2 Samuelsbok 14:4
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
Kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet seg ned på jorden med ansiktet først, og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp meg, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
When the woman from Tekoa came to the king, she fell on her face to the ground, prostrated herself, and said, "Help, O king!"
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
Og den thekoitiske Qvinde talede til Kongen, og faldt ned til Jorden paa sit Ansigt og nedbøiede sig, og hun sagde: Frels, o Konge!
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og ga ham respekt og sa: "Hjelp meg, konge!"
And when the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
And whan the woman of Thecoa wolde speake with the kynge, she fell vpon hir face to the grounde, and worshipped, and sayde: Helpe me O kynge.
Then the woman of Tekoah spake vnto the king, & fel downe on her face to the ground, and did obeysance, and sayd, Helpe, O King.
And when the woman of Thekoa spake with the king, she fell on her face to the grounde, and did obeysaunce, and sayde: Helpe, O king.
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And the woman of Tekoah speaketh unto the king, and falleth on her face to the earth, and doth obeisance, and saith, `Save, O king.'
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And the woman of Tekoa came to the king, and falling on her face, gave him honour and said, Give me help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, "Help, O king!"
So the Tekoan woman went to the king. She bowed down with her face to the ground in deference to him and said,“Please help me, O king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
5Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
17Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
16Batseba bøyde seg for kongen, knelte foran ham, og kongen spurte: «Hva ønsker du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
20Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
14Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.
23Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
24Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
22Da falt Joab på bakken med ansiktet mot jorden, bøyde seg dypt og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har innfridd sin tjeners ønske.»
31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og utbrøt: «Måtte min herre kong David leve evig!»
41Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
23De fortalte kongen: «Profeten Natan er her.» Han kom inn for kongen og bøyde seg dypt for ham, ansiktet mot bakken.
18Batseba sa: «Godt, jeg vil snakke med kongen om deg.»
19Så gikk Batseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, og satte seg så på sin trone. Han stilte en trone for sin mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: 'Hør! Hør! Si til Joab at han skal komme hit, så vil jeg snakke med ham.'
17Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
26En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!"
10Rut bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du vil legge merke til meg som er en fremmed?'
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir, iført revne klær og med jord på hodet i sorg. Da han kom til David, kastet han seg ned på bakken.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
8Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
28Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
27Mellom føttene hennes sank han på kne, falt og lå. Der han sank på kne, falt han død om.
18Si til kongen og dronningen: Vær ydmyke, for kronen står nå ikke lenger på deres hoder, deres herlighet er borte.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
5Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.
13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
17Etter Jojadas død kom Judas ledere og bøyde seg for kongen, og han fulgte deres råd.
53Kong Salomo sendte bud og førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå til ditt hus.»
34Deretter gikk han inn, spiste og drakk. Han sa: "Ta dere av denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en kongedatter."
20Da reiste Job seg, rev sitt kappeflik og barberte hodet sitt. Så falt han til jorden og tilba.