Den første dagen i den tredje måneden gikk han ut av arken og bygde et alter på dette fjellet.

Han trådte fram på jorden, tok et kje og gjorde soning med dets blod for all jordens synd, for alt som var på den, var utslettet, bortsett fra dem som var i arken sammen med Noah.

Han la fettet på alteret. Så tok han en okse, en vær, et får, geiter, salt, en turteldue og en due og bar dem fram som brennoffer på alteret. Han helte over dem et offer blandet med olje, stenket vin og la røkelse på alt sammen. Det steg opp en liflig duft som var til velbehag for Herren.

Herren kjente den velluktende duften og sluttet en pakt med ham om at det ikke mer skulle komme flomvann som ødelegger jorden; at såtid og høsttid aldri skulle opphøre så lenge jorden står; at kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke skulle endre sin fastsatte orden og aldri ta slutt.

Og dere, øk og bli mange på jorden og bli tallrike på den. Vær til velsignelse i den. Jeg legger frykt for dere og redsel for dere over alt som er på jorden og i havet.

Nå gir jeg dere alle dyrene, all buskap, alt som flyr, alt som rører seg på jorden, fiskene i vannet – alt sammen til mat. Likesom de grønne vekstene gir jeg dere alt å spise.

Men kjøtt med livet i seg – det vil si blodet – skal dere ikke spise, for livskraften i alt kjøtt er i blodet. Derfor vil jeg kreve deres blod, deres liv, av hvert menneskes hånd; av hver enkelt vil jeg kreve menneskeblod.

Den som utøser menneskeblod, hans blod skal utøses av mennesker, for i Guds bilde skapte han mennesket.

Men dere: Vær fruktbare og bli mange på jorden.

Noah og sønnene hans sverget at de ikke skulle spise noe blod som er i noe levende vesen. I denne måneden opprettet han en pakt for Herrens, Guds, åsyn – for alle tider på jorden.

Derfor befalte han også deg å slutte pakt – med ed – med israelittene i denne måneden på fjellet og å stenke blod på dem på grunn av alle paktens ord som Herren sluttet med dem for alle tider.

Dette vitnesbyrdet er skrevet om dere for at dere skal bevare det til alle tider: at dere aldri skal spise blod av dyr eller fugler i alle jordens dager. Den som spiser blod av dyr, buskap eller fugler gjennom alle jordens dager – han og hans ætlinger skal rykkes opp fra jorden.

Og du skal pålegge israelittene at de ikke skal spise noe blod, så deres navn og deres etterkommere kan bestå for Herrens, vår Guds, ansikt til evig tid.

Denne loven har ingen tidsgrense, for den gjelder for alltid. De skal holde den gjennom alle slekter, slik at de stadig kan gjøre forbønn for seg med blod foran alteret hver eneste dag. Morgen og kveld skal de uopphørlig be om tilgivelse for seg for Herrens ansikt, så de kan holde den og ikke bli rykket opp.

Han gav Noah og sønnene hans et tegn på at det aldri mer skulle komme en flom over jorden.

Han satte sin bue i skyene som tegn på den evige pakt, at det heretter ikke skal komme flomvann over jorden for å ødelegge den i alle jordens dager.

Derfor er det fastsatt og skrevet på himmelens tavler at de skal feire Ukenes fest i denne måneden – én gang i året – for å fornye pakten år etter år.

Hele denne festen var blitt feiret i himmelen fra skapelsens dager og fram til Noahs levetid – i 26 jubelår og fem uker av år. Deretter holdt Noah og sønnene hans den i sju jubelår og én uke av år, til Noah døde. Fra den dagen Noah døde, fordervet sønnene hans den fram til Abrahams tid og spiste blod.

Abraham alene holdt den, og sønnene hans, Isak og Jakob, holdt den fram til din tid. I din tid hadde israelittene glemt den, inntil jeg fornyet den for dem på dette fjellet.

Og du skal pålegge israelittene å holde denne festen gjennom alle slekter som en forskrift for dem: én dag i året, i denne måneden, skal de feire festen,

for det er Ukenes fest og førstegrødefesten. Denne festen er dobbelt og av to slag. Feir den slik det er skrevet og fastsatt om den.

For jeg har skrevet dette i den første lovboken der jeg skrev for deg at du skal feire den til hver av dens tider, én dag i året. Om offeret har jeg gitt deg påbud, for at israelittene skal minnes den og feire den gjennom alle slekter i denne måneden – én dag hvert år.

Den første dagen i den første måneden, den første i den fjerde, den første i den sjuende og den første i den tiende måneden er minnedager og tider for årstidene. De er nedskrevet og fastsatt ved årets fire inndelinger som et evig vitnesbyrd.

Noah fastsatte dem som høytider for seg for alle tider, så han gjennom dem skulle ha en påminnelse.

På den første dagen i den første måneden fikk han beskjed om å lage arken, og på den dagen ble jorden tørr; han åpnet arken og så jorden.

Den første dagen i den fjerde måneden ble åpningene til avgrunnens dyp der nede lukket. Den første dagen i den sjuende måneden ble alle åpningene til jordens dyp åpnet, og vannet begynte å synke ned i dem.

Den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige, og Noah gledet seg stort.

Av denne grunn fastsatte han dem for seg som minnehøytider for alltid. Slik er de fastsatt,

og de er innført på himmelens tavler. Hver av dem omfatter tretten uker; deres minne strekker seg fra den ene til den andre: fra den første til den andre, fra den andre til den tredje og fra den tredje til den fjerde.

Alle budenes dager skal være femtito uker av dager; da blir hele året fullendt.

Slik er det innrisset og fastsatt på himmelens tavler. Det er ikke tillatt å bryte ordningen ett eneste år, år etter år.

Du skal nå pålegge israelittene å holde årene etter dette tallet – 364 dager. Da blir året helt, og det skal ikke forrykke tiden sin, verken fra dagene eller fra høytidene, for alt skal skje i samsvar med deres vitnesbyrd. De skal verken utelate en dag eller forstyrre en fest.

Men dersom de bryter og ikke feirer dem etter hans bud, da vil alle sammen forrykke sine tider. Årene skal forskyves fra dette; de vil forrykke tidene, og årene skal forskyves. De vil bryte den fastsatte ordningen.

Alle israelittene skal glemme og ikke finne fram til årenes rette vei. De skal glemme månedens første dag, årstiden og sabbaten, og de skal fare vill i hele årets fastsatte orden.

For jeg vet det, og fra nå av skal jeg gjøre det kjent for deg – ikke av mitt eget hode, for slik står boken skrevet foran meg, og tidsinndelingene er fastsatt på himmelens tavler – for at de ikke skal glemme paktens høytider og vandre i folkenes høytider, etter deres villfarelse og etter deres uvitenhet.

Det vil komme noen som nøye iakttar månen etter måneobservasjoner, for den forstyrrer årstidene og ligger foran fra år til år med ti dager.

Derfor skal det komme år for dem da de forrykker ordningen og gjør en vitnesbyrdsdag til noe verdiløst og en vanhellig dag til en høytid. Alle skal blande hellige dager med vanlige og vanlige dager med hellige, for de vil ta feil når det gjelder måneder, sabbater, høytider og jubelår.

Derfor befaler jeg deg og vitner for deg, så du kan vitne for dem. For etter din død skal barna dine forrykke ordningen, slik at de ikke lenger gjør året til bare 364 dager. Da vil de ta feil om månedens første dag, årstiden, sabbaten og høytidene. De skal spise alt blod sammen med alt slags kjøtt.