Dina skjendes i Sikem; Simeon og Levi hevner med sverd
I det første året av den sjette uke dro han trygt opp til Salem, som ligger øst for Sikem, i den fjerde måneden.
Der ble Jakobs datter Dina ført med makt til huset til Sikem, Hamors sønn, hivitten, landets fyrste. Han lå med henne og skjendet henne. Hun var en ung pike, tolv år gammel.
Han ba hennes far og brødre om å få henne til hustru. Jakob og sønnene hans ble sinte på sikemittene fordi de hadde skjendet søsteren deres, Dina. De talte svikefullt med dem, handlet listig overfor dem og bedro dem.
Simeon og Levi gikk uventet inn i Sikem og fullbyrdet straff over alle i byen. De drepte hver eneste mann de fant der. De lot absolutt ingen bli tilbake; de drepte alle med hard hånd fordi de hadde skjendet søsteren deres, Dina.
Himmelsk dom og guddommelig overgivelse av Sikem til straff
Slikt skal ikke lenger gjøres fra nå av — å skjende en israelittisk kvinne. For straffen var fastsatt mot dem i himmelen: at de skulle utrydde alle i Sikem med sverd, fordi de hadde gjort noe skammelig i Israel.
Herren overga dem i Jakobs sønners hånd, for at de skulle rykke dem opp med sverd og fullbyrde straff over dem, og for at noe slikt ikke lenger skulle finnes i Israel — at en israelittisk jomfru blir skjendet.
Forbud mot blandede ekteskap, utukt og barneoffer; dødsstraff
Finnes det en mann i Israel som vil gi sin datter eller sin søster til en fremmed, skal han dø. Han skal steines fordi han har gjort noe syndig og skammelig i Israel. Kvinnen skal brennes, for hun har vanæret sin fars hus; hun skal rykkes opp fra Israel.
Ingen ekteskapsbryter eller uren person skal finnes i Israel gjennom all jordens tid, for Israel er hellig for Herren. Enhver mann som har gjort det urent, skal dø; han skal steines.
For slik er det fastsatt og skrevet på himmelens tavler om enhver av Israels ætt som gjør det urent: «Han skal dø; han skal steines.»
Denne loven har ingen tidsbegrensning. Det finnes ingen ettergivelse eller noen tilgivelse; tvert imot skal den mannen som har skjendet sin datter midt i hele Israel utryddes, fordi han har gitt én av sine etterkommere til Molok og syndet ved å gjøre dem urene.
Og du, Moses, pålegg Israels barn og vitn for dem at de ikke skal gi noen av døtrene sine til fremmede og ikke ta seg hustruer av de fremmedes døtre, for dette er avskyelig for Herren.
Sikem-saken som advarsel; urenhetens følger for folk og kult
Av denne grunn har jeg skrevet for deg i lovens ord alt det sikemittene gjorde mot Dina, og hvordan Jakobs sønner sa: «Vi vil ikke gi vår datter til en uomskåret mann, for det ville være en vanære for oss.»
Det er en vanære for israelittene å gi eller å ta til ekte en av de fremmede kvinnene, for det er altfor urent og avskyelig for Israel.
Israel blir ikke renset fra denne urenheten så lenge det finnes én av de fremmede kvinnene hos dem, eller om noen har gitt én av sine døtre til en fremmed mann.
For det blir slag på slag og forbannelse på forbannelse. All straff, slag og forbannelse skal komme. Om noen gjør dette eller lukker øynene for dem som gjør urene handlinger og vanhelliger Herrens helligdom og vanærer hans hellige navn, da skal hele folket bli felt under dom sammen på grunn av all denne urenheten og denne besmittelsen.
Det skal ikke vises noen favorisering eller partiskhet; det skal ikke tas imot av ham verken frukt, slaktoffer, offergaver, fett eller velluktende røkelse for at det skulle bli godtatt. Slik er det med enhver mann eller kvinne i Israel som vanhelliger hans helligdom.
Levis nidkjærhet godkjennes; prestetjeneste og evig velsignelse stadfestes
Derfor har jeg befalt deg: Forkynn dette vitnesbyrdet for Israel: «Se hvordan det gikk med sikemittene og barna deres — hvordan de ble overgitt til Jakobs to sønner. De drepte dem med hard straff. Dette var rett for dem og ble oppskrevet dem til rettferdighet.»
Levis ætt ble utvalgt til prestetjenesten og til å være levitter for å gjøre tjeneste for Herrens ansikt for alle tider. Levi og sønnene hans skal velsignes for evig, for han var nidkjær for å fullbyrde rett, straff og hevn over alle som reiser seg mot Israel.
Slik er velsignelse og rettferdighet innført for ham som et vitnesbyrd på himmelens tavler for Gud, alles Gud.
Vi selv minnes den rettferdigheten mannen øvde i sin levetid til alle tider av året. Inntil tusen slekter skal de føres inn. Den skal komme til ham og hans ætt etter ham. Han er oppskrevet på himmelens tavler som en venn og en rettferdig mann.
Formaning om å holde pakten; himmelske bøker og skjebne
Alt dette har jeg skrevet for deg og befalt deg å si til Israels barn, at de ikke skal synde eller bryte forskriftene eller krenke pakten som ble opprettet for dem, men holde den og bli oppskrevet som venner.
Men dersom de bryter den og ferdes i noen som helst urenhet, skal de oppskrives på himmelens tavler som fiender. De skal slettes ut av livets bok og oppskrives i boken over dem som skal ødelegges og sammen med dem som skal rykkes opp fra jorden.
Handlingene oppskrives til velsignelse; bytte tas og frykt sprer seg
Den dagen Jakobs sønner drepte folket i Sikem, ble det skrevet for dem i himmelen at de hadde gjort det som var rett, rettferd og hevn over synderne. Det ble oppskrevet til velsignelse.
De førte søsteren sin, Dina, ut fra Sikems hus og tok alt som var i Sikem — sauene, storfeet og eslene deres, all eiendom og alle flokkene — og de brakte alt til sin far Jakob.
Han talte med dem om at de hadde drept en by, for han var redd for dem som bodde i landet — kanaanittene og perisittene.
Og Herrens redsel var over alle byene rundt Sikem. De satte ikke etter Jakobs sønner, for redselen hadde falt over dem.