Og i det hundre og femte året av Jakobs liv, som er det niende året av Jakobs opphold med sine barn i Kanaans land, kom han fra Padan-Aram.

Og i de dager reiste Jakob med sine barn fra Hebron, og de dro og vendte tilbake til byen Sikem, de og alt som tilhørte dem, og de bodde der, for Jakobs barn fikk godt og fruktbart beiteland for sitt kveg i byen Sikem, byen Sikem, som da ble gjenoppbygd, og der var cirka tre hundre menn og kvinner.

Og Jakob og hans barn og alle som tilhørte ham, bodde i den delen av marken som Jakob hadde kjøpt fra Hamor, Sikems far, da han kom fra Padan-Aram før Simeon og Levi hadde slått byen.

Og alle disse kongene av kanaaneerne og amorittene som omga byen Sikem, hørte at Jakobs sønner på nytt hadde kommet til Sikem og bodde der.

Og de sa: Skal Jakobs sønner igjen komme til byen og bo der, etter at de har slått dens innbyggere og drevet dem ut?

Og alle Kanaans konger samlet seg igjen, og de kom sammen for å føre krig mot Jakob og hans sønner.

Og Jashub, konge av Tappuah, sendte også bud til sine nabokonger, til Elon, konge av Gaash, Ihuri, konge av Silo, Parathon, konge av Chazar, Susi, konge av Sarton, Laban, konge av Bethoron, og Shabir, konge av Othnay-mah, og sa,

Kom opp til meg og hjelp meg, og la oss slå Jakob, hebreeren, og hans sønner, og alle som tilhører ham, for de har igjen kommet til Sikem for å ta det i besittelse og for å drepe dens innbyggere som før.

Og alle disse kongene samlet seg og kom med sine hærer, et folk svært tallrikt som sanden ved sjøen, de var alle samlet mot Tappuah.

Og Jashub, konge av Tappuah, dro ut til dem med hele sin hær, og han slo leir sammen med dem utenfor Tappuah utenfor byen, og alle disse kongene delte seg inn i syv divisjoner, syv leirer mot Jakobs sønner.

Og de sendte en erklæring til Jakob og hans sønn: Kom ut til oss, så vi kan ha en samtale sammen på sletten, og hevne saken for mennene fra Sikem som dere drepte, og dere vil nå igjen vende tilbake til Sikem og bo der, og drepe dens innbyggere som før.

Og Jakobs sønner hørte dette og deres sinne ble svært opphisset ved kongene av Kanaans ord, og ti av Jakobs sønner skyndte seg og reiste seg, og hver av dem beltet seg med sine våpen; og det var hundre og to av deres tjenere med dem utstyrt i kampformasjon.

Og alle disse mennene, Jakobs sønner med sine tjenere, gikk mot disse kongene, og Jakob deres far var med dem, og de sto alle på haugen ved Sikem.

Og Jakob ba til Herren for sine sønner, og han strakte hendene mot Herren og sa: O Gud, du er en Allmektig Gud, du er vår far, du formet oss, og vi er dine henders verk; jeg ber deg, redd mine sønner gjennom din barmhjertighet fra fiendenes hånd, som i dag kommer for å kjempe mot dem og frels dem fra deres hånd, for i din hånd er kraft og styrke til å frelse de få fra de mange.

Og gi mine sønner, dine tjenere, styrke i hjertet og makt til å kjempe mot sine fiender, for å underkaste dem, og la deres fiender falle foran dem, og la ikke mine sønner og deres tjenere dø gjennom hånden på Kanaans barn.

Men om det er godt i dine øyne å ta mine sønners og deres tjeneres liv, ta dem i din store barmhjertighet gjennom dine tjeneres hender, så de ikke omkommer i dag ved hendene til amorittenes konger.

Og da Jakob sluttet å be til Herren skalv jorden fra sitt sted, og solen formørket, og alle disse kongene ble forferdet og stor redsel grep dem.

Og Herren hørte Jakobs bønn, og Herren preget alle kongene og deres hærers hjerter med frykt og ærefrykt for Jakobs sønner.

For Herren lot dem høre lyd av vogner, og lyden av mektige hester fra Jakobs sønner, og lyden av en stor hær som fulgte dem.

Og disse kongene ble grepet av stor frykt for Jakobs sønner, og mens de sto i sine kvarterer, se, Jakobs sønner rykket frem mot dem, med hundre og tolv menn, med et stort og vældig rop.

Og da kongene så Jakobs sønner komme mot dem, ble de enda mer paniske, og de var tilbøyelige til å trekke seg tilbake fra Jakobs sønner, som første gang, uten å kjempe mot dem.

Men de trakk seg ikke tilbake, og sa: Det ville være en vanære for oss å to ganger trekke oss tilbake fra hebreerne.

Og Jakobs sønner nærmet seg og rykket frem mot alle disse kongene og deres hærer, og de så, og se det var et svært mektig folk, tallrike som havets sand.

Og Jakobs sønner ropte til Herren og sa: Hjelp oss O Herre, hjelp oss og svar oss, for vi stoler på deg, og la oss ikke dø ved hendene til disse uomskårne menn som i dag har kommet mot oss.

Og Jakobs sønner beltet seg med sine våpen, og de tok i hendene hver mann sitt skjold og sin kastespyd, og de nærmet seg slaget.

Og Juda, Jakobs sønn, løp først foran sine brødre, og ti av hans tjenere med ham, og han gikk mot disse kongene.

Og Jashub, kongen av Tapnach, kom også først frem med sin hær foran Juda, og Juda så Jashub og hans hær komme mot ham, og Judas vrede ble tent, og hans sinne brant i ham, og han nærmet seg for å kjempe der Juda satset sitt liv.

Og Jashub og hele hans hær avanserte mot Juda, og han red på en veldig sterk og kraftfull hest, og Jashub var en veldig tapper mann, dekket med jern og bronse fra hode til fot.

Og mens han var på hesten, skjøt han piler med begge hender forfra og bakfra, slik han gjorde i alle sine kamper, og han bommet aldri på stedet han siktet pilene sine mot.

Og da Jashub kom for å kjempe med Juda, og skjøt mange piler mot Juda, bandt Herren hånden til Jashub, og alle pilene han skjøt returnerte på hans egne menn.

Og til tross for dette, fortsatte Jashub å rykke frem mot Juda for å utfordre ham med pilene, men avstanden mellom dem var omtrent tretti alen, og da Juda så Jashub skyte pilene sine mot ham, løp han mot ham i sinne.

Og Juda tok opp en stor stein fra bakken, og dens vekt var seksti sekel, og Juda løp mot Jashub, og med steinen slo han ham på skjoldet, slik at Jashub ble lamslått av slaget, og falt av hesten til bakken.

Og skjoldet brast ut av hånden til Jashub, og gjennom kraften av slaget spratt det til en avstand på omtrent femten alen, og skjoldet falt foran den andre leiren.

Og kongene som kom med Jashub så på avstand styrken til Juda, Jakobs sønn, og hva han hadde gjort mot Jashub, og de ble forferdet over ham.

Og de samlet seg nær Jashubs leir, da de så hans forvirring, og Juda trakk sitt sverd og slo førtito menn av Jashubs leir, og hele Jashubs leir flyktet foran Juda, og ingen mann stod mot ham, og de forlot Jashub og flyktet fra ham, og Jashub lå fortsatt på bakken.

Og Jashub, da han så at mennene i hans leir hadde flyktet, skyndte seg og reiste seg med panikk mot Juda, og sto foran ham.

Og Jashub hadde en enkeltkamp med Juda, plasserte skjold mot skjold, og Jashubs menn flyktet alle, for de var svært redde for Juda.

Og Jashub tok sitt spyd i hånden for å slå Juda på hodet, men Juda hadde raskt plassert sitt skjold mot hodet mot Jashubs spyd, så skjoldet til Juda mottok slaget fra Jashubs spyd, som ble delt i to.

Og da Juda så at skjoldet hans var delt, trakk han hastig sitt sverd og slo Jashub ved anklene, og kuttet av føttene hans slik at Jashub falt til bakken, og spydet falt fra hånden hans.

Og Juda skyndte seg, plukket opp Jashubs spyd, med hvilket han kuttet av hodet hans og kastet det ved føttene hans.

Og da Jakobssønnene så hva Juda hadde gjort mot Jasjub, løp de alle inn i rekkene til de andre kongene, og Jakobssønnene kjempet mot Jasjubs hær, og hærene til alle kongene som var der.

Og Jakobssønnene fikk femten tusen av deres menn til å falle, og de slo dem som om de slo gresskar, og resten flyktet for livet.

Og Juda sto fortsatt ved kroppen til Jasjub og tok av Jasjub hans brynje.

Og Juda tok også av jernet og messingen som var rundt Jasjub, og se, ni menn blant kapteinene til Jasjub kom for å kjempe mot Juda.

Og Juda hastet og tok opp en stein fra bakken, og med den slo han en av dem på hodet, og hans hodeskalle ble brutt, og kroppen falt også fra hesten til bakken.

Og de åtte kapteinene som var igjen, så Judas styrke, ble veldig redde og flyktet, og Juda med sine ti menn forfulgte dem, og de nådde dem igjen og slo dem.

Og Jakobssønnene slo fortsatt hærene til kongene, og drepte mange av dem, men de kongene våget ikke å trekke seg tilbake fra sine plasser, og de ropte mot hærene sine som flyktet fra Jakobssønnene, men ingen hørte på dem, for de var redde for sine liv.

Og alle Jakobssønnene, etter å ha slått hærene til kongene, vendte tilbake og kom foran Juda, og Juda drepte fortsatt de åtte kapteinene til Jasjub og tok av deres klær.

Og Levi så Elon, kongen av Gaaš, komme mot ham med sine fjorten kapteiner for å slå ham, men Levi visste det ikke med sikkerhet.

Og Elon med sine kapteiner nærmet seg, og Levi så tilbake og så at kamp ble gitt ham i ryggen, og Levi løp med tolv av sine tjenere, og de gikk og slo Elon og hans kapteiner med sverdkanten.