2 Samuelsbok 24:23
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Kong Arauna ga kongen alt dette og sa: Måtte Herren din Gud ha velbehag i deg!
Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gav Araunah kongen, som en kongegave. Og han sa: «Må Herren din Gud ta imot deg.»
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen.' Og Arauna sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud se på deg med velvilje.'
Everything, O king, Araunah gives to the king." Araunah also said to the king, "May the Lord your God accept you."
Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
Den Konge Aravna gav Kongen alt det; og Aravna sagde til Kongen: Herren din Gud have Behagelighed til dig!
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, som en konge, ga Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud akseptere deg.»
All these things Araunah, as a king, gave to the king. And Araunah said to the king, May the LORD your God accept you.
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gir Arauna, "som en konge til en konge," og han sa til kongen: "Måtte Herren din Gud akseptere deg."
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gir min herre kongens tjener til kongen. Og Arauna sa: Måtte Herren din Gud bli tilfreds med ditt offer!
All this gaue Arafna vnto the kynge. And Arafna sayde vnto ye kynge: The LORDE thy God make the accepted vnto him.
(All these things did Araunah as a King giue vnto the King: and Araunah saide vnto the King, The Lord thy God be fauourable vnto thee)
All these thinges did Areuna as a king geue vnto the king, & said moreouer vnto the king: The Lorde thy God accept thee.
All these [things] did Araunah, [as] a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
all this, king, does Araunah give to the king. Araunah said to the king, Yahweh your God accept you.
the whole hath Araunah given, `as' a king to a king; and Araunah saith unto the king, `Jehovah thy God doth accept thee.'
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
All this does the servant of my lord the king give to the king. And Araunah said, May the Lord your God be pleased with your offering!
all this, king, does Araunah give to the king." Araunah said to the king, "May Yahweh your God accept you."
I, the servant of my lord the king, give it all to the king!” Araunah also told the king,“May the LORD your God show you favor!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Arauna.'
19David gikk da opp i overensstemmelse med Guds ord, slik Herren hadde befalt.
20Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: 'Hvorfor har kongen kommet til meg?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pestens herjinger kan stanses fra folket.'
22Arauna sa til David: 'La min herre kongen ta det og ofre hva han synes er godt. Se, her er okser til brennofferet og treskesleder og oksenes åk til ved.'
21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
22David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi det til meg for full pris, så vi kan stoppe pesten over folket.'
23Ornan sa til David: 'Ta det, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeplattformene til ved, og hveten til grødeofferet. Jeg gir deg alt dette.'
24Men kong David sa til Ornan: 'Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ofre for Herren noe som tilhører deg, eller ofre brennoffer som ikke koster meg noe.'
25David betalte Ornan seks hundre sjekler gull for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.
24Men kongen svarte Arauna: 'Nei, jeg vil kjøpe det fra deg for en pris; jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe.' Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sjekler sølv.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham ved jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
1David sa: «Dette er huset til Herren, det hellige stedet, og dette er alteret for brennoffer i Israel.»
20David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
18Herrens engel ba Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på terskelplassen til jebusitten Ornan.
19David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
19Offer for Gud er en sønderknust ånd; et nedbrutt og ydmykt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
11Kong David helliget nå også denne skatten til HERREN, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra de ulike folkene han hadde erobret.
22Denne steinen som jeg har reist som støtte, skal være Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg en tiendedel.
35David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
28Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
4Kongen og hele folket frembar brennoffer og fredsoffer i tilbedelse foran Herren.
4Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
9Folket gledet seg over deres frivillig givertid, for med et helt hjerte hadde de ofret frivillig til Herren. David, kongen, gledet seg også med stor glede.
10David priste Herren for øynene til hele forsamlingen, og David sa: 'Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.'
26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren,
16Herre, vår Gud, alt dette rike beløpet som vi har gjort rede til å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har behag i oppriktighet. Med et oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg med glede sett ditt folk, som er til stede her, villig gi deg offergaver.
62Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens ansikt.
47Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David og si: 'Måtte Gud gjøre Salomos navn mer ærefullt enn ditt navn og gjøre hans trone enda større enn din trone!' Da tilba kongen Gud på sitt leie
48og sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sørget for at en av mine etterkommere sitter på min trone i dag, mens mine egne øyne ser det!'
14Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
15Han sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han lovet,'
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.
26Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
29Da ofringen var avsluttet, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.
31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og utbrøt: «Måtte min herre kong David leve evig!»
26Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for evig, og gjør som du har sagt.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens krigsherrens navn.
12'Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre alternativer; velg en av dem, så vil jeg gjennomføre det mot deg.'
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
2Da reiste kong David seg og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, et sted for vår Guds føtter, og jeg planla å bygge det.'
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.