I løpet av den syvende uken, i det første året av denne jubileen [1317], plantet Noah en vinranke ved fjellet Lubar, et av Ararat-fjellene, der arken hadde kommet til hvile. Den ga frukt i sitt fjerde år [1320]. Han voktet frukten og plukket den det året i den syvende måneden.

Han laget vin av den, fylte en beholder med den, og oppbevarte den til det femte året [1321] — til den første dagen i begynnelsen av den første måneden.

Han feiret denne festdagen med stor glede. Han ofret et brennoffer for Herren — en ung okse, en vær, syv ett år gamle sauer, og en geite-killing — for å gjøre soning for seg selv og sine sønner.

Først forberedte han geitekillingen. Han tok noe av blodet og strøk det på kjøttet som var på alteret han hadde laget. Han ofret alt fettet på alteret der han laget brennofferet sammen med oksen, væren og sauene. Han ofret hele kjøttet deres på alteret.

På det plasserte han hele ofringen deres blandet med olje. Etterpå sprøytet han vin over ilden som allerede brant på alteret. Han la røkelse på alteret og ofret en velduftende gave som gledet Herren sin Gud.

Han var veldig glad, og han og sønnene hans drakk av vinen og feiret.

Da kvelden kom, gikk han inn i teltet sitt. Han la seg ned beruset og sovnet. Han var uten klær mens han sov.

Ham så sin far Noah naken og gikk ut og fortalte det til sine to brødre utenfor.

Da tok Sem noen klær, reiste seg — han og Japheth — og de la klærne på skuldrene sine mens de snudde ryggen til. De dekket over farens nakenhet uten å se på ham.

Da Noah våknet fra søvnen, innså han alt det hans yngste sønn hadde gjort mot ham. Han forbannet sin sønn og sa: 'Kanaan er forbannet. Han skal bli en uverdig slave for sine brødre.'

Så velsignet han Sem og sa: 'Måtte Herren, Sems Gud, bli velsignet. Kanaan skal bli hans slave.'

Måtte Herren gjøre Japheth stor, og måtte Herren være nær der Sem bor. Kanaan skal bli deres slave.

Da Ham innså at hans far hadde forbannet sin yngste sønn, ble han opprørt over dette, for handlingene hans var en alvorlig krenkelse. Han brøt ut fra sin far sammen med sine sønner Cush, Mizraim, Put og Kanaan.

Han bygde en by og kalte den etter sin kone Neelatamauk, som brakte ham stor glede.

Da Japheth så dette, ble han misunnelig på sin bror. Han bygde også en by for seg selv og kalte den opp etter sin kone Adataneses.

Men Sem ble hos sin far Noah. Han bygde en by rett ved siden av farens hus ved fjellet, og kalte den etter sin kone Sedeqatelebab.

Nå lå disse tre byene nær Mt. Lubar: Sedeqatelebab foran fjellet på østsiden, Naeletamauk mot sørsiden, og Adataneses mot vest.

Dette var Sems sønner: Elam, Asshur, Arpachshad (han ble født to år etter flommen), Aram og Lud.

Japheths sønner var: Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras. Dette var Noahs sønner.

I løpet av den tjueåttende jubileen [1324-72] begynte Noah å gi sine barnebarn instrukser og lover — alle de forskriftene han kjente. Han fortalte sine sønner om viktigheten av å gjøre det som er rett, dekke over skam, velsigne sin Skaper, hedre far og mor, elske hverandre, og holde seg unna utukt, urenhet og all urett.

For det var på grunn av disse tre tingene at flommen kom over jorden; det var på grunn av utukt at Vokterne hadde ulovlig omgang — utenfor det de var autorisert til — med kvinner.

De fikk sønner som var Nephilim; de var alle forskjellige fra hverandre og begynte å ødelegge hverandre: kjempen drepte Naphil; Naphil drepte Elyo; Elyo drepte mennesker; og folk drepte hverandre.

Når alle solgte seg selv for å begå urettferdighet og for å utgyte uskyldig blod, ble jorden fylt med urettferdighet.

Etter dem ble alle dyr, fugler og alt som beveget seg på jorden, utryddet. Mye blod ble utgytt, og menneskers tanker og ønsker handlet bare om å skape det som var ondt hele tiden.

Da utslettet Herren alt fra jordens overflate på grunn av deres handlinger og på grunn av blodet som de hadde utgytt på jorden.

Jeg frykter for dere, for nå ser jeg deres oppførsel — at dere ikke oppfører dere riktig; dere har begynt å lede dere selv mot ødeleggelse, skille dere fra hverandre, være misunnelige på hverandre, og ikke være sammen med hverandre, mine sønner.

For jeg ser at demonene har begynt å lede dere og deres barn bort fra det gode; og nå frykter jeg for dere, for etter at jeg har dødd, vil dere utgyte menneskeblod på jorden, og dere vil bli utryddet fra jordens overflate.

For alle som utgyter menneskeblod og alle som spiser blod fra noe levende vesen, vil bli utryddet fra jorden.

Ingen som konsumerer blod, eller som utgyter blod på jorden, vil bli igjen. Han vil ikke ha etterkommere eller avkom som lever under himmelen, for de vil gå til Sheol og stige ned til dommens sted.

Ingenting av alt blod som kan finnes når dere ofrer noen dyr, kveg eller (skapninger) som flyr, skal ses på dere. Gjør en god gjerning for dere selv ved å dekke over det som utgytes på jordens overflate.

Vær ikke en slik som spiser (kjøtt) med blod; anstreng dere for at blod ikke skal konsumeres i deres nærvær. Dekk over blodet, for slik ble jeg befalt å vitne for dere og deres barn i hele menneskehetens navn.

Spis ikke livet sammen med kjøttet, så deres blod, deres liv, ikke kreves tilbake fra enhver person som utgyter (blod) på jorden.

For jorden vil ikke bli renset for blodet som er utgytt; men blodet av den som utgyter det, vil rense jorden i alle generasjoner.

Nå skynd dere, mine barn. Gjør det som er rett og riktig så dere kan bli godt plantet på hele jordens overflate.

Dere vil dra nå og bygge dere byer, og i dem vil dere plante hver (type) plante som er på jorden, samt hver (type) frukttre.

For tre år vil frukten forbli uplukket for dem som ønsker å spise den; men i det fjerde året vil frukten bli helliget og tilbudt som førstegrøder, akseptable foran den høyeste Herren, Skaperen av himmel og jord.

I det femte året ordne avlastning for det så dere kan forlate det på riktig og skikkelig måte. Da vil dere gjøre det rette, og all deres beplantning vil lykkes.

For slik befalte Enoch, deres farfars far, sin sønn Metusalah; deretter befalte Metusalah sin sønn Lamek; og Lamek befalte meg alt det hans fedre hadde befalt ham.

Nå befaler jeg dere, mine barn, slik Enoch befalte sin sønn i den første jubileen. Mens han levde i dens syvende generasjon, ga han instrukser og vitnet til sine barn og barnebarn til dagen for hans død.