I det første året etter at israelittene forlot Egypt, i den tredje måneden — på den sekstende dagen — sa Herren til Moses: «Kom opp til meg på fjellet. Jeg vil gi deg de to steintavlene med loven og budene jeg har skrevet, slik at du kan undervise dem videre.»

Så gikk Moses opp på Herrens fjell. Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og en sky dekket det i seks dager.

Da han kalte Moses inn i skyen på den syvende dagen, så han Herrens herlighet som en flamme som brant på toppen av fjellet.

Moses ble værende på fjellet i 40 dager og 40 netter mens Herren viste ham hva som hadde skjedd før, og hva som skulle komme. Han fortalte ham om epokene — både loven og vitnesbyrdene.

Han sa til ham: «Vær oppmerksom på alle ordene jeg gir deg på dette fjellet. Skriv dem ned i en bok, så etterkommerne deres kan se at jeg ikke har forlatt dem på grunn av deres synder og sviktene de har gjort ved å bryte pakten jeg inngår i dag på Sinai-fjellet.»

Så når alt dette skjer med dem, vil de innse at jeg har vært mer trofast enn dem i alle deres dommer og handlinger; de vil forstå at jeg virkelig har vært med dem.

«Nå skal du skrive ned hele budskapet jeg gir deg i dag, for jeg kjenner hvor trossige og sta de er allerede før jeg fører dem inn i det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob ved ed: 'Til din ætt vil jeg gi landet som flyter med melk og honning'. Når de spiser og blir mette,

vil de vende seg mot fremmede guder — til guder som ikke kan redde dem fra deres lidelser. Da vil dette vitnesbyrdet fungere som bevis.

For de vil glemme alle mine bud — alt jeg befaler dem — og følge andre nasjoner, deres urenheter og skam. De vil tjene sine guder, og dette vil bli en snublestein for dem — en lidelse, en smerte og en felle.

Mange vil bli ødelagt; de vil bli fanget og falle under fiendens kontroll fordi de har forlatt mine lover, mine bud, mine pakter, og mine sabbater, alt jeg har helliget for meg selv blant dem, mitt tabernakel og mitt tempel som jeg har innviet for meg selv midt i landet; så jeg kan erklære mitt navn der.

De laget for seg selv høyder, hellige lunder og utskårne bilder; hver av dem bøyde seg for sine egne avguder for å gå seg vill. De vil ofre sine barn til demoner og til ethvert produkt av sine forvillede tanker.

Jeg vil sende vitner til dem for å advare dem, men de vil ikke høre og vil forfølge dem. De vil forfølge dem som flittig studerer loven. De vil forkaste alt og begynne å gjøre ondt i mitt nærvær.

Da vil jeg skjule mitt ansikt for dem. Jeg vil overgi dem til nasjonenes kontroll for fangenskap, for plyndring og for å bli fortært. Jeg vil fjerne dem fra landet og spre dem blant nasjonene.

De vil glemme hele min lov, alle mine bud og alle mine dommer. De vil gå feil når det gjelder månedens begynnelse, sabbaten, festene, jubelåret og mine påbud.

«Etter dette vil de vende tilbake til meg fra blant nasjonene med hele sitt sinn, sin sjel og all sin styrke. Da vil jeg samle dem fra alle nasjonene, og de vil søke meg slik at jeg kan bli funnet av dem når de har søkt meg med hele sitt sinn og sin sjel. Jeg vil gi dem rikelig med fred.

Jeg vil forvandle dem til en rettferdig plante med hele mitt hjerte og hele min sjel. De vil bli en velsignelse, ikke en forbannelse; de vil bli hodet, ikke halen.

Jeg vil bygge mitt tempel blant dem og vil leve med dem; jeg vil bli deres Gud og de vil bli mitt sanne og rettferdige folk.

Jeg vil verken forlate dem eller bli fremmedgjort fra dem, for jeg er Herren deres Gud.

Da falt Moses på kne og ba: «Herre min Gud, la ikke ditt folk og din arv falle i sitt trossige sinn, og overgi dem ikke til nasjonene slik at de hersker over dem og får dem til å synde mot deg.»

Må din nåde, Herre, løfte seg over ditt folk. Skap i dem en rettferdig ånd. Må ikke Belials ånd herske over dem, så de blir anklaget for å vike fra den rette vei og bli ødelagt fra din nærhet.

De er ditt folk og din arv som du har reddet fra egyptisk kontroll med din store makt. Skap en ren ånd for dem og en hellig sjel. Må de ikke bli fanget i sine synder fra nå av og til evigheten.»

Så sa Herren til Moses: «Jeg kjenner deres motstridende natur, deres tanker og deres stahet. De vil ikke lytte før de erkjenner sine synder og sine forfedres synder.

Etter dette vil de vende tilbake til meg på en oppriktig måte med sine hjerter og sjel. Jeg vil skjære bort det som hindrer dem fra å være mine, og jeg vil skape en hellig ånd for dem og rense dem, så de ikke skal vende seg bort fra meg for alltid.

Deres sjeler vil knytte seg til meg og mine bud. De vil følge mine bud. Jeg vil bli deres Far og de vil bli mine barn.

Alle vil bli kalt barn av den levende Gud. Hver engel og hver ånd vil kjenne dem. De vil vite at de er mine barn og at jeg er deres far på en rettferdig og riktig måte og at jeg elsker dem.

Nå skriver du ned alle disse ordene jeg vil fortelle deg på dette fjellet: hva som kommer først og sist, og hva som skal skje i tidens inndelinger, i loven, vitnesbyrdene og ukene av deres jubelår, til evigheten — inntil den tid da jeg stiger ned og bor med dem i alle evighetens tider.

Så sa han til en nærværende engel: «Diktér til Moses (fra) begynnelsen av skapelsen til tiden da mitt tempel blir bygd blant dem gjennom alle evighetens tidsaldre.

Herren vil vise seg for alle, og alle vil vite at jeg er Israels Gud, far til alle Jakobs barn, og kongen på Sion-fjellet for evig. Da skal Sion og Jerusalem bli hellige.»

Engelen som førte Israels leir, tok tavlene som forklarte inndelingen av årene fra loven og vitnesbyrdene ble skapt — for ukene av deres jubelår, fra skapelsens tid til den nye skapelsen, når himlene, jorden og alle skapninger vil bli fornyet; til tiden når Herrens tempel vil bli opprettet i Jerusalem på Sion-fjellet. Alle lys vil bli fornyet for helbredelse, helse og velsignelse for alle de utvalgte i Israel, så det skal forbli slik fra nå av og gjennom alle jordens dager.