Og i det nitti-tredje året døde Levi, sønn av Jakob, i Egypt, og Levi var hundre og trettisju år gammel da han døde, og de la ham i en kiste og han ble gitt i hendene på sine barn.

Og det skjedde etter Levis død, da hele Egypt så at Jakobs sønner, Josefs brødre, var døde, begynte alle egypterne å forfølge Jakobs barn, og gikk hardt ut over livene deres fra den dagen til dagen de dro ut av Egypt, og de tok fra deres hender alle vingårdene og markene som Josef hadde gitt dem, og alle de elegante husene som Israels folk bodde i, og alt det fete av Egypt, tok egypterne alt fra Jakobs barn i de dagene.

Og alle egypternes hånd ble mer byrdefull i de dagene mot Israels barn, og egypterne skadet israelittene til de ble trette av livet på grunn av egypterne.

Og det skjedde i de dagene, i det hundre og andre året etter at Israel dro ned til Egypt, døde farao, kongen av Egypt, og Melol, hans sønn, regjerte i hans sted, og alle de mektige mennene i Egypt og hele den generasjonen som kjente Josef og hans brødre, døde i de dagene.

Og en annen generasjon vokste opp i deres sted, som ikke hadde kjent Jakobs sønner og alt det gode de hadde gjort dem, og all deres makt i Egypt.

Derfor begynte hele Egypt fra den dagen å plage Jakobs sønners liv med hardt arbeid, fordi de ikke hadde kjent deres forfedre som hadde frelst dem i hungersnødens dager.

Og dette var også fra Herren, til beste for Israels barn, for at alle Israels barn skulle kjenne Herren deres Gud.

Og for å kjenne tegnene og de mektige underverkene som Herren ville gjøre i Egypt for sitt folk Israel, for at Israels barn skulle frykte Herren, deres forfedres Gud, og vandre i alle hans veier, de og deres ætt etter dem alle dagene.

Melol var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte nitti-fire år, og hele Egypt kalte hans navn farao, etter hans fars navn, som var deres skikk å gjøre mot enhver konge som regjerte over dem i Egypt.

På den tiden dro alle troppene til Angeas, kongen av Afrika, ut for å spre seg langs landet Kittim som vanlig for plyndring.

Og Sefo, sønn av Elifas, sønn av Esau, hørte deres rapport, og han dro ut for å møte dem med sin hær, og han kjempet mot dem der på veien.

Og Sefo slo troppene til kongen av Afrika med sverdet, og lot ingen tilbake av dem, og ikke en eneste vendte tilbake til sin herre i Afrika.

Og Angeas hørte om hva Sefo, sønn av Elifas, hadde gjort mot alle hans tropper, at han hadde ødelagt dem, og Angeas samlet alle sine tropper, alle mennene i Afrika, et folkeslag tallrikt som sanden ved havets bredd.

Og Angeas sendte til Lucus, sin bror, og sa: Kom til meg med alle mennene dine og hjelp meg å slå Zefo og alle barna til Kittim, som har ødelagt mine menn. Lucus kom med hele sin hær, en veldig stor styrke, for å hjelpe Angeas, sin bror, i kampen mot Zefo og barna til Kittim.

Og Zefo og barna til Kittim hørte dette, og de ble veldig redde, og frykt falt over dem.

Og Zefo sendte også et brev til Edoms land, til Hadad, sønn av Bedad, kongen av Edom, og til alle barna til Esau og sa:

Jeg har hørt at Angeas, kongen av Afrika, kommer mot oss med sin bror for å kjempe mot oss, og vi er veldig redde for ham, for hans hær er veldig stor, spesielt siden han kommer mot oss med sin bror og hans hær også.

Derfor, kom med meg og hjelp oss, så vi sammen kan kjempe mot Angeas og hans bror Lucus, og du vil redde oss ut av deres hender, men hvis ikke, så vit at vi alle skal dø.

Og Esas barn sendte et brev til barna til Kittim og til Zefo deres konge og sa: Vi kan ikke kjempe mot Angeas og hans folk, for det har vært en fredsavtale mellom oss i mange år, fra Bela, den første kongens dager og fra Josefs tid, Jakobs sønn, kongen av Egypt, med hvem vi kjempet på den andre siden av Jordan da han begravde sin far.

Og Esas barn sendte et brev til barna til Kittim og til Zefo deres konge og sa: Vi kan ikke kjempe mot Angeas og hans folk, for det har vært en fredsavtale mellom oss i mange år, fra Bela, den første kongens dager, og fra Josefs tid, Jakobs sønn, kongen av Egypt, med hvem vi kjempet på den andre siden av Jordan da han begravde sin far.

Og Angeas og hans bror Lucus utrustet alle sine styrker, om lag åtte hundre tusen menn, mot barna til Kittim.

Og alle barna til Kittim sa til Zefo: Be til Gud for fedrene dine, kanskje han vil redde oss fra Angeas og hans hær, for vi har hørt at han er en stor Gud og redder alle som stoler på ham.

Og Zefo hørte deres ord, og Zefo søkte Herren og sa,

O Herre, Abrahams og Isaks Gud, mine forfedre, denne dag vet jeg at du er en sann Gud, og at alle nasjonenes guder er tomme og nytteløse.

Husk i dag din pakt med vår far Abraham, som våre forfedre har fortalt oss, og handl vennlig med meg i dag for Abrahams og Isaks skyld, våre fedre, og frels meg og barna til Kittim fra hånden til Afrikas konge som kommer mot oss for å kjempe.

Og Herren hørte Zefo og var barmhjertig mot ham på grunn av Abraham og Isak, og Herren frelste Zefo og barna til Kittim fra hånden til Angeas og hans folk.

Og Zefo kjempet mot Angeas, kongen av Afrika, og hans folk den dagen, og Herren ga hele Angeas' folk i hendene på barna til Kittim.

Og kampen var hard mot Angeas, og Zefo slo alle Angeas' menn og Lucus, hans bror, med sverdets egg, og om kvelden den dagen falt om lag fire hundre tusen menn.

Og da Angeas så at alle hans menn omkom, sendte han et brev til alle innbyggerne i Afrika om å komme til ham for å hjelpe ham i kampen, og han skrev i brevet og sa: Alle som finnes i Afrika, la dem komme til meg fra ti år og oppover; la dem alle komme til meg, og hvis han ikke kommer, skal han dø, og alt han eier, med hele sitt hus, vil kongen ta.

Og resten av innbyggerne i Afrika ble forskrekket over ordene til Angeas, og det gikk ut av byen omkring tre hundre tusen menn og gutter fra ti år og oppover, og de kom til Angeas.

Og ved slutten av ti dager fornyet Angeas kampen mot Zepho og barna av Chittim, og kampen var meget stor og hard mellom dem.

Og fra hæren til Angeas og Lucus sendte Zepho mange av de sårede til hans hånd, omkring to tusen menn, og Sosiphtar, kaptein for hæren til Angeas, falt i den kampen.

Og da Sosiphtar hadde falt, vendte de afrikanske troppene ryggen for å flykte, og de flyktet, og Angeas og Lucus, hans bror, var med dem.

Og Zepho og barna av Chittim forfulgte dem, og de slo dem stadig hardt på veien, omkring to hundre menn, og de forfulgte Azdrubal, sønn av Angeas, som hadde flyktet med sin far, og de slo tjue av hans menn på veien, og Azdrubal unnslapp fra barna av Chittim, og de drepte ham ikke.

Og Angeas og Lucus, hans bror, flyktet med resten av deres menn, og de unnslapp og kom til Afrika med redsel og bestyrtelse, og Angeas fryktet alle dagene at Zepho, sønn av Elifas, skulle gå til krig mot ham.