2 Kongebok 5:18
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
But may the LORD forgive your servant in this one matter: When my master enters the temple of Rimmon to bow down, and he is leaning on my arm and I bow there also—when I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.'
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
(Anlangende) denne Sag, da ville Herren forlade din Tjener det, naar min Herre gaaer ind i Rimmons Huus at tilbede der, og han hælder sig til min Haand, og jeg nedbøier mig i Rimmons Huus; naar jeg (saa) nedbøier mig i Rimmons Huus, da ville Herren forlade din Tjener (det, som skeet er) i denne Sag.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
In this thing may the LORD pardon your servant, when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down in the house of Rimmon, may the LORD pardon your servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'
Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
That the LORDE maye be gracious vnto thy seruaunt, yf I worshippe in the house of Rimmon, wha my lorde goeth there in to ye house to worshippe, & leaneth vpon my hande.
Herein the Lorde bee mercifull vnto thy seruant, that when my master goeth into the house of Rimmon, to worship there, and leaneth on mine hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I doe bowe downe, I say, in the house of Rimmon, the Lord be mercifull vnto thy seruant in this point.
But herein the Lorde be mercyfull to thy seruaunt, that when my maister goeth into the house of Rimmon for to worship there, and leaneth on my hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I do bowe downe I say in the house of Rimmon, the Lorde be mercyfull vnto thy seruaunt because of this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, [that] when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
In this thing Yahweh pardon your servant: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Yahweh pardon your servant in this thing.
For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
But may your servant have the Lord's forgiveness for this one thing: when my master goes into the house of Rimmon for worship there, supported on my arm, and my head is bent in the house of Rimmon; when his head is bent in the house of Rimmon, may your servant have the Lord's forgiveness for this thing.
In this thing may Yahweh pardon your servan: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon. When I bow myself in the house of Rimmon, may Yahweh pardon your servant in this thing."
May the LORD forgive your servant for this one thing: When my master enters the temple of Rimmon to worship, and he leans on my arm and I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
10Men Elisha sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren.»
11Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
13Men tjenerne hans kom frem og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg, så skal du bli ren'?»
14Så gikk Na'aman ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble friskt som kjøttet til en ung gutt, og han ble ren.
15Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
16Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
17Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
19Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
20Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
1Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut på tokt og ført bort en ung pike fra Israel som tjente Na'amans kone.
3Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
4Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
5Da sa kongen av Aram: «Reis, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Han dro med ti talenter sølv, seks tusen gullmynter og ti festdrakter som gave.
6Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
23Na'aman sa: «Vær så snill, ta to talenter!» Han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker og ga dem til to av sine tjenere, sammen med to drakter. Og de bar dem foran Gehazi.
24Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
25Da han kom inn og stilte seg foran sin herre, spurte Elisha ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27Na'amans spedalskhet skal henge ved deg og din etterkommere for alltid.» Da gikk Gehazi ut fra hans nærvær, rammet av spedalskhet, hvit som snø.
19De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
20Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
31Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
25Men nå, tilgi meg min synd og kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.'
6Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
31da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
36Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
6La ditt øre være åpent og dine øyne se, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber dag og natt for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner deres synder, som vi, Israels barn, har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
24Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
20Da sa Herren: «Jeg har tilgitt, som du ba om.
27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
30Saul sa: 'Jeg har syndet. Men vis meg nå ære foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.'
13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.