Isak Ber Esau Om Å Jakte og Tilberede Mat

1

Min sønn, jeg er blitt gammel og har vanskelig for å se; jeg vet ikke når jeg vil dø.

2

Nå, ta jaktutstyret — koggeret og buen din — og gå ut på markene. Fang noe til meg, min sønn, og tilbered maten slik jeg liker den, og bring den til meg så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.

Rebekkas Plan for Jakob

3

Nå lyttet Rebekka mens Isak snakket med Esau.

4

Da Esau gikk tidlig ut for å fange noe til sin far.

5

Rebekka kalte på sin sønn Jakob og sa til ham: 'Jeg har nettopp hørt din far Isak si til din bror Esau: «Fang noe til meg, tilbered mat, og bring det til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.»

6

Nå, hør, min sønn, jeg ber deg om dette: Gå til flokken din og ta to fine kje til meg. Jeg vil tilberede dem akkurat slik faren din liker det, så han kan spise og velsigne deg i Herrens nærvær før han dør.

Jakobs Skepsis og Rebekkas Overbevisning

7

Men Jakob sa til sin mor Rebekka: 'Mor, jeg kan ikke risikere at far kjenner meg; han vil kjenne stemmen min og bli usikker.'

8

Du vet at jeg har glatt hud, mens min bror Esau har hår på kroppen. Hvis jeg later som jeg er ham, kan jeg pådra meg hans vrede og i stedet bli forbannet.

9

Men hans mor Rebekka sa til ham: 'La forbannelsen ligge på meg, min sønn; bare adlyd meg.'

10

Så adlød Jakob sin mor Rebekka. Han gikk og tok to fine, fete kje og brakte dem til mor. Hun tilberedte dem slik han ønsket.

Rebekka Forbereder Jakob til Bruddet

11

Rebekka tok deretter sin eldre sønn Esaus klær som hun hadde hjemme. Hun kledde sin yngre sønn Jakob i dem og la geiteskinn på hans underarmer og den nakne delen av hans hals.

12

Hun la maten og brødet hun hadde tilberedt i Jakobs hånd.

13

Han gikk inn til sin far og sa: 'Jeg er din sønn. Jeg har gjort som du ba meg om. Reis deg, sett deg ned og spis noe av det jeg har fanget, far, så du kan velsigne meg.'

14

Isak sa til sin sønn: 'Hvordan har du klart å finne det så raskt, min sønn?'

Jakobs Møte med Isak

15

Jakob svarte: 'Det var Gud som ledet meg hit.'

16

Deretter sa Isak til ham: 'Kom nærmere og la meg kjenne deg, min sønn, så jeg kan avgjøre om du er min sønn Esau eller ikke.'

17

Jakob kom nær sin far Isak. Da han tok på ham, sa han:

18

'Stemmen er Jakobs stemme, men armene er Esaus armhår.' Han kjente ham ikke fordi det var en vending i omstendighetene som distraherte ham; Isak gjenkjente ikke ham fordi armene hans var hårete som Esaus armhår, så han skulle velsigne ham.

19

Han sa: 'Er du min sønn Esau?' Han sa: 'Jeg er din sønn.' Deretter sa han: 'Ta det til meg og la meg spise noe av det du har fanget, min sønn, slik at jeg kan velsigne deg.'

Isaks Velsignelse av Jakob

20

Han brakte ham så mat og han spiste; han brakte ham vin og han drakk.

21

Hans far Isak sa til ham: 'Kom nær og kyss meg, min sønn.' Han kom nær og kysset ham.

22

Da han luktet den behagelige aromaen av klærne hans, velsignet han ham og sa: 'Sannelig, duften av min sønn er som duften av et velsignet felt.'

23

Må Herren gi deg himmelens dugg og jordens frodighet; må han mangfoldiggjøre korn og olje for deg. Må nasjonene tjene deg, og folk bøye seg for deg.

24

Bli herre over dine brødre; la sønnene til din mor bøye seg for deg. Må alle velsignelsene som Herren har gitt meg og min far Abraham, tilhøre deg og dine etterkommere for alltid. Den som forbanner deg, må bli forbannet, og den som velsigner deg, må bli velsignet.

Esaus Desperasjon etter Velsignelse

25

Etter at Isak hadde fullført velsignelsen av sin sønn Jakob og Jakob hadde forlatt sin far Isak, kom broren hans, Esau, tilbake fra jakten.

26

Han tilberedte også mat og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'La min far reise seg og spise noe av det jeg har fanget slik at du kan velsigne meg.'

27

Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han sa til ham: 'Jeg er din førstefødte, din sønn Esau. Jeg har gjort som du ba meg om.'

28

Da Isak hørte dette, var han fullstendig målløs og sa: 'Hvem er det som fanget noe og brakte det til meg før deg? Jeg spiste alt han brakte og har velsignet ham. Han og hans etterkommere skal bli velsignet for alltid.'

29

Da Esau hørte hva hans far Isak sa, ropte han veldig høyt og bittert og sa til sin far: 'Velsign meg også, far.'

30

Han sa: 'Har du ikke spart en velsignelse til meg, far?' Isak svarte Esau: 'Jeg har nettopp gjort ham til din herre. Jeg har gitt ham alle sine brødre som tjenere og har fylt ham med overflod av korn, vin og olje. Hva skal jeg nå gjøre for deg, min sønn?'

Isaks Avslag og Esaus Raseri

31

Esau sa til sin far Isak: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far.' Da ropte Esau høyt.

32

Esau sa til sin far Isak: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far.' Da ropte Esau høyt.

33

Esau sa: 'Er det ikke derfor han ble kalt Jakob? Dette er nå den andre gangen han har bedratt meg. Først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.'

34

Du skal leve ved sverdet og tjene din bror. Men dersom du oppnår storhet og frigjør deg fra hans kontroll, kan det pådra deg store konsekvenser.

35

Esau var rasende på Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde gitt ham.