I det første året av den første uken i det førtifemte jubelåret [2157], kalte Rebekka på sin sønn Jakob og instruerte ham vedrørende sin far og bror at han skulle ære dem gjennom hele livet sitt.

During the first year of the first week in the forty-fifth jubilee [2157], Rebecca summoned her son Jacob and ordered him regarding his father and brother that he was to honor them throughout Jacob’s entire lifetime.

Jakob sa: 'Jeg vil gjøre alt slik du beordret meg, for dette vil være en ærefull og stor handling for meg; det vil være en rettferdig handling for meg for Herren at jeg skal ære dem.

Jacob said: ‘I will do everything just as you ordered me because this matter will be something honorable and great for me; it will be a righteous act for me before the Lord that I should honor them.

Du, mor, vet alt jeg har gjort og alle mine tanker fra dagen jeg ble født til i dag – at jeg alltid har tenkt på det som er godt for alle.

You, mother, know everything I have done and all my thoughts from the day I was born until today — that at all times I think of what is good for all.

Hvordan skal jeg ikke gjøre det du har beordret meg – at jeg skal ære min far og bror?

How shall I not do what you have ordered me — that I should honor my father and brother?

Fortell meg, mor, om noen upassende handlinger du har oppdaget hos meg, og jeg vil helt sikkert vende meg bort fra dem og oppleve nåde.

Tell me, mother, what impropriety you have noticed in me and I will certainly turn away from it and will experience mercy’.

Hun sa til ham: 'Min sønn, i hele mitt liv har jeg ikke lagt merke til noen upassende handling hos deg, bare riktige. Men jeg skal fortelle deg sannheten, min sønn: jeg vil dø i løpet av dette året og vil ikke leve gjennom dette året, fordi jeg har sett dagen for min død i en drøm – at jeg ikke vil leve mer enn 155 år. Nå har jeg fullført hele min livstid som jeg skulle leve.

She said to him: ‘My son, throughout my entire lifetime I have noticed no improper act in you but only proper one(s). However, I will tell you the truth, my son: I will die during this year and will not make it alive through this year because I have seen the day of my death in a dream — that I will not live more than 155 years. Now I have completed my entire lifetime that I am to live’.

Jakob lo over det hans mor sa fordi hun sa til ham at hun skulle dø, men hun satt foran ham full av styrke. Hun hadde ikke mistet sin styrke fordi hun kunne komme og gå; hun kunne se og tennene hennes var sterke. Ingen sykdom hadde berørt henne i hele hennes livstid.

Jacob laughed at what his mother was saying because his mother said to him that she would die, but she was sitting in front of him in possession of her strength. She had lost none of her strength because she could come and go; she could see and her teeth were strong. No sickness had touched her throughout her entire lifetime.

Jakob sa til henne: 'Mor, jeg ville være heldig om min livstid nærmet seg din livstid og om min styrke ville bli hos meg slik din styrke har gjort. Du kommer ikke til å dø, men har heller med spøk snakket tull med meg om din død.

Jacob said to her: ‘Mother, I would be fortunate if my lifetime approached your lifetime and (if) my strength would remain with me in the way your strength has. You are not going to die but rather have jokingly spoken idle nonsense with me about your death’.

Hun gikk inn til Isak og sa til ham: 'Jeg har en forespørsel til deg: få Esau til å sverge at han ikke vil skade Jakob og ikke forfølge ham i hat. For du kjenner Esaus tanker – at han har vært ondskapsfull siden ungdommen og mangler dyd fordi han ønsker å drepe ham etter din død.

She went in to Isaac and said to him: ‘I am making one request of you: make Esau swear that he will not harm Jacob and not pursue him in hatred. For you know the way Esau thinks — that he has been malicious since his youth and that he is devoid of virtue because he wishes to kill him after your death.

Du kjenner alt han har gjort fra den dagen hans bror Jakob dro til Haran til i dag – at han har forlatt oss fullstendig med sitt hjerte. Han har behandlet oss dårlig; han har samlet dine flokker og tatt alle dine eiendeler fra deg med makt.

You know everything that he has done from the day his brother Jacob went to Haran until today — that he has wholeheartedly abandoned us. He has treated us badly; he has gathered your flocks and has taken all your possessions away from you by force.

Når vi ba ham om det som tilhørte oss, oppførte han seg som noen som gjorde en veldedig handling mot oss.

When we would ask him in a pleading way for what belonged to us, he would act like someone who was being charitable to us.

Han oppfører seg bittert mot deg fordi du velsignet din fullkomne og sanne sønn Jakob, siden han bare har dyd og ingen ondskap. Fra den tiden han kom fra Haran til i dag har han ikke nektet oss noe, men han bringer oss alltid alt i sin tid. Han er helhjertet glad når vi aksepterer noe fra ham, og han velsigner oss. Han har ikke skilt seg fra oss fra den dagen han kom fra Haran til i dag. Han har kontinuerlig bodd hos oss hjemme, hele tiden ære oss.'

He is behaving bitterly toward you due to the fact that you blessed your perfect and true son Jacob since he has virtue only, no evil. From the time he came from Haran until today he has not deprived us of anything but he always brings us everything in its season. He is wholeheartedly happy when we accept (anything) from him, and he blesses us. He has not separated from us from the day he came from Haran until today. He has continually been living with us at home (all the while) honoring us’.

Isak sa til henne: 'Jeg vet også og ser handlingene til Jakob som er med oss – at han helhjertet ærer oss. I begynnelsen elsket jeg Esau mer enn Jakob etter at han ble født; men nå elsker jeg Jakob mer enn Esau fordi han har gjort så mange dårlige ting og mangler evnen til å gjøre det som er rett. For hele hans handlinger er preget av urettferdighet og vold, og det er ingen rettferdighet hos ham.

Isaac said to her. ‘I, too, know and see the actions of Jacob who is with us — that he wholeheartedly honors us. At first I did love Esau more than Jacob, after he was born; but now I love Jacob more than Esau because he has done so many bad things and lacks (the ability to do) what is right. For the entire way he acts is (characterized by) injustice and violence and there is no justice about him.

Nå er mitt sinn forstyrret over hans handlinger. Verken han eller hans etterkommere skal bli frelst fordi de vil bli ødelagt fra jorden og bli rykket opp fra under himmelen. For han har forlatt Abrahams Gud og har gått etter sine hustruer, etter urenhet og etter deres feil – han og hans sønner.

Now my mind is disturbed about his actions. Neither he nor his descendants are to be saved because they will be destroyed from the earth and be uprooted from beneath the sky. For he has abandoned the God of Abraham and has gone after his wives, after impurity, and after their errors — he and his sons.

Du sier til meg at jeg bør få ham til å sverge at han ikke skal drepe sin bror Jakob. Selv om han sverger, vil det ikke skje. Han vil ikke gjøre det som er dydig, men heller det som er ondt.

You are saying to me that I should make him swear not to kill his brother Jacob. Even if he does swear, it will not happen. He will not do what is virtuous but rather what is evil.

Hvis han ønsker å drepe sin bror Jakob, vil han bli overgitt til Jakob og vil ikke unnslippe hans kontroll, men vil falle i hans grep.

If he wishes to kill his brother Jacob, he will be handed over to Jacob and will not escape from his control but will fall into his control.

Nå skal du ikke være redd for Jakob, for Jakobs vokter er større og mer mektig, majestetisk, og prisverdig enn Esaus vokter.'

Now you are not to be afraid for Jacob because Jacob’s guardian is greater and more powerful, glorious, and praiseworthy than Esau’s guardian’.

Da sendte Rebekka bud og tilkalte Esau. Da han kom til henne, sa hun til ham: 'Jeg har en forespørsel som jeg vil gjøre av deg, min sønn; si at du vil gjøre det, min sønn.'

Then Rebecca sent and summoned Esau. When he had come to her, she said to him: ‘I have a request that I will make of you, my son; say that you will do it, my son’.

Han sa: 'Jeg vil gjøre alt du sier til meg; jeg vil ikke nekte din forespørsel.'

He said: ‘I will do anything you tell me; I will not refuse your request’.

Hun sa til ham: 'Jeg ber deg om at den dagen jeg dør, bringer du meg og begraver meg nær din fars mor Sara; og at du og Jakob elsker hverandre, og at ingen skal sikte på det som er dårlig for broren sin, men bare elske hverandre. Da vil dere lykkes, mine sønner, og bli æret på jorden. Deres fiende vil ikke glede seg over dere. Dere vil bli en velsignelse og en kilde til velvilje i øynene til alle som elsker dere.'

She said to him: ‘I ask of you that on the day I die you bring me and bury me near your father’s mother Sarah; and that you and Jacob love one another, and that the one not aim at what is bad for his brother but only at loving one another. Then you will be prosperous, my sons, and be honored on the earth. Your enemy will not be happy over you. You will become a blessing and an object of kindness in the view of all who love you’.

Han sa: 'Jeg vil gjøre alt du sier til meg. Jeg vil begrave deg på din dødsdag nær min fars mor Sara som du har ønsket at hennes ben skal være nær dine ben.

He said: ‘I will do everything that you say to me. I will bury you on the day of your death near my father’s mother Sarah as you have desired that her bones may be near your bones.

Min bror Jakob vil jeg elske mer enn alle mennesker. Jeg har ingen bror på hele jorden unntatt ham alene. Dette er ingen stor sak for meg om jeg elsker ham fordi han er min bror. Vi ble unnfanget sammen i din mage og vi kom ut sammen fra ditt morsliv. Hvis jeg ikke elsker min bror, hvem skal jeg da elske?

My brother Jacob I will love more than all mankind. I have no brother on the entire earth but him alone. This is no great thing for me if I love him because he is my brother. We were conceived together in your belly and we emerged together from your womb. If I do not love my brother, whom shall I love?

Jeg selv ber deg om at du instruerer Jakob om meg og mine sønner for jeg vet at han virkelig vil råde over meg og mine sønner. For den dagen da min far velsignet ham, satte han ham over meg og meg under.

I myself ask of you that you instruct Jacob about me and my sons because I know that he will indeed rule over me and my sons. For on the day when my father blessed him he made him the superior and me the inferior one.

Jeg sverger til deg at jeg vil elske ham og at i hele min livstid vil jeg ikke sikte mot det som er dårlig for ham, men bare det som er godt.' Han sverget til henne om hele denne saken.

I swear to you that I will love him and that throughout my entire lifetime I will not aim at what is bad for him but only at what is good’. He swore to her about this entire matter.

Hun tilkalte Jakob foran Esau og ga ham ordre i tråd med det hun hadde diskutert med Esau.

She summoned Jacob in front of Esau and gave him orders in line with what she had discussed with Esau.

Han sa: 'Jeg vil gjøre det som behager deg. Stol på meg at ingenting dårlig mot Esau vil komme fra meg eller mine sønner. Jeg vil ikke være først unntatt i kjærlighet.

He said: ‘I will do what pleases you. Trust me that nothing bad against Esau will come from me or my sons. I will not be first except in love only’.

Hun og hennes sønner spiste og drakk den natten. Hun døde den natten i en alder av tre jubelår, en uke, og ett år [= 155 år]. Hennes to sønner Esau og Jakob begravde henne i den doble hulen nær deres fars mor Sara.

She and her sons ate and drank that night. She died that night at the age of three jubilees, one week, and one year [= 155 years]. Her two sons Esau and Jacob buried her in the twofold cave near their father’s mother Sarah.