En tid etter dro Jakob bort fra landets grenser og kom til landet Shalem, som er byen Sikem i Kanaans land, og han hvilte foran byen.

Han kjøpte en parsel av marken der, fra Hamors barn, folket i landet, for fem sekel.

Jakob bygde et hus der, og han reiste teltet sitt, og han laget skur for buskapen sin; derfor kalte han stedet Sukot.

Og Jakob ble værende i Sukot i ett år og seks måneder.

På den tiden dro noen kvinner i landet til byen Sikem for å danse og feire sammen med døtrene i byen. Rakel og Lea, Jakobs koner, tok med seg sine familier for å delta i festlighetene.

Dina, Jakobs datter, gikk også med dem for å se døtrene i byen. De tilbrakte tid sammen, mens folk fra byen samlet seg for å se på festlighetene, for alle i byen var mektige.

Og Sikem, Hamors sønn, fyrsten av landet, sto også der for å se dem.

Sikem, Hamors sønn, så Dina, Jakobs datter, som satt sammen med sin mor blant kvinnene i byen. Hun fascinerte ham, så han spurte vennene sine: Hvem er datteren som sitter blant kvinnene, som jeg ikke kjenner?

De svarte ham: Dette er datteren til Jakob, Isaks sønn, hebreeren, som har bodd i denne byen en tid. Det ble sagt at døtrene i landet skulle feire, så hun gikk med sin mor og tjenestepiker for å befinne seg blant dem, slik du ser.

Og Sikem så Dina, Jakobs datter, og når han så på henne, ble hans sjel fiksert på Dina.

Han sendte noen for å ta henne med tvang, og Dina kom til Sikems hus. Han grep henne og lå med henne, og han elsket henne oppriktig, og han førte henne inn i sitt hus.

De kom tilbake og fortalte Jakob hva som hadde skjedd. Da Jakob fikk vite at Sikem hadde krenket datteren sin, sendte han tolv tjenere for å hente Dina.

Da de kom, gikk Sikem ut til dem med sine menn og forsøkte å hindre dem i å komme inn, men han var der sammen med Dina, og han kysset og omfavnet henne ivrig.

Jakobs tjenere kom tilbake og fortalte ham: Da vi kom, drev han og mennene hans oss bort, og slik gjorde Sikem mot Dina for våre øyne.

Jakob visste at Sikem hadde vanæret datteren sin, men han sa ingenting, mens sønnene hans var ute og beitet buskapen i marken. Jakob forble stille inntil de kom hjem.

Før hans sønner kom hjem, sendte Jakob to tjenestepiker fra sine tjenerdøtre for å passe på Dina i huset til Sikem, og Sikem sendte tre av vennene sine til sin far Hamor, Kildekems sønn, for å si: Skaff meg denne jomfruen til kone.

Hamor, Kildekems sønn, hevitten, kom til huset til sin sønn Sikem, og han satte seg foran ham, og Hamor sa til Sikem: Er det ingen kvinne blant ditt folks døtre at du vil ta en hebraisk kvinne som ikke er av ditt folk?

Sikem sa til ham: Denne jenta ber jeg deg om, for hun er behagelig i mine øyne. Hamor gjorde så som sønnen ønsket, for han var svært glad i ham.

Og da han hadde gått fra Sikems hus, kom Jakobs sønner fra marken, så snart de fikk høre hva Sikem, Hamors sønn, hadde gjort.

Og mennene ble veldig bedrøvet over deres søster, og de kom alle hjem, fylt med sinne, før tiden for å samle inn buskapen deres.

De satte seg foran faren sin, fylt med sinne, og sa: Sannelig, denne mannen og hans hus har fortjent døden, for Herren, Gud for hele jorden, har befalt Noah og hans barn at mennesket ikke skal røve eller begå hor. Nå ser vi at Sikem både har krenket og vanæret vår søster, mens ingen i byen har turt å si noe til ham.

Du vet at dødsstraff er fortjent for Sikem, hans far, og hele byen på grunn av det de har gjort.

Og mens de talte foran sin far om denne saken, se, Hamor, Sikems far, kom for å tale med Jakob om sin sønns ord angående Dina, og han satte seg foran Jakob og foran hans sønner.

Og Hamor talte til dem og sa: Min sønn Sikems sjel lengter etter din datter; jeg ber deg, gi henne til ham som kone og inngå ekteskap med oss; gi oss dine døtre, og vi vil gi dere våre døtre, og dere skal bo med oss i vårt land, og vi skal være ett folk i landet.

For vårt land er veldig omfattende, så bo og handel der, og få eiendeler i det, og gjør der som dere ønsker, og ingen skal forhindre dere ved å si et ord til dere.

Og Hamor opphørte å tale til Jakob og hans sønner, og se, hans sønn Sikem hadde kommet etter ham, og han satte seg foran dem.

Og Sikem talte foran Jakob og hans sønner og sa: Må jeg finne nåde i dine øyne, så gi meg din datter, og hva dere sier til meg, det vil jeg gjøre for henne.

Be meg om en stor medgift og gave, så vil jeg gi det. Alt dere ber om, skal jeg gjøre; og den som motsetter seg deres ordre, skal dø; bare gi meg jomfruen til kone.

Og Simeon og Levi svarte Hamor og hans sønn Sikem svikefullt og sa: Alt du har talt til oss, skal vi gjøre for deg.

For han kjenner våre forfedres veier, og alt han sier til oss vil vi fortelle dere; vi vil ikke skjule noe for dere.

For han kjenner våre forfedres veier, og alt han sier til oss vil vi fortelle dere; vi vil ikke skjule noe for dere.

Og Simeon og Levi sa dette til Sikem og hans far for å finne en unnskyldning, og for å søke råd om hva som skulle gjøres med Sikem og byen hans i denne saken.

Og da Sikem og hans far hørte ordene til Simeon og Levi, virket de godt i deres øyne, og Sikem og hans far kom ut for å gå hjem.

Og da de hadde gått, sa Jakobs sønner til deres far, og sa: Se, vi vet at døden er over disse onde menneskene og deres by, fordi de overtrådte det som Gud hadde befalt Noah og hans barn og hans ætt etter dem.

Og også fordi Sikem gjorde dette mot vår søster Dina ved å vanære henne, for slik skamløshet skal aldri bli gjort blant oss.

Vet nå og se hva dere vil gjøre, og søk råd om hva som skal gjøres med dem, for å straffe alle innbyggerne i denne byen.

Og Simeon sa til dem: Her er et passende råd til dere: si til dem at de skal omskjære alle mennene blant dem slik vi er omskåret, og hvis de ikke ønsker å gjøre dette, skal vi ta vår datter fra dem og gå bort.

Og hvis de samtykker i å gjøre dette og gjennomfører det, da, når de er sunket ned i smerte, vil vi angripe dem med våre sverd, som mot en som er rolig og fredelig; vi vil drepe hver mann blant dem.

Da alle mennene i byen hørte ordene fra Sikem og hans far, var de enige i forslaget, og de adlød for å bli omskåret, for Sikem og hans far ble høyt respektert blant dem, som prinsene i landet.

Og neste morgen kom Sikem og Hamor far hans igjen til Jakob og hans sønner, for å snakke om Dina, og for å høre hvilket svar Jakobs sønner ville gi til deres ord.

Og Jakobs sønner talte svikefullt til dem og sa: Vi fortalte vår far Isak alle deres ord, og deres ord gledet ham.

Men han sa til oss, og sa: Slik befalte Abraham hans far ham fra Gud, hele jordens herre, at enhver mann som ikke er av hans etterkommere som ønsker å ta en av hans døtre, skal få enhver mann som tilhører ham omskåret, slik vi er omskåret, og da kan vi gi ham vår datter til hustru.

Nå har vi gjort kjent for dere alle våre veier som vår far talte til oss, for vi kan ikke gjøre dette som dere talte til oss, å gi vår datter til en uomskåret mann, for det er en skam for oss.

Men heri vil vi samtykke med dere, å gi dere vår datter, og vi vil også ta oss deres døtre, og vil bo blant dere og være ett folk som dere har talt, hvis dere vil høre på oss, og samtykke i å være som oss, å omskjære hver mann som tilhører dere, slik vi er omskåret.

Og hvis dere ikke vil høre på oss, å få enhver mann omskåret slik vi er omskåret, som vi har befalt, da vil vi komme til dere, og ta vår datter fra dere og gå bort.

Og Sikem og hans far Hemor hørte ordene fra Jakobs sønner, og saken behaget dem meget, og Sikem og hans far Hemor skyndte seg å oppfylle ønskene til Jakobs sønner, for Sikem var svært glad i Dina, og hans sjel var festet til henne.

Og Sikem og hans far Hemor skyndte seg til byporten, og de samlet alle mennene i sin by og talte til dem ordene fra Jakobs sønner, og sa,

Vi kom til disse mennene, Jakobs sønner, og vi talte til dem om deres datter, og disse mennene vil samtykke i å gjøre som vi ønsker, og se, vårt land er stort nok for dem, og de vil bo i det og handle i det, og vi skal være ett folk; vi vil ta deres døtre, og våre døtre vil vi gi til dem som hustruer.

Men bare på den betingelsen vil disse mennene samtykke til dette, at hver mann blant oss blir omskåret som de er omskåret, slik Gud har befalt, og når vi har gjort det, vil de bo blant oss, sammen med sine buskap og eiendeler, og vi skal være ett folk.

Og da alle mennene i byen hørte ordene fra Sikem og hans far Hemor, da var alle mennene i deres by enige i dette forslaget, og de adlød for å bli omskåret, for Sikem og hans far Hemor var høyt ansett blant dem, som landets fyrster.

Jakob og hans sønner talte svikefullt til dem og sa: Vi fortalte vår far Isak alle deres ord, og de gledet ham.

Og de omskar Sikem og Hamor sin far, og de fem brødrene til Sikem, og deretter reiste hver og en hjem, for dette var fra Herren mot byen Sikem, og fra Herren var Simeons råd i denne saken, for å overgi byen Sikem til Jakobs to sønner.