Bileam, sønn av Beor, var da med Angeas i kampen, og da han så at Zepho seiret over Angeas, rømte han derfra og dro til Chittim.

Zepho og Chittims barn tok imot ham med stor respekt, for Zepho visste om Bileams visdom, som var velkjent. Zepho ga Bileam mange gaver, og han ble hos ham.

Da Zepho kom tilbake fra krigen, befalte han at alle Chittims barn som hadde deltatt i kampen skulle telles, og ingen ble savnet.

Zepho gledet seg over dette, gjenopprettet sitt kongedømme, og laget en fest for alle sine undersåtter.

Men Zepho glemte Herren og innså ikke at Herren hadde hjulpet ham i kampen, og reddet ham og hans folk fra kongen av Afrika. Likevel fortsatte han å følge Chittims barn, de onde etterkommerne av Esau, og dyrket andre guder som hans brødre, barna av Esau, hadde lært ham. Derfor sies det: Fra de onde kommer ondskap.

Zepho regjerte trygt over Chittims barn, men kjente ikke Herren som hadde frelst ham og hele hans folk fra kongen av Afrika; de afrikanske troppene angrep ikke lenger Chittim, for de visste om Zephos makt som hadde beseiret dem med sverdet. Derfor var Angeas redd for Zepho, sønn av Elifas, og for Chittims barn.

Da Zepho hadde returnert fra krigen og sett hvordan han seiret over alle folkeslagene i Afrika, rådet han Chittims barn til å dra til Egypt for å kjempe mot Jakobs sønner og mot Farao, kongen av Egypt.

For Zepho hadde hørt at de mektige mennene i Egypt var døde, at Josef og hans brødre, Jakobs sønner, også var døde, og at alle barna deres, Israels barn, forble i Egypt.

Zepho overveide å gå til krig mot dem og hele Egypt for å hevne det som hadde blitt gjort mot hans brødre, Esaus etterkommere, av Josef, hans brødre, og hele Egypt i Kanaan da de dro opp for å begrave Jakob i Hebron.

Så sendte Zepho bud til Hadad, sønn av Bedad, kongen av Edom, og til alle sine brødre, Esaus barn, for å si,

Sa dere ikke at dere ikke ville kjempe mot kongen av Afrika, for han er en del av deres pakt? Se, jeg kjempet mot ham og slo ham og hele hans folk.

Nå har jeg bestemt meg for å kjempe mot Egypt og Jakobs barn som er der, og jeg vil ta hevn på dem for det Josef, hans brødre og forfedre gjorde mot oss i Kanaan da de dro opp for å begrave sin far i Hebron.

Hvis dere er villige til å komme til meg og hjelpe meg i kampen mot dem og Egypt, da skal vi enten hevne våre brødre.

Esaus barn hørte på Zephos ord, og samlet seg som et stort folk for å hjelpe Zepho og Chittims barn i kampen.

Zepho sendte også bud til alle Østens barn og til Ismaels barn med lignende beskjed, og de samlet seg for å hjelpe Zepho og Chittims barn i krigen mot Egypt.

Kongene, kongen av Edom, Østens barn, Ismaels barn, og Zepho, kongen av Chittim, samlet alle sine styrker i Hebron.

Leiren var stor og strakte seg over en avstand av tre dagers reise, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, som ikke kan telles.

Alle disse kongene og deres hærer dro ned og kom mot hele Egypt i kamp, og slo leir sammen i Pathros-dalen.

Hele Egypt hørte om dette, og de samlet seg også, hele folkene i Egypt, fra alle byene som tilhørte Egypt, omkring tre hundre tusen menn.

Mennene i Egypt sendte også til Israels barn som var i de dager i landet Goshen, og ba dem komme for å kjempe mot disse kongene.

Israels menn samlet seg og var omtrent hundre og femti menn, og de dro for å kjempe for egypterne.

Israels menn og egypterne dro ut, om lag tre hundre tusen menn og ett hundre og femti menn, og de gikk mot disse kongene til kamp, og stilte seg utenfor landet Goshen mot Pathros.

Men egypterne stole ikke på Israel for å dra med dem til leirene for kamp, for de fryktet at Israels barn ville overgi dem til Esaus og Ismaels barn, siden de var deres brødre.

Alle egypterne sa til Israels barn: Bli her i deres stilling, så vil vi gå og kjempe mot Esaus og Ismaels barn, og hvis disse kongene skulle seire over oss, så kom dere alle på dem og hjelp oss. Israels barn gjorde som de ba.

Zepho, sønn av Elifas, sønn av Esau, kongen av Chittim, Hadad, sønn av Bedad, kongen av Edom, og alle deres leirer, samt alle barna fra øst og Ismaels barn, et folk tallrikt som sanden, slo leir sammen i Pathros-dalen motsatt Takpankhes.

Bileam, sønn av Beor Syreren, var der i Zephos leir, for han kom med Chittims barn til slaget, og Bileam var en respektert mann i Zephos øyne.

Zepho sa til Bileam: Bruk spådomskunst for oss, så vi kan vite hvem som vil seire i slaget, vi eller egypterne.

Bileam reiste seg og forsøkte å spå, og han var dyktig i kunsten, men han ble forvirret, og resultatet ble ødelagt.

Han prøvde igjen, men det lyktes ikke, og Bileam fortvilte og gav opp, for Herren hadde forårsaket dette, for å føre Zepho og hans folk til å falle i Israels barns hånd, som hadde stolt på Herren, deres forfedres Gud, i krigen.

Zepho og Hadad stilte opp sine styrker til krig, og alle egypterne gikk alene mot dem, omtrent tre hundre tusen menn, uten at en av Israels menn var med dem.

Alle egypterne kjempet mot disse kongene motsatt Pathros og Takpankhes, og slaget var hardt mot egypterne.

Kongene var sterkere enn egypterne i slaget, og omtrent hundre og åtti menn fra Egypt falt den dagen, samt omtrent tretti menn fra kongenes styrker. Alle mennene fra Egypt flyktet fra kongene, mens Esaus og Ismaels barn forfulgte dem og fortsatte å slå dem inn i Kusj-landet.

Alle egypterne ropte til Israels barn og sa: Skynd dere til oss og hjelp oss og redd oss fra Esaus, Ismaels og Kittims barns hender.

Hundre og femti menn fra Israels barn løp fra sin stilling til kongenes leirer, og de ropte til Herren sin Gud for å befri dem.

Herren lyttet til Israel og ga kongemennene i deres hender; Israels barn kjempet mot disse kongene og slo omtrent fire tusen av kongenes menn.

Herren kastet en stor forskrekkelse i kongenes leir, slik at frykten for Israels barn falt på dem.

Israels barn drepte av dem på veien enda to tusen menn, uten at en av Israels menn falt.

Da egypterne så at Israels barn hadde kjempet med så få menn mot kongene, og at slaget var så hardt mot dem,

ble alle egypterne svært redde for sine liv på grunn av det sterke slaget, og hele Egypt flyktet; hver mann gjemte seg fra de ordnede styrkene og søkte tilflukt på veien, mens de lot israelittene kjempe.

Israels barn påførte kongenes menn et forferdelig slag, og de vendte tilbake fra dem etter å ha drevet dem til grensen av Kusj-landet.

Hele Israel visste hva egypterne hadde gjort mot dem, at de hadde flyktet fra dem i slaget og latt dem kjempe alene.

Så israelittene handlet også listig, og da de vendte tilbake fra slaget, fant de noen egyptere på veien og slo dem.

Mens de slo dem, sa de til dem: Hvorfor forlot dere oss og lot oss, som er få folk, kjempe mot disse konger som hadde et stort folk for å slå oss?

Og israels barna sa til hverandre: Slå, for han er en ismaelitt, edomitt eller fra Chittims barn, og de sto over ham og slo han da de innså at han var en egypter.

Israels barn handlet listig mot egypterne, fordi de hadde forlatt dem i slaget og flyktet.

Og Israels barn slo omtrent to hundre menn av egypterne på veien på denne måten.

Alle mennene fra Egypt så det onde som Israels barn hadde gjort mot dem, og fryktet sterkt Israels barn, fordi de hadde sett deres store makt, og at ikke en av dem hadde falt.

Så israelittene vendte tilbake glade på vei til Gosen, mens resten av Egypt vendte hver mann til sitt sted.

Og alle mennene fra Egypt så det onde som Israels barn hadde gjort mot dem, og fryktet sterkt Israels barn, for de hadde sett deres store makt, og at ikke en av dem hadde falt.

Så alle Israels barn vendte tilbake med glede på veien til Gosen, og resten av Egypt vendte hver mann til sitt sted.