1 Samuel 25:24
Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
She fell at his feet and said, "My lord, let the blame be on me alone. Please let your servant speak to you, and hear the words of your servant.
Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Og hun faldt for hans Fødder og sagde: (Hør) mig, min Herre! denne Misgjerning skal være min; og Kjære, lad din Tjenesteqvinde tale for dine Øren, og hør din Tjenesteqvindes Ord.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord.
And she fell at his feet and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be; and let your maidservant speak in your ears, and hear the words of your maidservant.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: La meg, min herre, ta på meg skylden! La din tjenestekvinne få snakke til deg, og lytt til dine tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
And she fell{H5307} at his feet,{H7272} and said,{H559} Upon me, my lord,{H113} upon me be the iniquity;{H5771} and let thy handmaid,{H519} I pray thee, speak{H1696} in thine ears,{H241} and hear{H8085} thou the words{H1697} of thy handmaid.{H589}
And fell{H5307}{(H8799)} at his feet{H7272}, and said{H559}{(H8799)}, Upon me, my lord{H113}, upon me let this iniquity{H5771} be: and let thine handmaid{H519}, I pray thee, speak{H1696}{(H8762)} in thine audience{H241}, and hear{H8085}{(H8798)} the words{H1697} of thine handmaid{H589}.
and fell at his fete, and sayde: Oh my lorde, let this trespace be myne, and let thy handmayde speake before thine eares, and heare the wordes of thy handmayden:
And fel at his feete, and sayd, Oh, my lord, I haue committed the iniquitie, and I pray thee, let thine handmayde speake to thee, and heare thou the wordes of thine handmayde.
And fell at his feete, and sayde: Let this iniquitie be counted myne my lord, and let thyne handmaide I praye thee speake in thyne audience, & heare the wordes of thy handmayd.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, [upon] me [let this] iniquity [be]: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
She fell at his feet, and said, On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
and falleth at his feet and saith, `On me, my lord, the iniquity; and let, I pray thee, thy handmaid speak in thine ear, and hear the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And falling at his feet she said, May the wrong be on me, my lord, on me: let your servant say a word to you, and give ear to the words of your servant.
She fell at his feet, and said, "On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
Falling at his feet, she said,“My lord, I accept all the guilt! But please let your female servant speak to you! Please listen to the words of your servant!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
41 Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
42 Abigail skyndte seg, steg opp på sitt esel, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte med Davids budbringere og ble hans hustru.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
31 da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33 'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
34 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
35 David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
36 Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
25 La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal. Som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.
26 'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27 Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
28 Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
20 Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
14 En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
15 «Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
17 Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
4 Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var hardhjertet og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs familie.
4 David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
22 Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
17 Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
19 De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
20 Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19 La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
16 Batseba bøyde seg for kongen, knelte foran ham, og kongen spurte: «Hva ønsker du?»
11 Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
16 Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
28 Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
22 Da falt Joab på bakken med ansiktet mot jorden, bøyde seg dypt og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har innfridd sin tjeners ønske.»
16 Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke. Hun sa: «Si det!»
17 Så han sa: «Si til kong Salomo at han ikke skal avvise deg, og å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone.»
13 Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'
8 Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.
26 'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
34 Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.