1 Samuelsbok 1:9

GT, oversatt fra Hebraisk

Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:3 : 3 Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
  • 2 Sam 7:2 : 2 Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark står under teltduker.»
  • Sal 5:7 : 7 Du utsletter dem som lyver; Herren avskyr voldelige og bedragerske handlinger.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, dette søker jeg: at jeg må få bo i Herrens hus alle mine levedager, for å se Herrens skjønnhet og søke svar i hans tempel.
  • Sal 29:9 : 9 Herrens røst får hindene til å føde, og skogene avdekkes. Og i Hans tempel roper alle: «Ære!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.

    11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

    12Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.

    13Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'

    15Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

    16Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'

    17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.

    19De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'

    21Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'

    23Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.

    25De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.

    26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

    27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Derfor gir jeg ham til Herren; for hele hans liv skal han være innviet til Herren.' Og de tilba Herren der.

  • 76%

    1Det var en mann fra Ramatajim i efraimitene, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf.

    2Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

    4Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.

    6Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.

    7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.

    8Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

  • 11Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.

    21Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.

  • 1Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 69%

    13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til høydeplassen for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret. Deretter spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.'

    14De gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, så de Samuel komme ut for å gå opp til høydeplassen.

  • 68%

    15Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

  • 6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'

  • 68%

    1Herrens ord var sjeldne i de dager, og åpenbaring var ikke vanlig.

    2Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.

    3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.

  • 67%

    13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.

    14Eli hørte lyden av ropet og spurte: «Hva er dette for et oppstyr?» Da kom mannen hastig fram og fortalte Eli om det.

    15Eli var da nittioåtte år gammel og hans øyne var blitt så svake at han ikke kunne se.

    16Mannen sa til Eli: «Jeg er kommet fra slagmarken, jeg flyktet i dag fra slaget.» Eli spurte: «Hva har hendt, min sønn?»

  • 9Eli sa derfor til Samuel: "Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'"

  • 9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

  • 25Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.

  • 8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 5Samuel sa: "Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be til Herren for dere."

  • 25Deretter gikk de ned fra høydeplassen til byen, og Samuel talte med Saul på husets tak.