2 Krønikebok 18:3
Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, 'Will you go with me to Ramoth Gilead?' Jehoshaphat replied, 'I am as you are, and my people as your people; we will join you in the battle.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
Thi Achab, Israels Konge, sagde til Josaphat, Judæ Konge: Vil du drage med mig til Ramoth i Gilead? og han sagde til ham: Jeg vil være som du, og mit Folk (skal være) som dit Folk, og (vi ville være) med dig i Krigen.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab{H256} king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat{H3092} king{H4428} of Judah,{H3063} Wilt thou go{H3212} with me to Ramoth-gilead?{H7433} And he answered{H559} him, I am as thou art, and my people{H5971} as thy people;{H5971} and [we will be] with thee in the war.{H4421}
And Ahab{H256} king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092} king{H4428} of Judah{H3063}, Wilt thou go{H3212}{(H8799)} with me to Ramothgilead{H7433}{H1568}? And he answered{H559}{(H8799)} him, I am as thou art, and my people{H5971} as thy people{H5971}; and we will be with thee in the war{H4421}.
And Achab the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat the kynge of Iuda: Go with me vnto Ramoth in Gilead. He sayde vnto him: I am as thou, and my people as thy people, we wyll go with the vnto the battayll.
And Ahab King of Israel saide vnto Iehoshaphat King of Iudah, Wilt thou goe with mee to Ramoth Gilead? And hee answered him, I am as thou art, and my people as thy people, and wee will ioyne with thee in the warre.
And Ahab king of Israel saide vnto Iehosaphat king of Iuda: wylt thou go with me to Ramoth in Gilead? And he aunswered him: I wyll be as thou, and my people shall be as thyne and we wyll go with thee to the warre.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I [am] as thou [art], and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? He answered him, I am as you are, and my people as your people; and [we will be] with you in the war.
And Ahab king of Israel saith unto Jehoshaphat king of Judah, `Dost thou go with me `to' Ramoth-Gilead?' And he saith to him, `As I -- so thou, and as thy people -- my people, even with thee in battle.'
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and `we will be' with thee in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
For Ahab, king of Israel, said to Jehoshaphat, king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he said, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, "Will you go with me to Ramoth Gilead?" He answered him, "I am as you are, and my people as your people. We will be with you in the war."
King Ahab of Israel said to King Jehoshaphat of Judah,“Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” He replied,“I will support you; my army is at your disposal and will support you in battle.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.
3 Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
5 Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi deg seieren."
7 Men Josjafat spurte: "Er det ikke en annen profet her som kan søke råd fra Herren?"
6 Kongen Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og mobiliserte hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
8 Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»
28 Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
1 Jehosafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg med Akab.
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange dyr til ære for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
29 Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
31 Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
4 Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
5 Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
6 Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'
10 Israels konge sa: «Å nei! Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd!»
11 Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
12 Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
13 Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
14 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: "Mika, skal vi dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal vi la være?" Mika svarte ham: "Dra opp og ha lykke til! Herren vil gi seieren i kongens hånd."
5 Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.
6 Joram lå nå i Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått i Ramot under kampen mot Hasael, kongen i Aram. Azarja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, fordi han var såret.
28 Han gikk sammen med Joram, Akabs sønn, for å kjempe mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
29 Kongen Joram returnerte for å bli helbredet i Jisreel fra sårene som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Achasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
19 Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
49 Josjafat bygde store skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri av sted, for skipene sviktet ved Esjon-Geber.
18 Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
17 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
20 Herren spurte: 'Hvem vil forføre Ahab, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Den ene sa ditt, den andre datt.
44 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, dro ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er Herrens vrede over deg."
11 Alle de andre profetene profeterte også og sa: 'Dra opp til Ramot-Gilead og ha framgang! Herren skal gi det i kongens hånd.'
21 Joram sa: "Spenn for!" De spente for vognen hans, og Joram, Israels konge, og Akasja, Juda-kongen, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jisreelittens, mark.
9 Israels konge og Jehosafat, Juda konge, satt der, kledd i kongelige klær, på tronen, ved inngangen til Samarias byport, og alle profetene profeterte foran dem.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
13 Da Jehu møtte Akasjas brødre, kongen av Juda, spurte han: 'Hvem er dere?' De svarte: 'Vi er Akasjas brødre. Vi er på vei for å hilse på kongens og dronningens sønner.'
16 Da sa han: 'Kom og se min nidkjærhet for Herren.' Så kjørte han videre med ham i vognen.
3 En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
35 Senere allierte Josjafat, Judas konge, seg med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig, og dette var en følge av hans handlinger.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: "Dra opp til Ramot-Gilead og ha lykke til! Herren vil gi den i kongens hånd."
17 Så rådførte Amasja seg med sitt råd og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
14 Så gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opprør mot Joram, som hadde vært på vakt med hele Israel mot Hazael, kongen i Aram, i Ramot-Gilead.