I den tredje uken av den andre jubelen fødte hun Kain; i den fjerde fødte hun Abel; og i den femte fødte hun datteren Awan.

I den første uken av den tredje jubelen drepte Kain Abel, fordi vi hadde tatt imot offeret hans, men ikke tatt imot noe fra Kain.

Da han drepte ham på marken, ropte blodet hans fra jorden opp til himmelen — det ropte fordi han var blitt drept.

Og Herren la skyld på Kain for Abels skyld fordi han hadde drept ham. Samtidig lot han ham få en tid på jorden for brorens blods skyld, men han forbannet ham på jorden.

Derfor er det skrevet på de himmelske tavlene: «Forbannet er den som slår sin neste med ond hensikt.» Og alle som så det, sa: «La ham være forbannet.» Og forbannet være den mannen som har sett det, men ikke fortalt det; han skal være forbannet som ham.

Derfor melder vi, når vi trer fram for Herren vår Gud, alle syndene som skjer i himmel og på jord — det som skjer i lyset og i mørket, og overalt.

Adam og hans hustru sørget over Abel i fire uker av år. Så, i det fjerde året av den femte uken, gledet de seg igjen. Adam kjente på ny sin hustru, og hun fødte ham en sønn. Han gav ham navnet Set, for han sa: «Herren har oppreist for oss en annen ætt på jorden i stedet for Abel» (for Kain hadde drept ham).

I den sjette uken fikk han datteren Azura.

Kain tok søsteren sin Awan til kone, og ved slutten av den fjerde jubelen fødte hun Enok for ham. I det første året av den første uken av den femte jubelen ble det bygd hus på jorden. Da bygde Kain en by og gav den navn etter sin sønn Enok.

Adam kjente sin hustru Eva, og hun fødte ni flere barn.

I den femte uken av den femte jubelen tok Set søsteren sin Azura til kone, og i det fjerde året fødte hun Enosj for ham.

Han var den første som påkalte Herrens navn på jorden.

I den sjuende jubelen, i den tredje uken, tok Enosj søsteren sin Noam til kone. I det tredje året av den femte uken fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Kenan.

Ved slutten av den åttende jubelen tok Kenan søsteren sin Mualelit til kone. I den niende jubelen, i den første uken — i det tredje året av denne uken — fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Mahalalel.

I den andre uken av den tiende jubelen tok Mahalalel Dinah til kone, datter av Barakiel, datter av hans fars bror. I den tredje uken, i det sjette året, fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Jared, for i hans dager steg Herrens engler, de som kalles Vokterne, ned til jorden for å lære menneskene og gjøre det som er rett og rettskaffent på jorden.

I den ellevte jubelen tok Jared seg en hustru, og hun het Baraka, datter av Rasu'eyal, datter av hans fars bror, i den fjerde uken av denne jubelen. I den femte uken, i det fjerde året av jubelen, fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Enok.

Han var den første av menneskene som ble født på jorden, som lærte skrift, undervisning og visdom, og som skrev i en bok himmelens tegn etter den faste ordningen for deres måneder, for at menneskene skulle kjenne årstidene i årene etter den faste ordningen for hver av månedene.

Han var den første som skrev et vitnesbyrd. Han vitnet for menneskene i jordens slekter: Uker av jubelene fortalte han om og gjorde dagene i årene kjent; månedene ordnet han og gjorde sabbatsårene kjent, slik vi hadde fortalt ham.

Mens han sov, så han i et syn det som har hendt og det som skal skje — hvordan tingene vil hende for menneskene i slektenes løp, helt til dommens dag. Han så alt og forstod. Han skrev et vitnesbyrd for seg selv og la det på jorden mot alle mennesker og for deres slekts historie.

I den tolvte jubelen, i dens sjuende uke, tok han seg en hustru. Hun het Edni, datter av Daniel, datter av hans fars bror. I det sjette året av denne uken fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Metusjalah.

I tillegg var han sammen med Guds engler i seks jubelperioder. De viste ham alt på jorden og i himlene — solens herredømme — og han skrev ned alt.

Han vitnet mot Vokterne som hadde syndet med menneskenes døtre, fordi de hadde begynt å blande seg med jordiske kvinner så de ble urene. Enok vitnet mot dem alle.

Han ble tatt bort fra menneskelig samfunn, og vi førte ham inn i Edens hage for hans storhet og æres skyld. Der er han nå og skriver ned verdens dom og fordømmelse og all menneskenes ondskap.

På grunn av ham kom ikke flomvannet over noen del av Edens land, for han ble satt der som et tegn og for å vitne mot alle mennesker, for å fortelle om alle gjerningene i slektenes løp, helt til dommens dag.

Han tente røkelsen om kvelden i helligdommen, som er velbehagelig for Herren, på røkelsens fjell.

For det finnes fire steder på jorden som tilhører Herren: Edens hage, fjellet i øst, dette fjellet som du er på i dag — Sinai-fjellet — og Sion-fjellet, som skal helliges i den nye skapelsen til jorden helliges. Derfor skal jorden helliges fra all sin synd og all sin urenhet til evig tid.

I den fjortende jubelen tok Metusjalah Edna til kone, datter av Ezrael, datter av hans fars bror, i den tredje uken, i det første året av den uken. Han ble far til en sønn som han gav navnet Lamek.

I den femtende jubelen, i den tredje uken, tok Lamek en hustru som het Betanosh, datter av Barakiel, datter av hans fars bror. I denne uken fødte hun en sønn for ham, og han gav ham navnet Noa og sa: «Han skal trøste meg i min sorg, i alt mitt arbeid, og over jorden som Herren har forbannet.»

Ved slutten av den nittende jubelen, i den sjuende uken — i det sjette året — døde Adam. Alle barna hans begravde ham i landet der han var blitt skapt. Han var den første som ble begravd i jorden.

Han manglet sytti år på tusen år, for tusen år er én dag i himmelens vitnesbyrd. Derfor ble det skrevet om kunnskapens tre: «Den dagen dere eter av det, skal dere dø.» Derfor fullførte han ikke årenes tall for denne dagen, for han døde i den.

Ved avslutningen av denne jubelen ble Kain drept ett år etter ham. Huset hans falt over ham, og han døde midt i huset sitt. Han ble drept av steinene i det, for med en stein hadde han drept Abel, og ved en rettferdig dom ble han drept med en stein.

Derfor er det fastsatt på de himmelske tavlene: «Med det redskapet som en mann dreper sin neste med, skal han drepes. Slik han såret ham, slik skal de gjøre mot ham.»

I den tjuefemte jubelen tok Noa en kvinne som het Emzara, datter av Rakiel, datter av hans fars bror — i det første året i den femte uken. I dens tredje år fødte hun Sem for ham; i dens femte år fødte hun Kam for ham; og i det første året av den sjette uken fødte hun Jafet for ham.