I det trettifemte jubelåret, i den tredje uken — i dens første år [1681] — giftet Ragew seg med en kvinne ved navn Ara, datter av Ur, Keseds sønn. Hun fødte en sønn til ham, og han ga ham navnet Serug i det syvende året av denne uken [1687].

In the thirty-fifth jubilee, during the third week — in its first year [1681] — Ragew married a woman whose name was Ara, the daughter of Ur, Kesed’s son. She gave birth to a son for him, and he named him Serug in the seventh year of this week [1687].

I løpet av dette jubelåret begynte Noahs barn å kjempe mot hverandre, ta fanger og drepe hverandre; å utgyte menneskeblod på jorden og fortære blod; å bygge befestede byer, murer og tårn; mennesker begynte å heve seg over andre folk, å opprette de første kongedømmene; å føre krig — folk mot folk, nasjon mot nasjon, by mot by; og alle begynte å gjøre ondt, å skaffe våpen og lære sønnene sine krigskunst. Byer begynte å erobre byer og selge mannlige og kvinnelige slaver.

During this jubilee Noah’s children began to fight one another, to take captives, and to kill one another; to shed human blood on the earth, to consume blood; to build fortified cities, walls, and towers; men to elevate themselves over peoples, to set up the first kingdoms; to go to war — people against people, nations against nations, city against city; and everyone to do evil, to acquire weapons, and to teach warfare to their sons. City began to capture city and to sell male and female slaves.

Ur, Keseds sønn, bygde byen Ara til Kaldeerne. Han ga den navn etter seg selv og sin far.

Ur, Kesed’s son, built the city of Ara of the Chaldeans. He named it after himself and his father.

De lagde seg støpte bilder. Hver og én tilba det avgudsbilde han hadde laget som sitt eget. De begynte å lage statuer, bilder og urene ting; åndene til de ville ledet dem på villspor, slik at de ville begå synder, urenheter og overtredelser.

They made molten images for themselves. Each one would worship the idol which he had made as his own molten image. They began to make statues, images, and unclean things; the spirits of the savage ones were helping and misleading (them) so that they would commit sins, impurities, and transgression.

Fyrst Mastema utøvde sin makt ved å utføre alle disse handlingene og sendte ved åndene de som var underlagt hans kontroll (evnen) til å begå ulike feil, synder og overtredelser; å korrumpere, ødelegge og utgyte blod på jorden.

Prince Mastema was exerting his power in effecting all these actions and, by means of the spirits, he was sending to those who were placed under his control (the ability) to commit every (kind of) error and sin and every (kind of) transgression; to corrupt, to destroy, and to shed blood on the earth.

Av den grunn ble Serug kalt Serug: for alle hadde vendt seg til å begå alle slags synder.

For this reason Serug was named Serug: because everyone turned to commit every (kind of) sin.

Han vokste opp og slo seg ned i Ur av Kaldeerne nær faren til sin kones mor. Han var en avgudsdyrker. I det trettisjette jubelåret, i den femte uken, i dens første år [1744], giftet han seg med en kvinne ved navn Melka, datter av Kaber, datter av hans fars bror.

He grew up and settled in Ur of the Chaldeans near the father of his wife’s mother. He was a worshiper of idols. During the thirty-sixth jubilee, in the fifth week, in its first year [1744], he married a woman whose name was Melcha, the daughter of Kaber, the daughter of his father’s brother.

Hun fødte Nahor til ham i det første året av denne uken [1744]. Han vokste opp og slo seg ned i Ur — i den som er Ur av Kaldeerne. Hans far lærte ham kaldeernes kunnskaper: å praktisere spådom og tyde himmelens tegn.

She gave birth to Nahor for him during the first year of this week [1744]. He grew up and settled in Ur — in the one that is the Ur of the Chaldeans. His father taught him the studies of Chaldeans: to practice divination and to augur by the signs of the sky.

I det trettisjuende jubelåret, i den sjette uken, i dens første år [1800], giftet han seg med en kvinne ved navn lyaseka, datter av Nestag av Kaldeerne.

During the thirty-seventh jubilee, in the sixth week, in its first year [1800], he married a woman whose name was lyaseka, the daughter of Nestag of the Chaldeans.

Hun fødte Terah for ham i det syvende året av denne uken [1806].

She gave birth to Terah for him in the seventh year of this week [1806].

Da sendte fyrst Mastema ravner og fugler for å spise frøet som skulle plantes i jorden og ødelegge landet for å frarøve mennesket deres arbeid. Før de pløyde inn frøet, ville ravnene plukke det fra jordens overflate.

Then Prince Mastema sent ravens and birds to eat the seed which would be planted in the ground and to destroy the land in order to rob mankind of their labors. Before they plowed in the seed, the ravens would pick (it) from the surface of the ground.

Av denne grunn kalte han ham Terah: fordi ravnene og fuglene førte dem til fattigdom og spiste deres frø.

For this reason he named him Terah: because the ravens and birds reduced them to povery and ate their seed.

Årene begynte å bli lite fruktbare på grunn av fuglene. De ville spise all frukten i trærne fra frukthagene. I deres tid, hvis de klarte å redde litt av all frukten på jorden, var det med stor anstrengelse.

The years began to be unfruitful due to the birds. They would eat all the fruit of the trees from the orchards. During their time, if they were able to save a little of all the fruit of the earth, it was with great effort.

I det trettiniende jubelåret, i den andre uken, i det første året [1870], giftet Terah seg med en kvinne ved navn Edna, datter av Abram, datter av hans fars søster.

During the thirty-ninth jubilee, in the second week, in the first year [1870], Terah married a woman whose name was Edna, the daughter of Abram, the daughter of his father’s sister.

I det syvende året av denne uken [1876] fødte hun ham en sønn, og han ga ham navnet Abram etter sin mors far, fordi han hadde dødd før dattersønnen ble unnfanget.

In the seventh year of this week [1876] she gave birth to a son for him, and he named him Abram after his mother’s father because he had died before his daughter’s son was conceived.

Barnet begynte å innse jordens feil — at alle forvillet seg etter statuene og etter urenhet. Hans far lærte ham (kunsten å) skrive. Da han var to uker av år [= 14 år], skilte han seg fra sin far for ikke å tilbe avguder med ham.

The child began to realize the errors of the earth — that everyone was going astray after the statues and after impurity. His father taught him (the art of) writing. When he was two weeks of years [= 14 years], he separated from his father in order not to worship idols with him.

Han begynte å be til skaperen av alt om at han ville redde ham fra menneskets feil og om at det ikke skulle bli hans lodd å forville seg etter urenhet og ondskap.

He began to pray to the creator of all that he would save him from the errors of mankind and that it might not fall to his share to go astray after impurity and wickedness.

Da tiden for å plante frø i jorden kom, gikk alle ut sammen for å vokte frøet fra ravnene. Abram — et barn på 14 år — gikk ut med dem som gikk ut.

When the time for planting seeds in the ground arrived, all of them went out together to guard the seed from the ravens. Abram — a child of 14 years — went out with those who were going out.

Når en sky av ravner kom for å spise frøet, ville Abram løpe mot dem før de kunne sette seg på jorden. Han ropte til dem før de kunne sette seg på jorden for å spise frøet og sa: ‘Ikke kom ned; vend tilbake til stedet hvorfra dere kom’! Og de vendte tilbake.

As a cloud of ravens came to eat the seed, Abram would run at them before they could settle on the ground. He would shout at them before they could settle on the ground to eat the seed and would say: ‘Do not come down; return to the place from which you came’! And they returned.

Den dagen gjorde han dette mot skyen av ravner 70 ganger. Ikke en eneste ravn ble igjen på noen av åkrene der Abram var.

That day he did (this) to the cloud of ravens 70 times. Not a single raven remained in any of the fields where Abram was.

Alle som var med ham på noen av åkrene så ham rope: da vendte alle ravnene tilbake (til sitt sted). Hans rykte ble stort over hele landet Kaldea.

All who were with him in any of the fields would see him shouting: then all of the ravens returned (to their place). His reputation grew large throughout the entire land of the Chaldeans.

Alle som plantet frø kom til ham dette året, og han ble med dem helt til frøsåingstiden var over. De plantet sitt land, og det året ga nok mat. Så de spiste og ble mette.

All who were planting seed came to him in this year, and he kept going with them until the seedtime came to an end. They planted their land and that year brought in enough food. So they ate and were filled.

I det første året av den femte uken [1891] lærte Abram folket som lagde utstyr for okser — de dyktige trearbeiderne — og de laget et redskap over jorden, motsatt plogbjelken, slik at man kunne plassere frø på det. Frøet ville da falle ned fra det på enden av plogen og bli skjult i jorden; og de var ikke lenger redde for ravnene.

In the first year of the fifth week [1891] Abram taught the people who made equipment for bulls — the skillful woodworkers — and they made an implement above the ground, opposite the plow beam, so that one could place seed on it. The seed would then drop down from it onto the end of the plow and be hidden in the ground; and they would no longer be afraid of the ravens.

De laget noe som dette over jorden på hver plogbjelke. De plantet frø, og hele landet gjorde som Abram sa dem. Så de var ikke lenger redde for fuglene.

They made (something) like this above the ground on every plow beam. They planted seed, and all the land did as Abram told them. So they were no longer afraid of the birds.