På den første dagen i den tredje måneden gikk han ut av arken og bygde et alter på dette fjellet.

Han viste seg på jorden, tok en kje, og sonet med dens blod for alle syndene på jorden, fordi alt som var på den, hadde blitt utslettet unntatt de som var i arken sammen med Noah.

Han la fettet på alteret. Så tok han en okse, en vær, en sau, geiter, salt, en turteldue og en due og ofret dem som brennoffer på alteret. Han helte olje over dem, sprutet vin, og la røkelse på alt. Han sendte opp en velduftende aroma som var behagelig for Herren.

Herren luktet den behagelige duften og inngikk en pakt med ham om at det ikke skulle være flomvann som ødela jorden; at så lenge jorden besto, skulle såtid og innhøsting ikke opphøre; at kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke ville endre sin foreskrevne orden og aldri opphøre.

Nå skal dere vokse og formere dere på jorden og bli mange på den. Bli en velsignelse i den. Jeg vil sette frykt for dere og redsel for dere på alt levende på jorden og i havet.

Jeg har nå gitt dere alle dyrene, alt storfe, alt som flyr, alt som beveger seg på jorden, fiskene i vannet, og alt som mat. Akkurat som de grønne urtene har jeg gitt dere alt å spise.

Men dere skal ikke spise levende vesener med deres livskraft—med blodet—fordi livskraften til alle levende vesener er i blodet, slik at deres blod med deres livskraft ikke skal kreves fra hånden til noen mann. Fra hånden til hver enkelt vil jeg kreve menneskelig blod.

Den personen som utøser menneskeblod, vil få sitt blod utøst av mennesker, fordi han laget menneskeheten i Herrens bilde.

For dere—øke og bli mange på jorden.

Noah og hans sønner sverget en ed om ikke å konsumere noe blod som var i noe levende vesen. I denne måneden inngikk han en pakt for Herrens Gud for alltid gjennom hele jordens historie.

Av denne grunn sa han til dere også å inngå en pakt—ledsaget av en ed—med israelittene i denne måneden på fjellet og å sprute blod på dem på grunn av alle ordene i pakten som Herren inngikk med dem for alle tider.

Dette vitnesbyrdet har blitt skrevet om deg for å holde det for alle tider slik at du til enhver tid ikke skal spise noe blod fra dyr eller fugler gjennom hele jordens tid. Den personen som har spist blod fra et dyr, av storfe, eller av fugler i løpet av hele jordens tid—han og hans etterkommere vil bli fjernet fra jorden.

Nå skal du befale israelittene om ikke å spise noe blod, slik at deres navn og deres etterkommere kan fortsette å eksistere for Herren vår Gud for all tid.

Denne loven har ingen tidsbegrensning fordi den er for alltid. De skal holde den gjennom historien slik at de kan fortsette å be om seg selv med blod foran alteret hver eneste dag. Morgen og kveld skal de stadig be om tilgivelse for seg selv foran Herren slik at de kan holde det og ikke bli fjernet.

Han ga Noah og hans sønner et tegn på at det ikke skulle være en flom på jorden igjen.

Han satte sin bue i skyene som et tegn på den evige pakten at det heretter ikke skulle være flomvann på jorden for å ødelegge den i løpet av alle jordens dager.

Av denne grunn har det blitt bestemt og skrevet på de himmelske tavlene at de skal feire ukefesten i denne måneden—en gang i året—for å fornye pakten hvert år.

Denne hele festivalen hadde blitt feiret i himmelen fra skapelsen fram til levetiden til Noah—i 26 jubelår og fem uker av år (1309 år). Deretter holdt Noah og hans sønner den i syv jubelår og en uke av år inntil Noahs død (350 år). Fra dagen for Noahs død fordervet hans sønner den til Abrahams tid og spiste blod.

Abraham alene holdt den, og hans sønner Isak og Jakob holdt den til din tid. I din tid hadde israelittene glemt den til jeg fornyet den for dem på dette fjellet.

Nå skal du befale israelittene å holde denne festivalen gjennom alle deres generasjoner som et påbud for dem: en dag i året, i denne måneden, skal de feire festivalen.

For det er ukefesten og det er festivalen for førstegrøden. Denne festivalen er tofaldig og av to slag.

For jeg har skrevet dette i boken av den første loven, der jeg skrev for deg at du skulle feire den til hver sin tid, en dag i året. Jeg har fortalt deg om dens offer slik at israelittene kan fortsette å huske og feire den gjennom deres generasjoner i denne måneden—en dag hvert år.

På den første dagen i den første måneden, den første dagen i den fjerde måneden, den første dagen i den syvende måneden, og den første dagen i den tiende måneden er minnedager og sesongens dager. De er skrevet ned og bestemt ved de fire inndelingene av året som et evig vitnesbyrd.

Noah bestemte dem som festivaler for seg selv gjennom historiens evighet, slik at han gjennom dem hadde en påminnelse.

På den første dagen i den første måneden ble han fortalt å lage arken, og på den dagen ble jorden tørr, han åpnet (den), og så jorden.

På den første dagen i den fjerde måneden ble åpningene av avgrunnens dyp nedenfra lukket. På den første dagen i den syvende måneden ble alle åpningene av jordens dybder åpnet, og vannet begynte å synke tilbake i dem.

På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige, og Noah ble svært glad.

Av denne grunn bestemte han dem for seg selv for alltid som minnedager. Så de ble bestemt.

og de skrev seg inn på de himmelske tavlene. Hver av dem består av 13 uker; deres minne strekker seg fra en til den andre: fra den første til den andre, fra den andre til den tredje, og fra den tredje til den fjerde.

Alle budenes dager vil være 52 uker av dager; de vil gjøre hele året komplett.

Slik har det blitt inngravert og fastsatt på de himmelske tavlene. Man har ikke lov til å overtre et enkelt år, år etter år.

Nå skal du befale israelittene å holde årene i dette antallet—364 dager. Da vil året være komplett og det vil ikke forstyrre sin tid fra sine dager eller fra sine festivaler fordi alt vil skje i harmoni med deres vitnesbyrd. De vil verken hoppe over en dag eller forstyrre en festival.

Hvis de overtrer og ikke feirer dem i samsvar med hans befaling, da vil alle dem forstyrre sine tider. Årene vil bli flyttet fra dette; de vil forstyrre tidene og årene vil bli flyttet. De vil overskride sin foreskrevne orden.

Alle israelittene vil glemme og vil ikke finne årenes vei. De vil glemme månedens første dag, sesongen, og sabbaten; de vil feile med hensyn til hele den foreskrevne orden av årene.

For jeg vet og vil fra nå av informere deg—ikke fra mitt eget sinn fordi dette er måten boken er skrevet foran meg, og inndelingene av tidene er bestemt på de himmelske tavlene, slik at de ikke glemmer paktens festivaler og går etter nasjonenes festivaler, etter deres feil og etter deres uvitenhet.

Det vil være mennesker som nøye følger månen med måneobservasjoner fordi den er korrupt med hensyn til årstidene og er tidlig fra år til år med ti dager.

Derfor vil år komme for dem når de vil forstyrre året og gjøre en vitnesbyrdens dag verdiløs og en vanhellig dag til en festival. Alle vil samles både på hellige dager med en vanhellig og den vanhellige dagen med en hellig dag, for de vil feile når det gjelder måneder, sabbater, festivaler og jubelår.

Av denne grunn befaler jeg deg og vitner for deg slik at du kan vitne for dem for etter din død vil dine barn forstyrre det slik at de ikke gjør året til kun 364 dager. Derfor vil de feile når det gjelder månedens første dag, sesongen, sabbaten og festivalene. De vil spise alt blod med all slags kjøtt.