Kast bort de fremmede guddommene blant dere, rengjør dere og bytt klær; vi skal dra opp til Betel, stedet hvor jeg gjorde et løfte til Herren den dagen jeg flyktet fra min bror Esau, som har vært med meg og ført meg trygt tilbake til dette landet.

De ga bort de fremmede guddommene, øredobbene og halskjedene, inkludert de idolene Rakel hadde stjålet fra sin far Laban. Hun ga alt til Jakob, som brente dem, knuste dem i biter, og gravde dem ned under eiken i Sikem.

Den første dagen i den sjuende måneden dro han opp til Betel og bygde et altar på stedet hvor han hadde sovet, og han reiste en søyle der. Han sendte også bud til sin far Isak og sin mor Rebekka og ba dem komme for å delta i ofringen hans.

Isak sa: 'La min sønn Jakob komme, så jeg kan se ham før jeg dør.'

Jakob dro til sin far Isak og sin mor Rebekka som bodde hos sin far Abraham, og tok med seg to av sønnene, Levi og Juda.

Rebekka løp ut for å kysse og omfavne Jakob, fylt med glede da hun hørte: 'Din sønn Jakob er her!'

Da hun gjenkjente de to sønnene hans, spurte hun: 'Er dette dine sønner, min sønn?' Hun omfavnet dem, kysset dem og velsignet dem, og sa: 'Gjennom deg vil Abrahams etterkommere bli æret, og du skal være en velsignelse på jorden.'

Jakob kom inn til sin far Isak som lå på sengen, med de to barna ved sin side. Han tok farens hånd, bøyde seg ned og kysset ham. Isak omfavnet Jakob og gråt av glede.

Da skyen lettet fra Isaks øyne, så han Jakobs to sønner — Levi og Juda — og spurte: 'Er dette dine sønner, min sønn?'

Han bekreftet med styrke at de var hans sønner: 'Du har rett, de er mine sønner.'

Da de kom til ham, snudde han seg mot dem, kysset dem og klemte dem begge.

En profetisk ånd kom over ham, og han tok Levi med høyre hånd og Juda med venstre.

Han vendte seg mot Levi først og begynte å velsigne ham: 'Må Herren, Herren over alt, velsigne deg og dine sønner for alltid.'

Må Herren gi deg og dine etterkommere stor ære; måtte han gi deg og dine etterkommere muligheten til å tjene ham i sitt tempel, som englene i hans nærvær. Måtte dine etterkommere bli hedret som dem, i ære og majestet; måtte han opphøye dem for all tid.

De skal være fyrster, dommere, og ledere for alle Jakobs sønner. De vil forkynne Herrens ord med rettferdighet og dømme rettferdig. De vil lære mine veier til Jakob og mine stier til Israel. Herrens velsignelse skal være på deres munn, slik at de kan velsigne alle etterkommere av den elskede.

Din mor kalte deg Levi, et navn som nå knytter deg til Herren og gjør deg til en følgesvenn for alle Jakobs sønner. Hans bord skal tilhøre deg; du og dine sønner skal spise derfra. Måtte bordet ditt være fylt i all evighet, og din mat aldri mangle.

Måtte alle som hater deg bøye seg for deg, og alle dine fiender bli utryddet. Må den som velsigner deg, bli velsignet, og enhver nasjon som forbanner deg, bli forbannet.

Må Herren gi deg styrken til å overvinne alle som hater deg. Bli en fyrste – du og en av sønnene dine – for Jakobs sønner. Må navnet ditt og navnet til sønnene dine bli kjent over hele jorden, slik at nasjonene frykter deg.

Må Jakobs hjelp være i deg; må Israels beskyttelse være i deg.

Når du sitter på den ærefulle tronen som rettmessig tilhører deg, vil det være stor fred for alle etterkommere av den elskede. Den som velsigner deg, vil bli velsignet; alle som hater deg og enhver nasjon som forbanner deg, vil bli utryddet fra jorden.

Han snudde seg mot ham, kysset ham igjen og klemte ham. Han var svært glad for å ha sett sønnene til sin kjære, Jakob.

Han trakk seg bort fra føttene hans, falt ned, og bøyde seg for ham. Deretter velsignet han dem. Han hvilte i nærheten av sin far Isak den natten.

Han fikk Jakobs to sønner til å sove, én på sin høyre side og én på sin venstre, og det ble regnet som en rettferdig gjerning.

Den natten fortalte Jakob sin far alt — hvordan Herren hadde vist ham stor vennlighet, ledet veiene hans med velvilje og beskyttet ham fra alt ondt.

Isak velsignet Gud, sin fars Gud Abraham, som alltid har vist barmhjertighet og trofasthet mot sin tjener Isak.

Om morgenen fortalte Jakob sin far Isak om løftet han hadde gjort til Herren, visjonen han hadde sett, og at han hadde bygget et altar; alt var klart til ofringen han hadde lovet.

Men Isak sa til sin sønn Jakob: 'Jeg kan ikke bli med deg fordi jeg er gammel og ikke har helse til å tåle reisen. Gå trygt, min sønn, for jeg er 165 år gammel i dag. Sett din mor på et dyr, og la henne følge deg.'

Jeg vet, min sønn, at du kom hit for min skyld. Velsignet være dagen da du så meg levende, og jeg har også sett deg, min sønn.

Ha lykke til, og fullfør løftet du ga. Ikke utsett det, for du vil bli ansvarlig for det. Skynd deg nå, og fullfør det. Må han som har skapt alt, til hvem du ga løftet, være fornøyd med det.

Han sa til Rebekka: 'Gå med din sønn Jakob.'

Når Jakob tenkte på bønnen faren hadde gitt om ham og hans to sønner — Levi og Juda — ble han glad og velsignet sin forfedres Gud, Abraham og Isak.

Han sa: 'Nå vet jeg at jeg og mine sønner også har et evig håp foran Gud, den allmektige.' Dette er forskriftene som gjelder for dem begge, skrevet som et evig vitnesbyrd på de himmelske tavlene, slik Isak velsignet dem.