I den førtifemte jubelen, i den andre uken, i det andre året, tok Juda til hustru for sin førstefødte, Er, en kvinne blant arameerne; hun het Tamar.

Han hatet henne og lå ikke med henne, fordi hans mor var en kanaanittisk kvinne, og han ønsket å ta en kvinne fra sin mors stamme. Men hans far, Juda, tillot det ikke.

Er, Judas førstefødte, var ond, og Herren drepte ham.

Da sa Juda til broren hans, Onan: Gå inn til din brors hustru, gjør svogers plikt for henne og reis din bror etterkommere.

Onan visste at avkommet ikke ville bli hans, men brorens. Han gikk inn til sin brors hustru og lot sæden renne ut på jorden. Det var ondt i Herrens øyne, og han drepte ham.

Juda sa til svigerdatteren sin, Tamar: Bli boende i din fars hus som en enke til min sønn Sjela blir voksen. Da vil jeg gi deg til ham som hustru.

Han ble voksen, men Judas hustru, Bedsuel, lot ikke sønnen Sjela ta henne til ekte. Judas hustru Bedsuel døde i det femte året i denne uken.

I det sjette året dro Juda opp for å klippe sauene sine i Timna. Tamar fikk høre: Nå drar din svigerfar opp for å klippe sauene sine i Timna.

Da la hun av enkeskruddet, tok på seg slør, sminket seg og satte seg ved porten ved veien som går til Timna.

Mens Juda gikk forbi, fant han henne og tenkte at hun var en prostituert. Han sa til henne: La meg gå inn til deg. Hun sa til ham: Kom inn. Og han gikk inn til henne.

Hun sa: Gi meg min lønn. Han svarte: Jeg har ingenting hos meg, bare seglringen på fingeren, halskjeden min og staven som jeg holder i hånden.

Hun sa: Gi meg dem inntil du sender meg lønnen min. Han sa: Jeg skal sende deg et kje. Han ga dem til henne, og etter at han hadde vært hos henne, ble hun med barn ved ham.

Juda gikk så tilbake til saueflokken sin, men hun gikk til sin fars hus.

Juda sendte kjeet med sin adullamittiske hyrde, men han fant henne ikke. Han spurte mennene i området: Hvor er den prostituerte som var her? De svarte: Her er det ingen prostituert, og vi har ikke noen prostituert hos oss.

Da han kom tilbake og fortalte at han ikke hadde funnet henne, sa han: Jeg spurte mennene i området, og de sa til meg: Her er det ingen prostituert. Han sa: La henne beholde dem, så vi ikke blir til spott.

Da tre måneder var gått, viste det seg at hun var gravid. De sa til Juda: Nå er svigerdatteren din, Tamar, blitt med barn ved hor.

Juda gikk til hennes fars hus og sa til hennes far og brødre: Før henne ut, og la henne bli brent, for hun har gjort noe urent i Israel.

Da hun ble ført ut for å bli brent, sendte hun seglringen, halskjeden og staven til sin svigerfar og sa: Kjenn igjen hvem disse tilhører, for ved ham er jeg blitt med barn.

Juda kjente dem igjen og sa: Tamar er mer rettferdig enn jeg; derfor skal hun ikke brennes.

Av den grunn ble hun ikke gitt til Sjela, og Juda hadde ikke omgang med henne igjen.

Deretter var hun svanger og fødte to sønner – Peres og Serah – i det sjuende året av denne andre uken.

Etter dette ble de sju årene med rikelig høst som Josef hadde sagt til farao, fullført.

Juda forsto at det han hadde gjort, var ondt, fordi han hadde ligget med sin svigerdatter. I egne øyne regnet han det som ondt; han visste at han hadde gjort urett og feilet, for han hadde avdekket sin sønns leie. Han begynte å klage og bønnfalle Herren for sin synd.

Vi lot ham vite i en drøm at det skulle bli ham tilgitt, fordi han hadde bedt inntrengende og klaget, og fordi han ikke gjorde det igjen.

Han fikk tilgivelse fordi han vendte om fra sin synd og fra sin uvitenhet, for synden var stor for vår Gud. Hver den som gjør slik – hver den som ligger med sin svigermor – skal brennes i ild, så han brenner i den, fordi urenhet og besmittelse har kommet over dem. De skal brennes.

Og du: Påby Israels barn at det ikke skal være noen urenhet blant dem. For hver den som ligger med sin svigerdatter eller sin svigermor, har gjort noe urent. De skal brenne mannen som lå med henne, og kvinnen. Da lar han vrede og straff vike fra Israel.

Vi lot Juda vite at hans to sønner ikke hadde ligget med henne. Derfor ble hans ætt stående for en ny generasjon og skulle ikke bli rykket opp.

For i oppriktighet hadde han gått og krevd straff, fordi Juda ønsket å brenne henne etter den loven Abraham hadde befalt sine barn.