2 Samuelsbok 18:28
Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!
Ahimaas ropte til kongen: "Alt vel!" Da falt han ned på ansiktet foran kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånd mot min herre kongen."
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaaz ropte til kongen: «Alt er vel.» Han falt ned for kongen med ansiktet i jorden og sa: «Velsignet være HERREN, din Gud, som har levert dem som gjorde opprør mot min herre kongen.»
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Then Ahimaaz called out to the king, 'All is well!' He bowed down with his face to the ground before the king and said, 'Praise be to the Lord your God! He has delivered up the men who raised their hands against my lord the king.'
Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
Og Ahimaaz raabte og sagde til Kongen: Fred! og bøiede sig ned for Kongen paa sit Ansigt til Jorden, og han sagde: Velsignet være Herren din Gud, som haver overantvordet de Mænd, som opløftede deres Haand mod min Herre Kongen!
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
And Ahimaaz called, and said to the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD your God, who has delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
And Ahimaaz{H290} called,{H7121} and said{H559} unto the king,{H4428} All is well.{H7965} And he bowed{H7812} himself before the king{H4428} with his face{H639} to the earth,{H776} and said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah{H3068} thy God,{H430} who hath delivered up{H5462} the men{H582} that lifted up{H5462} their hand{H3027} against my lord{H113} the king.{H4428}
And Ahimaaz{H290} called{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, All is well{H7965}. And he fell down{H7812}{(H8691)} to the earth{H776} upon his face{H639} before the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} thy God{H430}, which hath delivered up{H5462}{(H8765)} the men{H582} that lifted up{H5375}{(H8804)} their hand{H3027} against my lord{H113} the king{H4428}.
Ahimaas cryed, and sayde vnto ye kinge: Peace, and worshipped before the kynge vpon his face to the grounde, and sayde: Praised be the LORDE thy God, which hath geuen ouer ye men that lifte vp their handes agaynst my LORDE the kynge.
And Ahimaaz called, and sayde vnto the King, Peace be with thee: and he fell downe to the earth vpon his face before the King, and saide, Blessed be the Lorde thy God, who hath shut vp the men that lift vp their handes against my lorde the King.
And Ahimaaz called & said vnto ye king, peace be with thee: And he fell downe to the earth vpo his face before the king, and sayd: Blessed be the Lord thy God, which hath shut vp the me that lift vp their handes against my lorde the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed [be] the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahimaaz called, and said to the king, All is well. He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz calleth and saith unto the king, `Peace;' and he boweth himself to the king, on his face, to the earth, and saith, `Blessed `is' Jehovah thy God who hath shut up the men who lifted up their hand against my lord the king.'
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz, crying out to the king, said, It is well. And falling down before the king, with his face to the earth, he said, May the Lord your God be praised, who has given up the men who took up arms against my lord the king!
Ahimaaz called, and said to the king, "All is well." He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, "Blessed is Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king!"
Then Ahimaaz called out and said to the king,“Greetings!” He bowed down before the king with his face toward the ground and said,“May the LORD your God be praised because he has defeated the men who opposed my lord the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30 Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
31 Da kom kusjitten. Han sa: «De gode nyhetene til min herre kongen er at Herren har dømt deg fri i dag fra alle dem som reiste seg mot deg.»
32 Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
21 Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
22 Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: «Uansett hva som skjer, la meg også løpe etter kusjitten.»
23 Han svarte: «Hva som enn skjer, la meg løpe.» Joab sa: «Løp!» Så løp Ahima'as langs Jordan-sletten og kom foran kusjitten.
24 David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
25 Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
26 Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
27 Vakten sa: «Jeg tror den første løpestilen ligner Ahima'as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med gode nyheter.»
19 Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
22 Da falt Joab på bakken med ansiktet mot jorden, bøyde seg dypt og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har innfridd sin tjeners ønske.»
16 Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33 Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
8 Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
20 David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
4 Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
5 Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
21 Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'
17 Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
18 Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
36 Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
4 Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
27 Kongen sa også til presten Sadok: «Ser du? Gå tilbake til byen i fred. Din sønn Ahimaas og Jonatan, Abjatars sønn, kan dra tilbake sammen med deg.
27 Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
36 Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
15 Han sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han lovet,'
48 og sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sørget for at en av mine etterkommere sitter på min trone i dag, mens mine egne øyne ser det!'
14 Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'
38 Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i dag i Israel?'
32 Da David kom til toppen der han pleide å tilbe Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham. Han hadde revet sin kjortel i sorg og hadde jord på hodet.
20 Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
9 'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
32 Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
18 Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
30 Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
4 Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.
23 De fortalte kongen: «Profeten Natan er her.» Han kom inn for kongen og bøyde seg dypt for ham, ansiktet mot bakken.
23 Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'