1 Kongebok 20:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:14-15 : 14 Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.» 15 Da mønstret Ahab tjenerne til provinsens ledere. De var to hundre og tretti-tre. Deretter mønstret han hele Israels folk, sju tusen i alt.
  • 1 Kong 20:19 : 19 Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18Han sa: «Hvis de kommer for fred, ta dem levende, og hvis de kommer for å kjempe, ta dem også levende.»

    19Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.

    20De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.

    21Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.

    22Da kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg, vær på vakt og se hva du skal gjøre, for til våren kommer Arams konge tilbake for å angripe deg.»

    23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.

    24Gjør derfor dette: Fjern kongene, hver fra sin plass, og sett militære kommandanter i deres sted.

    25Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.

    26Neste vår mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.

    27Israels barn ble mønstret, forsynte seg og dro ut for å møte dem. Israels barn slo leir motsatt dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele landet.

    28Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»

  • 84%

    9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.

    10Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»

    11Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»

    12Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.

    13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»

    14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»

    15Da mønstret Ahab tjenerne til provinsens ledere. De var to hundre og tretti-tre. Deretter mønstret han hele Israels folk, sju tusen i alt.

    16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad fortsatt drakk seg full i teltene med de tretti-to kongene som hjalp ham.

  • 83%

    1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.

    2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, som var i byen.

    3Han sa til ham: «Slik sier Ben-Hadad: Alt av sølv og gull er mitt. Dine vakreste koner og barn skal bli mine.»

  • 79%

    30Resten flyktet til byen Afek, men en mur falt over de tjuesju tusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet til byen og gjemte seg i et rom innenfor rommene.

    31Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»

    32Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»

    33Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.

    34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.

  • 76%

    5Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.

    6Men i morgen, ved denne tid, vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal lete gjennom huset ditt og husene til dine tjenere. Alle verdisaker du har, skal de ta med seg.»

  • 74%

    23Så lagde kongen et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske røverflokker kom ikke mer inn i Israels land.

    24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å omgripe Samaria.

  • 72%

    10Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'

    11Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.

    12Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'

  • 20Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer. Han nederlagte Ijon, Dan, Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret, samt hele Naftalis land.

  • 7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."

  • 70%

    5I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.

    6For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'

  • 2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og fra sitt eget palass, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med en presserende beskjed:

  • 16Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne på den andre siden av elven, ledet av Sjofak, hærføreren til Hadadeser.

  • 4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførere til Israels byer. De angrep Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og alle de forsyningsbyene i Naftali.

  • 36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"

  • 30Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'

  • 18Asa tok alt sølvet og gullet som var igjen i skattene i Herrens hus og i kongens hus, og han ga det til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezjon, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med følgende budskap:

  • 68%

    31Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."

    32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.

  • 4Jeg vil sende ild over Hazaels hus, og den skal fortære palassene til Ben-Hadad.

  • 2Da kom noen og fortalte Josjafat direkte: «En stor hær har kommet mot deg fra Aram, fra den andre siden av havet. De er allerede i Haseson Tamar, det vil si En-Gedi.»

  • 20Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.

  • 27Jeg skal sette fyr på Damaskus' murer, og det skal fortære Ben-Hadads palasser.