Han brøt opp til fots og kom til landet i øst, til Laban, Rebekkas bror. Han ble hos ham og tjente for hans datter Rakel i én uke (sju år).

I det første året i den tredje uken sa han til ham: Gi meg min kone, for henne har jeg tjent deg i sju år. Laban sa til Jakob: Jeg skal gi deg din kone.

Laban gjorde i stand et gjestebud, tok sin eldste datter Lea og gav henne til Jakob som hustru. Han gav henne også Silpa, sin tjenestekvinne, som terne. Men Jakob merket det ikke, for han trodde det var Rakel.

Han gikk inn til henne, og se, det var Lea. Jakob ble harm på Laban og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg og ikke for Lea? Hvorfor har du gjort meg urett? Ta datteren din, så går jeg, for du har gjort meg ondt.

For Jakob elsket Rakel mer enn Lea, for Leas øyne var svake, selv om skikkelsen hennes var fager; men Rakel hadde vakre øyne, en fager skikkelse, og hun var meget pen.

Laban sa til Jakob: Det er ikke skikk hos oss å gi den yngste før den eldste. For slik er det fastsatt og skrevet på de himmelske tavlene: Ingen skal gi sin yngre datter før den eldste; først skal den eldste gis, og etter henne den yngre. Den mann som gjør slik, får synd innført mot seg i himmelen. Ingen som er rettferdig, gjør dette, for denne gjerningen er ond i Herrens øyne.

Så gi du nå Israels barn dette påbud: De skal ikke gjøre dette; de skal verken ta eller gi den yngste før den eldste er gitt forrang, for dette er meget ondt.

Laban sa til Jakob: La de sju dagene for denne brudefesten løpe ut; så skal jeg gi deg Rakel, mot at du tjener meg enda en ny uke, sju år, ved å vokte buskapen min slik du gjorde i den første uken.

Da de sju dagene for Leas fest var til ende, gav Laban Rakel til Jakob, for at han skulle tjene ham en andre uke på sju år. Han gav henne Bilha, Silpas søster, som tjenestekvinne.

Han tjente sju år på nytt for Rakel, for Lea var blitt gitt ham uten motytelse.

Herren åpnet Leas morsliv; hun ble med barn og fødte Jakob en sønn, og han gav ham navnet Ruben, på den fjortende dagen i den niende måneden, i det første året i den tredje uken.

Men Rakels morsliv var lukket, for Herren så at Lea ble hatet, mens Rakel ble elsket.

Jakob gikk igjen inn til Lea. Hun ble med barn og fødte Jakob en annen sønn, og han gav ham navnet Simeon, den tjueførste i den tiende måneden, i det tredje året av denne uken.

Jakob gikk igjen inn til Lea. Hun ble med barn og fødte ham en tredje sønn, og han gav ham navnet Levi, på den første dagen i den første måneden, i det sjette året av denne uken.

Han gikk enda en gang inn til henne, og hun fødte en fjerde sønn. Han gav ham navnet Juda, den femtende i den tredje måneden, i det første året av den fjerde uken.

Alt dette gjorde at Rakel ble misunnelig på Lea, for hun fødte ikke. Hun sa til Jakob: Gi meg barn! Jakob sa til henne: Har jeg holdt tilbake livsfrukten fra deg? Har jeg forlatt deg?

Da Rakel så at Lea hadde født Jakob fire sønner — Ruben, Simeon, Levi og Juda — sa hun til ham: Gå inn til min tjenestekvinne Bilha, så kan hun bli med barn og føde en sønn for meg.

Han gikk inn, hun ble med barn og fødte ham en sønn, og han gav ham navnet Dan, den niende i den sjette måneden, i det sjette året av den tredje uken.

Jakob gikk enda en gang inn til Bilha. Hun ble med barn og fødte Jakob en annen sønn. Rakel gav ham navnet Naftali, den femte i den sjuende måneden, i det andre året av den fjerde uken.

Da Lea så at hun var blitt ufruktbar og ikke lenger fødte, ble hun misunnelig på Rakel og gav også sin tjenestekvinne Silpa til Jakob som hustru. Hun ble med barn og fødte en sønn, og Lea gav ham navnet Gad, den tolvte i den åttende måneden, i det tredje året av den fjerde uken.

Han gikk igjen inn til henne, og hun ble med barn og fødte ham en annen sønn. Lea gav ham navnet Asjer, den andre i den ellevte måneden, i det femte året av den fjerde uken.

Så gikk Jakob inn til Lea. Hun ble med barn og fødte Jakob en sønn, og han gav ham navnet Isaskar, den fjerde dagen i den femte måneden, i det fjerde året av den fjerde uken. Hun gav ham til en amme.

Jakob gikk igjen inn til henne. Hun ble med barn og fødte tvillinger, en sønn og en datter. Hun gav sønnen navnet Sebulon og datteren navnet Dina, på den sjuende dagen i den sjuende måneden, i det sjette året av den fjerde uken.

Så viste Herren godhet mot Rakel og åpnet hennes morsliv. Hun ble med barn og fødte en sønn, og hun gav ham navnet Josef, på den første dagen i den fjerde måneden, i det sjette året i denne fjerde uken.

Da Josef var født, sa Jakob til Laban: Gi meg mine koner og mine barn, så vil jeg dra til min far Isak og bygge meg et hus, for jeg har fullført de årene jeg tjente deg for dine to døtre; deretter vil jeg dra til min fars hus.

Laban sa til Jakob: Bli hos meg for din lønn. Gjæt flokkene mine enda en gang, og ta din lønn.

De kom overens om at han skulle få dette til lønn: alle lammene og kjeene som ble født mørkgrå eller spraglete, mørke blandet med hvitt.

Og alle søyene ble ved å føde lam med alle slags flekker og prikker og alle nyanser av mørkgrått. Søyene fødte igjen lam som lignet dem. Alt som hadde flekker, tilfalt Jakob, og det uten flekker tilfalt Laban.

Jakobs eiendom vokste seg meget stor; han fikk storfe og småfe, esler, kameler, og tjenere og tjenestekvinner.

Da Laban og sønnene hans ble misunnelige på Jakob, tok Laban flokken sin fra ham og holdt øye med ham for å gjøre ham ondt.