2 Kongebok 2:11
Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de fortsatte å gå og snakke, skjedde det at en ildvogn med ildhester kom fram og skilte dem fra hverandre; Elias ble tatt opp til himmelen med en virvelvind.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to ad, og Elia fór opp til himmelen i stormen.
As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.
Og det skede, der de gik flux og talede, see, da (kom der) en gloende Vogn og gloende Heste, og de gjorde Skilsmisse imellem dem begge; og Elias foer op ved en Storm til Himmelen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det et ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en stormvind.
And it happened, as they still went on and talked, that behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
Mens de gikk og snakket, kom en ildvogn med hester av ild og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en vogn og hester av ild som skilte dem fra hverandre, og Elia ble tatt opp til himmelen i en kraftig storm.
And it came to pass, as they still{H1980} went on,{H1980} and talked,{H1696} that, behold, [there appeared] a chariot{H7393} of fire,{H784} and horses{H5483} of fire,{H784} which parted{H6504} them both{H8147} asunder;{H996} and Elijah{H452} went up{H5927} by a whirlwind{H5591} into heaven.{H8064}
And it came to pass, as they still{H1980}{(H8800)} went on{H1980}{(H8802)}, and talked{H1696}{(H8763)}, that, behold, there appeared a chariot{H7393} of fire{H784}, and horses{H5483} of fire{H784}, and parted{H6504}{(H8686)} them both{H8147} asunder{H996}; and Elijah{H452} went up{H5927}{(H8799)} by a whirlwind{H5591} into heaven{H8064}.
And as they were goinge together, and he talked, there came a fyrie charet with horses of fyre, and parted the both asunder. And so wente Elias vp to heauen in the storme.
And as they went walking and talking, beholde, there appeared a charet of fire, and horses of fire, and did separate them twaine. So Eliiah went vp by a whirle winde into heauen.
And it fortuned, that as they went walking and talking: beholde, there appeared a charet of fyre, and horses of fyre, & parted them both a sunder, and Elias went vp through the whorle winde into heauen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it cometh to pass, they are going, going on and speaking, and lo, a chariot of fire, and horses of fire, and they separate between them both, and Elijah goeth up in a whirlwind, to the heavens.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, `there appeared' a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And while they went on their way, going on talking together, suddenly there were carriages and horses of fire separating them from one another and Elijah went up to heaven in a great wind.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, a chariot of fire and horses of fire separated them; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
As they were walking along and talking, suddenly a fiery chariot pulled by fiery horses appeared. They went between Elijah and Elisha, and Elijah went up to heaven in a windstorm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og da tiden kom for Herren til å ta Elia opp til himmelen i stormen, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
3 Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
5 Profetdisiplene som var i Jeriko kom bort til Elisja og sa: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Og han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
6 Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
7 Femti av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke borte, like ved Jordan, mens de to stod ved elvens bredd.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen, slo på vannet, og vannet delte seg til begge sider, slik at de to kunne gå over på tørr grunn.
9 Da de hadde krysset elven, sa Elia til Elisja: 'Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.' Elisja sa: 'La meg få en dobbel del av din ånd.'
10 Elia svarte: 'Det er en vanskelig ting du har bedt om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det; hvis ikke, får du det ikke.'
12 Elisja så det og ropte: 'Min far, min far! Israels vogner og ryttere!' Da han ikke lenger kunne se Elia, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
14 Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
16 De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
17 Elisha ba: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisha.
11 Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'
12 Elia svarte: 'Hvis jeg er en mann av Gud, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
13 Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
14 Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første kommandantene og deres femti menn. Men nå, vær så snill og spar mitt liv.'
15 Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
19 Så dro Elia derfra og fant Elisja, Saffats sønn, som var i ferd med å pløye med tolv par okser foran seg, og han pløyde med det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet profetens kappe over ham.
20 Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'
21 Så vendte han tilbake, tok paret med okser, slaktet dem, brukte plogredskapene til å koke kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.
44 På den syvende gangen sa tjeneren: 'Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet.' Så sa Elia: 'Gå opp og si til Akab: 'Spenne for vognen din og kom deg ned, så ikke regnet stenger deg inne.''
45 På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.
46 Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
16 Da sa han: 'Kom og se min nidkjærhet for Herren.' Så kjørte han videre med ham i vognen.
4 Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.
11 Herren sa: 'Gå ut og stå stille på fjellet foran Herren.' Og se, Herren kom forbi. En stor og sterk vind rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
13 Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
7 Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
9 Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
2 Herrens ord kom til ham, og det sa:
6 De fordelte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7 Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
20 Vakttårnet meldte: "Han kom til dem, men kommer ikke tilbake. Kjøringen ser ut som Jehu, Nimsi's sønn, for han kjører gal som en galning."
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'