2 Krønikebok 20:18
Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham.
Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
Jehoshaphat bowed down with his face to the ground, and all the people of Judah and Jerusalem fell down in worship before the LORD.
Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
Da bøiede Josaphat sig med Ansigtet ned til Jorden, og al Juda og Indbyggerne i Jerusalem faldt ned for Herrens Ansigt at nedbøie sig for Herren.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground: and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell before the LORD, worshipping the LORD.
Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot bakken, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground, and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell before the LORD, worshiping the LORD.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground: and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell before the LORD, worshipping the LORD.
Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.
Josjafat bøyde seg ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Jehovah, worshipping Jehovah.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground: and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell before the LORD, worshipping the LORD.
The Iosaphat bowed him selfe wt his face to the earth, & all Iuda, & the inhabiters of Ierusalem fell before the LORDE, & worshipped the LORDE.
Then Iehoshaphat bowed downe with his face to the earth, and all Iudah and the inhabitants of Ierusalem fell downe before the Lord, worshipping the Lord.
And Iehosaphat bowed his face to the earth, and all Iuda and the inhabiters of Hierusalem fel before the Lord, worshipping the Lorde.
And Jehoshaphat bowed his head with [his] face to the ground: and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell before the LORD, worshipping the LORD.
Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Yahweh, worshipping Yahweh.
And Jehoshaphat boweth -- face to the earth -- and all Judah and the inhabitants of Jerusalem have fallen before Jehovah, to bow themselves to Jehovah.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Jehovah, worshipping Jehovah.
And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Jehovah, worshipping Jehovah.
Then Jehoshaphat went down with his face to the earth, and all Judah and the people of Jerusalem gave worship to the Lord, falling down before him.
Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Yahweh, worshipping Yahweh.
Jehoshaphat bowed down with his face toward the ground, and all the people of Judah and the residents of Jerusalem fell down before the LORD and worshiped him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.
4Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren.
5Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
6Han sa: «Herre, våre fedres Gud, er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle riker og nasjoner. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg.
10Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
29Da ofringen var avsluttet, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.
30Kong Hiskia og høvdingene sa så til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovpriste med glede, bøyde seg ned og tilbad.
20David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren,
20Da reiste Job seg, rev sitt kappeflik og barberte hodet sitt. Så falt han til jorden og tilba.
15Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
13Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.
19Levitter av kahatiternes og korahitternes barn reiste seg for å prise Herren Israels Gud med høy og sterk stemme.
20Tidlig neste morgen dro de ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat opp og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så vil dere være trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
6Esra priser Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, Amen', mens de løftet hendene i tilbedelse. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
20Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
26Den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, hvor de priste Herren. Derfor kalles dette stedet Beraka-dalen den dag i dag.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter og gikk til Herrens hus.
29Guds frykt kom over alle kongerikene på jorden da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
3Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
4Kongen og hele folket frembar brennoffer og fredsoffer i tilbedelse foran Herren.
8Moses bøyde seg ned til jorden og tilba.
17Etter Jojadas død kom Judas ledere og bøyde seg for kongen, og han fulgte deres råd.
3Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
5Herren stadfestet kongedømmet i hans hender. Hele Juda gav gaver til Jehosjafat, og han hadde stor rikdom og ære.
6Hans hjerte ble hevet i Herrens veier, og han fjernet de høyeste stedene og Asjera-pælene fra Juda.
31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
6Josva rev sønder klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodet.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
14Juda og brødrene hans kom til Josephs hus, hvor han ennå var. De kastet seg til jorden foran ham.
9Bøy dere for Herren i hans hellige prakt; skjelv for ham, hele jorden!
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
4Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
5Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele Israels menighet.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»