Isak vil velsigne Esau etter et siste måltid
I det sjuende året i denne sjuårsuken kalte Isak på sin eldste sønn Esau og sa til ham: «Min sønn, jeg er blitt gammel, og øynene mine er blitt svake så jeg ser dårlig. Jeg vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»
«Ta nå jaktutstyret ditt — koggeret og buen — og gå ut på marken. Jakt for meg og fang noe til meg, min sønn. Lag så mat for meg, slik jeg liker den, og kom med den til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.»
Rebekka overhører og planlegger å sikre Jakob velsignelsen
Rebekka hørte på mens Isak talte til Esau.
Esau gikk ut tidlig til marken for å fange noe og bringe det til sin far,
da kalte Rebekka på sin sønn Jakob og sa til ham: «Jeg hørte nettopp din far Isak si til din bror Esau: ‘Sett ut feller for meg, lag mat til meg, kom med den til meg, så jeg kan spise. Så vil jeg velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør.’»
«Hør derfor på meg nå, min sønn, og gjør som jeg befaler deg. Gå til buskapen din og hent to gode kje til meg. Jeg skal lage dem som mat for din far, slik han liker den. Du skal bære det inn til din far, og han skal spise, for at han må velsigne deg for Herrens ansikt før han dør, og du skal være velsignet.»
Jakob nøler; Rebekka tar ansvaret og insisterer
Men Jakob sa til sin mor Rebekka: «Mor, jeg kan gjerne gi ham alt det far spiser og liker, men jeg er redd for at han skal kjenne igjen stemmen min og vil ta på meg.»
«Du vet at jeg er glatt i huden, mens broren min Esau er hårete. For ham vil jeg virke som en som gjør noe galt. Jeg ville gjøre noe han ikke har befalt meg, og han ville bli sint på meg. Da drar jeg en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.»
Men moren hans, Rebekka, sa til ham: «La forbannelsen din komme over meg, min sønn. Bare hør på meg.»
Rebekka tilbereder maten og forkler Jakob som Esau
Jakob adlød sin mor Rebekka. Han gikk og hentet to gode, fete kje og kom med dem til moren. Hun laget dem slik han likte det.
Så tok Rebekka de beste klærne til sin eldste sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde sin yngste sønn Jakob i dem. Geiteskinnene la hun over hans underarmer og over den nakne delen av halsen.
Deretter la hun maten og brødet som hun hadde laget, i hånden på sin sønn Jakob.
Jakob oppsøker Isak; spørsmål om identitet og berøring
Han gikk inn til sin far og sa: «Jeg er sønnen din. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis noe av det jeg har fanget, far, så din sjel kan velsigne meg.»
Isak sa til sin sønn: «Hvordan fant du det så fort, min sønn?»
Jakob svarte: «Det var din Gud som lot meg finne det rett foran meg.»
Da sa Isak til ham: «Kom nær, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du er min sønn Esau eller ikke.»
Isak tviler, men spiser av maten Jakob bringer
Jakob gikk nærmere sin far Isak. Da han kjente på ham, sa han:
«Stemmen er Jakobs stemme, men underarmene er Esaus underarmer.» Han kjente ham ikke igjen, for fra himmelen kom en vending i hendelsene som forvirret sinnet hans. Isak kjente ham ikke igjen, for underarmene hans var hårete som Esaus underarmer, slik at han skulle velsigne ham.
Han sa: «Er du min sønn Esau?» Han svarte: «Jeg er din sønn.» Da sa han: «Bær det hit til meg, så jeg kan spise noe av det du har fanget, min sønn, for at jeg kan velsigne deg.»
Han bar det fram til ham, og han spiste; han bar ham vin, og han drakk.
Isak kjenner duften og velsigner Jakob med herredømme og overflod
Faren hans Isak sa til ham: «Kom nær og kyss meg, min sønn.» Han kom nær og kysset ham.
Da han kjente duften av klærne hans, velsignet han ham og sa: «Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
Må Herren gi deg rikelig av himmelens dugg og jordens dugg; måtte han mangedoble korn og olje for deg. Må folkeslag tjene deg, og folk bøye seg for deg.
Vær herre over dine brødre; måtte din mors sønner bøye seg for deg. Må alle de velsignelser Herren har velsignet meg med, og som han velsignet min far Abraham med, bli dine og dine etterkommeres til evig tid. Den som forbanner deg, skal være forbannet, og den som velsigner deg, skal være velsignet.»
Jakob går, Esau kommer og forvekslingen blir avslørt
Da Isak hadde fullført velsignelsen over sin sønn Jakob og Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, skjulte han seg. Og broren hans, Esau, kom fra jakten.
Også han laget mat og bar den inn til sin far. Han sa til sin far: «La far reise seg og spise noe av det jeg har fanget, så du kan velsigne meg.»
Faren hans Isak sa til ham: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din førstefødte, din sønn Esau. Jeg har gjort som du befalte meg.»
Isak skjelver; Esau klager og ber om en velsignelse
Da ble Isak helt rystet og sa: «Hvem var det da som jaktet, fanget noe for meg og kom med det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Velsignet skal han være, han og all hans ætt til evig tid.»
Da Esau hørte hva faren Isak sa, brast han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
Han sa til ham: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.» Han svarte: «Nå forstår jeg hvorfor han fikk navnet Jakob. Nå har han lurt meg for andre gang: Før tok han førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min.»
Han sa: «Har du ikke spart en velsignelse til meg også, far?» Isak svarte Esau: «Se, jeg har nettopp gjort ham til din herre. Jeg har gitt ham alle brødrene hans til tjenere, og jeg har styrket ham med overflod av korn, vin og olje. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?»
Isak uttaler et hardt ord over Esau og hans framtid
Esau sa til sin far Isak: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau brast i høy gråt.
Isak svarte ham: «Se, din bolig skal være borte fra jordens dugg og fra himmelens dugg der oppe.»
«Du skal leve av sverdet og tjene din bror. Men skulle du bli stor og rive åket hans av din nakke, da vil du begå en overtredelse fullt ut verdig døden, og din ætt skal bli utryddet under himmelen.»
Esau legger planer om å drepe Jakob
Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Han sa i sitt hjerte: «Nå nærmer dagene seg da vi skal sørge over min far. Da vil jeg drepe Jakob, min bror.»