I det første året av den femte uken [1989], i denne jubileumsperioden, ble Isak avventet fra brystet. Abraham holdt en stor fest i den tredje måneden, på dagen da sønnen hans, Isak, ble avventet fra brystet.

Nå var Ismael, sønnen til Hagar den egyptiske, foran sin far Abraham. Abraham var svært glad og velsignet Herren fordi han hadde fått se sine egne sønner og ikke døde uten barn.

Han husket meldingen han hadde fått på dagen da Lot hadde skilt fra ham. Han var svært glad fordi Herren hadde gitt ham etterkommere på jorden til å eie landet. Med høy røst velsignet han skaperen av alt.

Da Sara så Ismael leke og danse, og Abraham var svært glad, ble hun misunnelig på ham. Hun sa til Abraham: 'Send bort denne jenta og hennes sønn, for sønnen til denne jenta skal ikke være arving sammen med min sønn, Isak.'

Abrahams følelser om å sende bort jenta og sønnen hennes var sterke,

men Herren sa til Abraham: 'Det trenger ikke å være trist for deg å sende bort barnet og jenta. Hør på alt Sara sier til deg og gjør som hun sier, for gjennom Isak skal du få et navn og etterkommere.'

Når det gjelder sønnen hennes — jeg vil skape en stor nasjon fordi han er en av dine etterkommere.'

Så stod Abraham opp tidlig om morgenen, tok med seg mat og en flaske vann, la dem på skuldrene til Hagar og barnet, og sendte henne av gårde.

Hun gikk og vandret i ørkenen ved Beersheba. Da vannet i flasken tok slutt, ble barnet tørstende. Han klarte ikke å gå videre og falt om.

Moren tok ham og satte ham under et oliventre, og så gikk hun og satte seg motsatt av ham på avstand, for hun sa: 'Må jeg ikke se barnet mitt dø.' Da hun satte seg ned, gråt hun.

En engel fra Gud — en av de hellige — sa til henne: 'Hvorfor gråter du, Hagar? Reis deg, ta barnet og hold ham i armene dine, for Herren har hørt deg og har sett barnet.'

Hun åpnet øynene og så en kilde med vann. Så gikk hun, fylte opp flasken med vann, og ga barnet å drikke. Deretter begynte hun reisen mot ørkenen ved Paran.

Da barnet vokste opp, ble han en bueskytter, og Herren var med ham. Moren tok en kone til ham fra de egyptiske jentene.

Hun fødte en sønn for ham, og han kalte ham Nebajot, for hun sa: 'Herren var nær da jeg ropte på ham.'

I løpet av den syvende uken, i det første året, i den første måneden — på den tolvte dagen av denne måneden — i dette jubileet [2003], hørte man stemmer i himmelen om Abraham, at han var trofast i alt han ble fortalt, (at) Herren elsket ham, og (at) han var trofast i alle prøvelser.

Så kom Prins Mastema og sa til Gud: 'Abraham elsker virkelig sin sønn Isak og elsker ham mer enn noen annen. Be ham ofre ham som et burnt offering på et alter. Da vil du se om han utfører dette, og du vil vite om han er trofast i alt du prøver ham med.'

Herren visste at Abraham var trofast i alle vanskeligheter han hadde pålagt ham. Han hadde prøvd ham gjennom landet hans og hungeren; han hadde prøvd ham gjennom rikdom hos konger; han hadde prøvd ham gjennom sin kone da hun ble tatt med makt, og gjennom omskjæring; og han hadde prøvd ham gjennom Ismael og hans tjenestejente Hagar da han sendte dem bort.

I alt han prøvde ham med, ble han funnet trofast. Han selv ble ikke utålmodig, og han somlet ikke med å handle; for han var trofast og en som elsket Herren.