Abram utfordrer sin fars tilbedelse av avguder
I løpet av den sjette uken, i det syvende året [1904], sa Abram til sin far Terah: ‘Min far’. Han svarte: ‘Ja, min sønn?’.
During the sixth week, in its seventh year [1904], Abram said to his father Terah: ‘My father’. He said: ‘Yes, my son’?
Han sa: ‘Hva hjelp og fordel får vi fra disse avgudene som du tilber og bøyer deg for?
He said: ‘What help and advantage do we get from these idols before which you worship and prostrate yourself?
For det er ingen ånd i dem fordi de er stumme. De er et feiltakelse av sinnet. Ikke tilbe dem.
For there is no spirit in them because they are dumb. They are an error of the mind. Do not worship them.
Tilbe himmelens Gud som lar regn og dugg falle på jorden og skaper alt på jorden. Han skapte alt med sitt ord; og alt liv (kommer) fra hans nærvær.
Worship the God of heaven who makes the rain and dew fall on the earth and makes everything on the earth. He created everything by his word; and all life (comes) from his presence.
Hvorfor tilber du ting som ikke har noen ånd i seg? For de er laget av hender og du bærer dem på skuldrene dine. Du får ingen hjelp fra dem, men de er en stor skam for de som lager dem og en feiltakelse av sinnet for de som tilber dem. Ikke tilbe dem’.
Why do you worship those things which have no spirit in them? For they are made by hands and you carry them on your shoulders. You receive no help from them, but instead they are a great shame for those who make them and an error of the mind for those who worship them. Do not worship them’.
Terahs dilemma og Abrams brødres reaksjon
Deretter sa han til ham: ‘Jeg vet også dette, min sønn. Hva skal jeg gjøre med folket som har beordret meg til å tjene i deres nærvær?
Then he said to him: ‘I, too, know (this), my son. What shall I do with the people who have ordered me to serve in their presence?
Hvis jeg forteller dem hva som er rett, vil de drepe meg fordi de selv er knyttet til dem slik at de tilber og priser dem. Vær stille, min sønn, så de ikke dreper deg’.
If I tell them what is right, they will kill me because they themselves are attached to them so that they worship and praise them. Be quiet, my son, so that they do not kill you’.
Da han fortalte disse tingene til sine to brødre og de ble sinte på ham, forble han taus.
When he told these things to his two brothers and they became angry at him, he remained silent.
Abrams og hans brødres ekteskap
I det førtiende jubelåret, i den andre uken, i det syvende året [1925], giftet Abram seg med en kvinne ved navn Sarai, datteren av sin far, og hun ble hans kone.
During the fortieth jubilee, in the second week, in its seventh year [1925], Abram married a woman whose name was Sarai, the daughter of his father, and she became his wife.
Hans bror Haran giftet seg med en kvinne i det tredje året av den tredje uken [1928], og hun fødte en sønn til ham i det syvende året av denne uken [1932]. Han kalte ham Lot.
His brother Haran married a woman in the third year of the third week [1928], and she gave birth to a son for him in the seventh year of this week [1932]. He named him Lot.
Hans bror Nahor giftet seg også.
His brother Nahor also got married.
Abrams handlinger og Harans død
I det sekstiende året av Abrams liv (som var den fjerde uken, i det fjerde året [1936]), sto Abram opp om natten og brente avgudstempelet. Han brente alt i tempelet, men ingen visste om det.
In the sixtieth year of Abram’s life (which was the fourth week, in its fourth year [1936], Abram got up at night and burned the temple of the idols. He burned everything in the temple but no one knew (about it).
De sto opp om natten og ønsket å redde sine guder fra ilden.
They got up at night and wanted to save their gods from the fire.
Haran stormet inn for å redde dem, men ilden raserte over ham. Han ble brent i ilden og døde i Ur, kaldeernes land, før sin far Terah. De begravde ham i Ur, kaldeernes land.
Haran dashed in to save them, but the fire raged over him. He was burned in the fire and died in Ur of the Chaldeans before his father Terah. They buried him in Ur of the Chaldeans.
Terah og familien flytter til Haran
Deretter forlot Terah Ur, kaldeernes land — han og hans sønner — for å dra til Libanons land og Kanaans land. Han bosatte seg i Haran, og Abram bodde sammen med sin far i Haran i to uker av år.
Then Terah left Ur of the Chaldeans — he and his sons — to go to the land of Lebanon and the land of Canaan. He settled in Haran, and Abram lived with his father in Haran for two weeks of years.
I den sjette uken, under det femte året [1951], satt Abram om natten — ved begynnelsen av den syvende måneden — for å observere stjernene fra kveld til daggry for å se hva som ville være karakteren til året med hensyn til regnene. Han satt og observerte alene.
In the sixth week, during its fifth year [1951], Abram sat at night — at the beginning of the seventh month — to observe the stars from evening to dawn in order to see what would be the character of the year with respect to the rains. He was sitting and observing by himself.
Abrams overveielser og bønn
En stemme kom til hans sinn og han sa: ‘Alle tegnene på stjernene og tegnene fra månen og solen — alle er under Herrens kontroll. Hvorfor skulle jeg undersøke dem?
A voice came to his mind and he said: ‘All the signs of the stars and signs of the moon and the sun — all are under the Lord’s control. Why should I be investigating (them)?
Hvis han ønsker, vil han la det regne om morgenen og kvelden; og hvis han ønsker, vil han ikke la det falle. Alt er under hans kontroll’.
If he wishes he will make it rain in the morning and evening; and if he wishes, he will not make it fall. Everything is under his control’.
Den natten ba han og sa: 'Min Gud, min Gud, Gud den Høyeste, du alene er min Gud. Du har skapt alt; alt som var og har vært, er resultatet av dine hender. Deg og ditt herredømme har jeg valgt.
That night he prayed and said:My God, my God, God most High,You alone are my God.You have created everything;Everything that was and has been is the product of your hands.You and your lordship I have chosen.
Frels meg fra makten til de onde åndene som styrer tankene i menneskenes sinn. Må de ikke villede meg fra å følge deg, min Gud. Etabler meg og min avstamning for alltid. Må vi ikke gå på villspor fra nå av til evigheten.
Save me from the power of the evil spirits who rule the thoughts of people’s minds.May they not mislead me from following you, my God.Do establish me and my posterity forever.May we not go astray from now until eternity.
Så sa han: ‘Skal jeg vende tilbake til Ur, kaldeernes land, som ønsker at jeg skal komme tilbake til dem? Eller skal jeg bli her på dette stedet? La den veien som er rett foran deg blomstre gjennom din tjener så han kan utføre den. Må jeg ikke fortsette i min sinns feiltakelse, min Gud’.
Then he said: ‘Shall I return to Ur of the Chaldeans who are looking for me to return to them? Or am I to remain here in this place? Make the path that is straight before you prosper through your servant so that he may do (it). May I not proceed in the error of my mind, my God’.
Guds løfte til Abram
Da han var ferdig med å snakke og be, ble Herrens ord sendt til ham gjennom meg: ‘Nå du, kom fra ditt land, din slekt, og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg. Jeg vil gjøre deg til et stort og talerikt folk.
When he had finished speaking and praying, then the word of the Lord was sent to him through me: ‘Now you, come from your land, your family, and your father’s house to the land which I will show you. I will make you into a large and populous people.
Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du vil bli velsignet på jorden. Alle jordens nasjoner vil bli velsignet i deg. De som velsigner deg, vil jeg velsigne, mens de som forbanner deg, vil jeg forbanne.
I will bless you and magnify your reputation. You will become blessed in the earth. All the nations of the earth will be blessed in you. Those who bless you I will bless, while those who curse you I will curse.
Jeg vil være Gud for deg, din sønn, din sønnesønn, og alle dine etterkommere. Frykt ikke. Fra nå av til alle jordens slekter er jeg din Gud’.
I will become God for you, your son, your grandson, and all your descendants. Do not be afraid. From now until all the generations of the earth I am your God’.
Abram lærer hebraisk og studerer gamle skrifter
Så sa Herren Gud til meg: ‘Åpne hans munn og ører for å høre og snakke med sin tunge på det åpenbarte språket’. For fra dagen da fallet fant sted, hadde det forsvunnet fra munnene til alle menneskene.
Then the Lord God said to me: ‘Open his mouth and his ears to hear and speak with his tongue in the revealed language’. For from the day of the collapse it had disappeared from the mouth(s) of all mankind.
Jeg åpnet hans munn, ører og lepper og begynte å snakke hebraisk med ham – på skapelsens språk.
I opened his mouth, ears, and lips and began to speak Hebrew with him — in the language of the creation.
Han tok sine fedres bøker (de var skrevet på hebraisk) og kopierte dem. Fra den tiden begynte han å studere dem, mens jeg forklarte ham alt han ikke kunne forstå. Han studerte dem gjennom de seks regnmånedene.
He took his fathers’ books (they were written in Hebrew) and copied them. From that time he began to study them, while I was telling him everything that he was unable (to understand). He studied them throughout the six rainy months.
Abrams reise til Kanaan og hans fars velsignelse
I det syvende året av den sjette uken [1953], talte han med sin far og fortalte ham at han skulle forlate Haran for å dra til Kanaans land for å se det og komme tilbake til ham.
In the seventh year of the sixth week [1953], he spoke with his father and told him that he was leaving Haran to go to the land of Canaan to see it and return to him.
Hans far Terah sa til ham: ‘Gå i fred. Må den evige Gud gjøre din vei rett; måtte Herren være med deg og beskytte deg fra alt ondt; må han gi deg godhet, barmhjertighet og nåde fra de som ser deg; og ingen person skal ha makt over deg for å skade deg. Gå i fred.
His father Terah said to him:Go in peace.May the eternal God make your way straight;May the Lord be with you and protect you from every evil;May he grant you kindness, mercy, and grace before those who see you;And may no person have power over you to harm you.Go in peace.
‘Hvis du ser et land som, etter ditt syn, er et behagelig sted å bo, så kom og ta meg til deg. Ta Lot, sønnen til din bror Haran, med deg som din sønn. Må Herren være med deg.
‘If you see a land that, in your view, is a pleasant one in which to live, then come and take me to you. Take Lot, the son of your brother Haran, with you as your son. May the Lord be with you.
La din bror Nahor bli hos meg til du kommer tilbake i fred. Så vil vi alle gå med deg’.
Leave your brother Nahor with me until you return in peace. Then all of us together will go with you’.