Den første dagen i den fjerde måneden viste vi oss for Abraham ved eiken i Mamre. Vi snakket med ham og fortalte ham at han ville få en sønn fra Sarah, sin kone.

Sarah lo da hun hørte beskjeden vi bragte til Abraham, men da vi irettesatte henne, ble hun redd og benektet at hun hadde ledd av beskjeden.

Vi fortalte henne navnet på sønnen som var fastsatt og skrevet på de himmelske tavler — Isak —

og at når vi kom tilbake til henne på et bestemt tidspunkt, ville hun bli gravid med en sønn.

I løpet av denne måneden fullbyrdet Herren sin dom over Sodom og Gomorra, Zeboim og alle områdene rundt Jordan. Han brente dem med ild og svovel og utslettet dem i samsvar med alt jeg har fortalt deg om deres grusomme og svært syndige handlinger, da de vanhelliget seg selv ved å begå seksuelle synder i sitt kjød.

Herren vil utføre dom på samme måte i de steder der folk begår de samme urene handlingene som Sodom — akkurat som dommen over Sodom.

Men vi gikk for å redde Lot fordi Herren husket Abraham. Så han førte ham ut av ødeleggelsen av Sodom.

Han og døtrene hans begikk en synd på jorden som ikke hadde skjedd siden Adams tid, da han lå med sine døtre.

Det har nå blitt befalt og gravert på de himmelske tavler om alle hans etterkommere at de skal utryddes, dømmes som i dommen over Sodom, og ikke la ham ha noen menneskelige etterkommere på jorden på dommens dag.

I løpet av denne måneden flyttet Abraham fra Hebron. Han dro og slo seg ned mellom Kadesh og Sur i fjellene i Gerar.

I midten av den femte måneden forlot han dette stedet og slo seg ned ved brønnen av eden.

Midt i den sjette måneden besøkte Herren Sarah og gjorde for henne som han hadde sagt.

Hun ble gravid og fødte en sønn i den tredje måneden, midt i måneden, på den dagen Herren hadde sagt til Abraham — på festen for de første fruktene av høsten — ble Isak født.

Abraham omskar ham da han var åtte dager gammel. Han var den første som ble omskåret i henhold til den evige pakten.

I det sjette året av den fjerde uka kom vi til Abraham ved brønnen av eden. Vi viste oss for ham slik vi hadde sagt til Sarah at vi ville komme tilbake til henne, og hun ville ha blitt gravid med en sønn.

Vi kom tilbake i den syvende måneden, og foran oss fant vi Sarah gravid. Vi velsignet ham og fortalte ham alt som var befalt ham: at han ikke skulle dø før han ble far til seks sønner og at han skulle se dem før han døde; men at gjennom Isak ville han få et navn og etterkommere.

Alle etterkommerne av hans sønner ville bli nasjoner og telles blant nasjonene. Men en av Isaks sønner skulle bli en hellig avstamning og ikke telles blant nasjonene,

for han skulle bli den Høystes arv. Alle hans etterkommere skulle falle inn i den delen som tilhører Gud slik at de skulle bli et folk som Herren eier ut av alle nasjonene; og at de skulle bli et kongerike, et presteskap, og et hellig folk.

Så dro vi videre og fortalte Sarah alt vi hadde rapportert til ham. De to var meget glade.

Der bygde han et alter for Herren som hadde reddet ham og som gjorde ham glad i landet hvor han bodde som en fremmed. Han feiret en gledelig fest i denne måneden — i syv dager — nær alteret han hadde bygget ved brønnen av eden.

Han bygde telt for seg selv og sine tjenere under denne festen. Han var den første som feiret løvhyttefesten på jorden.

I løpet av disse syv dagene ofret han — hver dag — et offer til Herren på alteret: to okser, to værer, syv sauer, og en geitebukk for synd for å soner for seg selv og sine etterkommere.

Og som et fredsoffer: syv værer, syv kje, syv sauer, syv geitebukker samt deres matoffer og drikkeoffer over alt deres fett — disse brente han på alteret som et utvalgt offer til en velduft.

Om morgenen og kvelden brente han velluktende stoffer: røkelse, galbanum, myrra, nardus, aromatiske krydder og kystum. Alle disse syv skulle han tilby, knust, likt blandet, rene.

Han feiret denne festen i syv dager, glad med hele sitt hjerte — han og alle i husstanden hans. Det var ingen fremmed med ham, ingen som var uomskåret.

Han velsignet sin skaper som hadde skapt ham i sin generasjon fordi han hadde skapt ham til sin glede, for han visste og bekreftet at fra ham skulle komme en rettferdig plante for evighetens historie og fra ham skulle komme hellige etterkommere slik at de skulle være som den som hadde skapt alt.

Han ga en velsignelse og var svært glad. Han kalte denne festen for Herrens fest — en glede som er akseptabel for den høyeste Gud.

Vi velsignet ham evig og alle de etterkommere som skulle følge ham gjennom hele jordens historie fordi han hadde feiret denne festen ved sin tid i henhold til vitnesbyrdet til de himmelske tavler.

Denne loven har ingen begrensning, fordi det er bestemt for alltid angående Israel at de skal feire løvhyttefesten gledelig i syv dager i den syvende måneden, en lov som er evig i Herrens nærvær.

Dette har ingen tidsbegrensning, fordi det er bestemt for alltid angående Israel at de skal feire det, bo i telt, sette kranser på hodet, og ta blader og pilegreiner fra bekken.

Så Abraham tok palmegrener og frukt fra gode trær, og hver eneste dag gikk han rundt alteret med grenene — syv ganger per dag. Om morgenen lovpriste han og gledet seg over sin Gud for alt.