På den tiden viste Herren seg for Jakob og sa: Stå opp, dra til Betel og bli der, og lag et alter der for Herren som åpenbarer seg for deg og reddet deg fra dine vansker.

Og Jakob reiste seg med sine sønner og alt som tilhørte ham, og de dro til Betel, i tråd med Herrens befaling.

Jakob var nittini år gammel da han reiste til Betel. Han og hans sønner, sammen med alt som var med ham, ble i Luz, som ligger nær Betel. Der bygde han et alter for Herren som åpenbarte seg for ham, og de oppholdt seg i Betel i seks måneder.

På den tiden døde Debora, Rebekkas nurske, som hadde vært hos Jakob; og Jakob begravde henne under en eik i nærheten av Betel.

Og Rebekka, datteren til Betuel, Jakobs mor, døde også på den tiden i Hebron, som også kalles Kiryat-Arba, og hun ble begravd i hulen til Makpela som Abraham hadde kjøpt av Hets barn.

Rebekka, som var hundre og trettitre år gammel, døde. Da Jakob fikk høre om morens død, gråt han bittert for henne og sørget dypt, både for Debora, hennes nurske, og for moren, under eiken. Han kalte stedet Allon-Bachut fordi han hadde sørget der.

Og på den tiden døde Laban, syreren, fordi Gud straffet ham, ettersom han hadde brutt pakten med Jakob.

Jakob var hundre år gammel da Herren viste seg for ham, velsignet ham og kalte ham Israel; i denne tiden ble Rakel, Jakobs kone, gravid.

Og på den tiden reiste Jakob og alt han hadde fra Betel for å dra til sin fars hus i Hebron, i tråd med Herrens befaling.

På vei til Efrat, mens de fortsatt hadde et stykke igjen, fødte Rakel en sønn. Hun hadde en vanskelig fødsel og døde.

Jakob begravde henne på veien til Efrat, som er Betlehem. Han satte opp en stein på hennes grav; denne står der fortsatt; Rakels liv var førtifem år.

Jakob kalte sin sønn, som Rakel fødte, Benjamin, fordi han ble født på hans høyre side.

Og etter Rakels død, slo Jakob opp sitt telt i teltet til Bilha, hennes tjenestekvinne.

Og Ruben ble sjalu på sin mor Lea, han ble fylt med sinne; han reiste seg i sitt raseri og gikk inn i teltet til Bilha og fjernet sin fars seng.

På den tiden ble førstefødselsretten, sammen med kongelig og prestelig embete, fratatt Rubens sønner, for han hadde vanhelliget sin fars seng. Førstefødselsretten ble gitt til Josef; kongeriket til Juda; og prestedømmet til Levi.

Og dette er slektene til Jakob som ble født i Padan-Aram; Jakobs sønner var tolv.

Sønnene til Lea var Ruben den førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, og deres søster Dina; og sønnene til Rakel var Josef og Benjamin.

Sønnene til Silpa, Leas tjenestekvinne, var Gad og Asjer; sønnene til Bilha, Rakels tjenestekvinne, var Dan og Naftali. Dette er sønnene til Jakob som ble født til ham i Padan-Aram.

Jakob, hans sønner og alt som tilhørte ham, reiste og kom til Mamre, også kalt Kiryat-Arba, i Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd; Jakob og hans sønner bodde hos faren i Hebron.

Og hans bror Esau, sammen med sine sønner og alt som tilhørte ham, dro til Seir og bosatte seg der. De var fruktbare og formerte seg mye i Seirs land.

Og dette er generasjonene til Esau som ble født i Kanaans land; Esaus sønner var fem.

Adah fødte Esau sin førstefødt Elifas, og hun fødte også hans sønn Reuel. Oholibama fødte ham Jeush, Jalam og Korah.

Dette er Esaus barn født i Kanaans land; Elifas, Esaus sønn, hadde sønnene Teman, Omar, Zefo, Gatam, Kenaz og Amalek. Reuels sønner var Nahath, Serah, Shammah og Mizzah.

Og Jeushs sønner var Timnah, Alvah, Jeteh; og Jalams sønner var Alah, Phinor og Kenaz.

Og Korahs sønner var Teman, Mibzar, Magdiel og Iram; dette er familiene til Esaus sønner etter deres hertugdømmer i Seirs land.

Og dette er navnene på Høritenes sønner, innbyggerne i Seirs land: Lotan, Shobal, Zibeon, Anah, Dishan, Ezer og Dishon, som hadde syv sønner.

Barna til Anah, sønn av Seir, var Dishon og hans søster Aholibamah; barna til Dishon var Hemdan, Eshban, Jitran og Keran; barna til Eser var Bilhan, Zaavan og Akan; barna til Dishon var Uz og Aran.

Barna til Anah, sønn av Seir, var Dishon og hans søster Aholibamah; barna til Dishon var Hemdan, Eshban, Jitran og Keran; barna til Eser var Bilhan, Zaavan og Akan; barna til Dishon var Uz og Aran.

Og mens han gjette sin fars esler, førte han dem til villmarken ved forskjellige tider for å fø dem.

En dag førte han dem til en av ørkenene ved sjøstranden, rett overfor folkets villmark. Mens han passet på dem, kom det en svært tung storm fra den andre siden av sjøen og raste over eslene som beitet der, og de stod alle stille.

Og deretter kom omkring hundre og tjue store og forferdelige dyr ut fra ødemarken på den andre siden av havet, og de kom alle til stedet hvor eslene var, og de plasserte seg der.

Dyrene hadde menneskelig skikkelse fra midjen og ned; fra midjen og opp hadde noen skikkelse som bjørner, og andre som store katter. Deres haler strakte seg ned til bakken og lignet halene til antiloper. Dyrene kom, red på eslene og førte dem bort; de dro bort til denne dag.

Og ett av disse dyrene nærmet seg Ana og slo ham med sin hale, og flyktet deretter fra stedet.

Og da han så dette, ble han veldig redd for sitt liv, og han flyktet og rømte til byen.

Og han fortalte sin familie alt hva som hadde skjedd med ham, og mange menn dro for å lete etter eslene, men de kunne ikke finne dem. Ana og hans brødre dro ikke lenger til dette stedet fra den dagen, for de var svært redde for livene sine.

Dette er familiene til Seirs horitter, i henhold til deres fyrstedømmer i Seirs land.

Dette er familiene til Seirs horitter, etter deres fyrstedømmer i Seirs land.

Esau og hans barn bodde i Seirs land, horittenes land. De hadde eiendommer der og var fruktbare og ble svært mange, mens Jakob og hans barn og alle som tilhørte dem, bodde hos sin far Isak i Kanaans land, slik Herren hadde befalt Abraham deres far.