Og alle de dager som Enok levde på jorda, var tre hundre og sekstifem.

Og da Enok ble tatt opp til himmelen av Gud, reiste alle jordens konger seg, tok Metusjalah, hans sønn, og salvet ham, og de lot ham herske over dem i stedet for sin far.

Og Metusjalah handlet rett i Guds øyne, slik hans far Enok hadde lært ham, og han lærte også menneskenes sønner visdom, kunnskap og frykt for Gud i hele sitt liv, og han vek ikke fra den gode veien verken til høyre eller venstre.

Men i Metusjalahs siste dager snudde menneskenes sønner seg bort fra Herren. De ødela jorden, ranet og plyndret hverandre, og de gjorde opprør mot Gud og forstyrret sine veier. De hørte ikke på Metusjalahs stemme, men gjorde opprør mot ham.

Og Herren var svært sint på dem, og Herren fortsatte å ødelegge frøene i de dager, slik at det verken var såing eller høsting på jorden.

For når de sådde jorden for å få mat, dannet det torner og tistler som de ikke hadde sådd.

Og menneskenes sønner snudde ikke om fra sine onde veier. Deres hender var fortsatt ute etter å gjøre ondt i Guds øyne, de provoserte Herren med sin ondskap, og Herren var meget vred, og angret på at han hadde skapt mennesket.

Og han tenkte å utslette og ødelegge dem, og det gjorde han.

I de dagene da Lamek, sønn av Metusjalah, var hundre og seksti år gammel, døde Set, sønn av Adam.

Og Set levde i alle sine dager ni hundre og tolv år, og han døde.

Og Lamek var hundre og åtti år gammel da han tok Ashmua, datteren av Elishaa, som var Enoks sønn, og hun ble med barn.

Og på den tiden sådde menneskenes sønner jorden, og det ble bare lite mat, men menneskenes sønner vendte seg ikke fra sine onde veier, og de forbrøt og gjorde opprør mot Gud.

Og Lameks kvinne ble gravid og fødte ham en sønn på den tiden, ved årets slutt.

Og Metusalah kalte ham Noah og sa: Jorden var i hvile i hans dager og ikke fordervet. Lamek, hans far, kalte ham Menachem og sa: Denne skal trøste oss i vårt harde arbeid og slit på jorden, som Gud hadde forbannet.

Og barnet vokste opp og ble avventet, og han gikk i veiene til sin far Metusalah, og var fullkommen og oppriktig med Gud.

Og alle menneskenes sønner snudde seg bort fra Herrens veier i de dager mens de vokste på jordens overflate med sønner og døtre. De lærte hverandre onde gjerninger og fortsatte å synde mot Herren.

Og hver mann laget seg en gud, og de ranet og plyndret sin nabo, samt sin slektning, og de ødela jorden, og jorden ble full av vold.

Og deres dommere og herskere gikk til menneskenes døtre og tok med makt deres kvinner. Menneskenes sønner tok fra jordens kveg, markens dyr og himmelens fugler og blandet dyr av forskjellige arter for å provosere Herren. Gud så hele jorden, og den var fordervet, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.

Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg skapte fra jordens overflate, ja, fra mennesket til himmelens fugler, sammen med kveg og markens dyr, for jeg angrer på å ha skapt dem.

Og alle mennesker som vandret i Herrens veier, døde i de dager, før Herren lot det onde skje over menneskene som han hadde sagt. Dette kom fra Herren, for at de ikke skulle se det onde som Herren talte om angående menneskenes sønner.

Og Noah fant nåde i Herrens øyne, og Herren utvalgte ham og hans barn til å gi liv på jorden.