De gikk etter ham og ville ikke vende tilbake.

Og da kongene vendte tilbake, fikk de utført en folketelling, for å kjenne antallet menn som var igjen og gikk med Enok; og det var på den sjuende dagen at Enok steg opp til himmelen i en virvelvind, med hester og ildvogner.

Da kongene vendte tilbake, fikk de utført en folketelling for å kjenne antallet menn som var igjen og gikk med Enok. Det var på den sjuende dagen at Enok steg opp til himmelen i en virvelvind, med hester og ildvogner.

Og på den åttende dagen sendte alle kongene som hadde vært med Enok, for å hente tilbake antallet menn som var med Enok, der han hadde steget opp til himmelen.