I løpet av den syvende uken, i det syvende året, i det førtisjuende jubilet [2303], kom din far fra Kanaan. Du ble født i den fjerde uken, det sjette året, i det førtieåttende jubilet [2330], som var en tid med stor nød for israelittene.

Faraoen, kongen av Egypt, hadde gitt ordre om at hver nyfødt gutt – alle mannlige barn – skulle kastes i elven.

De fortsatte å kaste dem i elven i sju måneder, helt til tiden da du ble født. Din mor skjulte deg i tre måneder. Så ble hun oppdaget.

Hun laget en kiste til deg, dekket den med belegg, og plasserte den blant sivet ved elvebredden. I sju dager lot hun deg ligge der. Din mor kom om natten og ammet deg, mens din søster Mirjam beskyttet deg for fuglene på dagtid.

På den tiden gikk Tarmuth, faraoens datter, ut for å bade i elven og hørte deg gråte. Hun ba sine tjenere om å hente deg, og de brakte deg til henne.

Hun tok deg ut av kisten og viste medfølelse med deg.

Da sa din søster til henne: 'Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene som kan ta vare på dette spedbarnet for deg?' Hun svarte: 'Ja, gå.'

Hun gikk og hentet din mor Jochebed, som fikk lønn for å ta seg av deg.

Etterpå, da du hadde vokst opp, ble du brakt til faraoens datter og ble hennes sønn. Din far Amram lærte deg skrivingens kunst. Etter at du hadde fullført tre uker [= 21 år], førte han deg inn i det kongelige hoff.

Du ble værende i hoffet i tre uker [= 21 år] inntil du forlot det kongelige hoff og så en egypter slå din landsmann, en av israelittene. Du drepte ham og skjulte ham i sanden.

Dagen etter fant du to israelitter som sloss. Du sa til den som handlet urettferdig: 'Hvorfor slår du din bror?'

Dagen etter fant du to israelitter som sloss. Du sa til den som handlet urettferdig: 'Hvorfor slår du din bror?'. Han ble sint og svarte: 'Hvem har gjort deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg slik du drepte egypteren?' Da ble du redd og flyktet bort fra denne saken.