På den sjette dagen i den andre uken førte vi, etter Herrens ordre, alle dyr, alt storfe, alle fugler, alt som beveger seg på jorden, og alt som lever i vannet til Adam — i sine ulike arter og former: dyrene på den første dagen; storfeet på den andre dagen; fuglene på den tredje dagen; alt som beveger seg på jorden på den fjerde dagen; og de som beveger seg i vannet på den femte dagen.

Adam ga dem navn, hvert dyr med sitt eget navn.

I løpet av disse fem dagene observerte Adam alle disse — hannen og hunnen blant hver art som var på jorden. Men han var alene; han fant ingen som kunne være en passende hjelper for ham.

Da sa Herren til oss: 'Det er ikke godt at mannen er alene. La oss lage en hjelper som er lik ham.'

Herren vår Gud lot ham falle i dyp søvn, og mens han sov tok Han et av ribbeina hans for å skape en kvinne. Han formet kjøttet og skapte kvinnen fra ribbeinet hans.

Så vekket han Adam fra søvnen. Da han våknet, så han kvinnen og sa: 'Dette er nå bein fra mitt bein og kjøtt fra mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for hun ble tatt fra mannen.'

Av denne grunn skal en mann og en kvinne bli ett, og derfor forlater mannen sin far og sin mor for å bli ett med sin kvinne.

Derfor ble det gitt et bud om at kvinner skal være urene i syv dager etter fødsel av en gutt, og i to uker og deretter i 66 dager etter fødsel av en jente.

Etter at 40 dager hadde gått for Adam i landet hvor han var blitt skapt, førte vi ham inn i Edens hage for å arbeide og ta vare på den. Hans kone ble brakt dit på den åttiende dagen. Etter dette kom hun inn i Edens hage.

For dette ble det skrevet et bud i de himmelske tabletter for den som føder et barn: dersom hun føder en gutt, skal hun være urene i syv dager som de første syv; deretter skal hun forbli i uken med renselse i 33 dager.

Når det gjelder en jente, skal hun være urene i to uker som de første to ukene, og deretter i 66 dager i renselsens blod.

Etter at hun hadde fullført disse 80 dagene, brakte vi henne inn i Edens hage fordi det er det helligste på hele jorden, og hvert tre som er plantet i den er hellig.

Av denne grunn er loven om disse dagene fastsatt for den som føder en gutt eller en jente. Hun skal ikke berøre noe hellig eller gå inn i helligdommen før disse dagene er fullført for en gutt eller en jente.

Dette er loven og vitnesbyrdet som ble skrevet for Israel å følge for alltid.

I den første uken av det første jubileet tilbrakte Adam og hans kone syv år i Edens hage med å arbeide og ta vare på den.

Mens han arbeidet i hagen var han naken, men han var ikke klar over det og følte ikke skam.

Da slutten på de syv årene han hadde fullført der kom — nøyaktig syv år — i den andre måneden, på den syttende dagen, kom slangen og nærmet seg kvinnen.

Hun sa til ham: 'Fra all frukt av trærne som er i hagen sa Herren til oss: «Spis». Men fra frukten av treet som er midt i hagen sa han til oss: «Ikke spis av det og ikke rør det så dere ikke dør».'

Da sa slangen til kvinnen: 'Dere vil ikke virkelig dø, for Herren vet at når dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, dere vil bli som guder, og dere vil kjenne godt og ondt.'

Kvinnen så at treet var behagelig og fristende for øynene og at frukten var god å spise. Så hun tok noe av det og spiste (det).

Hun dekket sin skam med fikentreblader, og deretter gav hun det til Adam. Han spiste, og straks ble øynene hans åpnet; da så han at han var naken.

Han tok fikentrebladene og sydde dem sammen for å lage forkle til å dekke sin nakenhet.

Herren forbannet slangen og rettet sin vrede mot den for alltid. Han var også sint på kvinnen fordi hun hadde lyttet til slangen og spist. Han sa til henne:

'Jeg vil virkelig øke din sorg og smerte. Du skal føde barn med stor sorg. Ditt tilfluktssted vil være hos din mann; han skal herske over deg.'

Deretter sa han til Adam: 'Fordi du lyttet til din kone og spiste fra treet som jeg befalte deg om å ikke spise fra, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Den skal gi deg torner og tistler. Spis maten din med svetten fra ansiktet ditt inntil du vender tilbake til jorden som du ble tatt fra. For jord er du, og til jorden skal du vende tilbake.'

Han laget klær av skinn til dem, kledde dem, og sendte dem ut fra Edens hage.

Den dagen, da han forlot Edens hage, brente han røkelse som en behagelig duft tidlig om morgenen, når solen sto opp.

Den dagen ble munnene på alle dyrene, buskapene og fuglene gjort ute av stand til å snakke, fordi de pleide å tale med hverandre på ett språk.

Han sendte ut av Edens hage alle livsformer som var i Edens hage. Alle livsformer ble spredt — hver etter sin type og hver etter sin natur — til stedene som var skapt for dem.

Men blant alle dyrene og buskapen tillot han bare Adam å dekke sin nakenhet.

Av denne grunn er det befalt i tavlene at alle som kjenner dommene i loven, skal dekke sin nakenhet og ikke avdekke seg selv som nasjonene gjør.

I begynnelsen av den fjerde måneden forlot Adam og hans kone Edens hage. De bosatte seg i landet Elda, hvor de var skapt.

Adam ga sin kone navnet Eva.

Adam kjente sin kone, men de var barnløse gjennom den første jubilee; deretter kjente han henne igjen.

Han selv arbeidet lande slik han hadde blitt lært i Edens hage.